.jpg)
Smartlading er funksjonalitet som har blitt tilgjengelig hos flere og flere strømselskaper. Ideen er ganske enkel: Du kobler bilen til strømselskapet via deres nettløsning, så styrer strømselskapet når bilen skal lade.
Dette er som regel basert på strømpris, men i de fleste tilfeller kan du velge når bilen må være ferdig ladet, og overstyre smartladingsfunksjonen helt ved behov. Gulroten er at du bruker mindre penger ved å lade når strømmen er billigst.
Skagerak Energi har utviklet en slik smartladingsfunksjon. De er ikke en strømleverandør til privatmarkedet, men en kraftselskap. De tilbyr igjen sin løsning til strømselskaper. Så langt har Yve (Kraftriket og Polarkraft) tatt i bruk løsningen, som de tilbyr videre til sine kunder. Målet er å få på plass flere strømselskaper etter hvert.
Selger effekt i fleksibilitetsmarkeder
Det hele skal bli en stor plattform hvor Skagerak Energi kan selge fleksibilitet inn i nasjonale og lokale fleksibilitetsmarkeder som vil komme i løpet av de neste par årene. Kraftselskapet er en av flere aktører som jobber med slike løsninger til det norske markedet.
Om en mengde elbiler står koblet til hjemmelader har plattformen et samlet effektforbruk. Om det er behov for å justere effektforbruket i strømnettet kan plattformen tilby å redusere med en viss effekt. Dette er en ressurs Skagerak Energi kan selge.
I tillegg fungerer løsningen som en vanlig smartladingsfunksjon, som styrer lading etter strømpris og etter hvert de nye effekttariffene fra nettselskapene.
Den store forskjellen er at brukerne i tillegg til å lade når strømmen er billig også får en andel av det Skagerak Energi tjener på å selge fleksibilitet. Det får man tilbake som direkte utbetalinger. Skagerak Energi får en andel av fortjenesten.
Kan utsette investeringer og gi lavere nettleie
I det store bildet er dette en måte å utnytte store flåter av strømforbrukere på en mer effektiv måte. Det kan utsette investeringer i strømnettet, forklarer Pål Trygve Nilsen, leder for teknisk salg og elektrifisering i Skagerak Energi.
Det er ingenting som hindrer andre aktører, for eksempel Tibber, å gjøre det samme med sin smartladingsløsning, men det viktige er at man har en stor portefølje og dermed mye fleksibilitet å rutte med.
Akkurat nå er det elbiler det dreier seg om, men det ligger i kortene at andre ressurser i nettet kan inkluderes i fremtiden. Det kan for eksempel dreie seg om hjemmebatterier eller andre store batterier i nettet.
– Det er det store bildet vi ønsker å se på, og ikke bare dette med å tilby en prisoptimalisering for kunden. Den større sammenhengen er å bruke nettet vi har på en mer optimal måte, sier Nilsen.
Lader offshoreskip direkte fra vindturbin
Tilgang til 175.000 kunder
Avtalen med Yve gir tilgang til 175.000 kunder, og en del av disse har elbil. Løsningen er integrert i strømselskapets app, hvor kunden selv melder seg på om hun ønsker det. Fordelen er da at kunden ikke trenger å laste ned en egen app for denne tjenesten i tillegg.
Hva potensialet er i effekt er vanskelig å si sikkert, forklarer Nilsen. Det fordi folk har litt forskjellig bruksmønster med tanke på lading. Satt på spissen kan man tenke seg at alle kommer hjem klokken halv fem på ettermiddagen og setter bilen til lading med høy effekt. Om 300.000 elbiler hadde blitt satt til lading med 6 kilowatt samtidig, hadde det utgjort 1,8 gigawatt.
Slik er det åpenbart ikke i realiteten, men potensialet er at det kan oppleve skape effekttopper i nettet, særlig om folk i større grad velger å installere elbilladere med høy effekt hjemme.
– Men vi skal ikke dramatisere dette. Det er ikke sånn at Norge går i svar på grunn av at folk lader elbilene sine, sier Nilsen.
Nettet må være dimensjonert for toppene
Men realiteten er at strømnettet må være dimensjonert for toppene. Skal alle lade samtidig må nettet også håndtere det. Om ladingen spres utover unngår netteiere å måtte investere i økt overføringskapasitet. Den regningen ville til slutt havnet hos forbrukerne.
Ved å flate ut effekttoppene blir det mest lønnsomt for alle.
I dag er det effekt det dreier seg om, men i fremtiden kan det også være aktuelt å selge strøm tilbake til nettet, når bilene støtter V2G (vehicle to grid). Det kan også tenkes at det kan bli aktuelt å selge effektøkning på sikt, altså å sette flere biler til lading med høyere effekt for å bidra til å stabilisere frekvensen i nettet.
Easee klaget på den norske ladestandarden. Nå gir de opp
Varierende kvalitet på bilenes digitale tjenester
Hva som er mulig kommer an på bilprodusentenes utviklergrensesnitt (API-er). Her er det store forskjeller i dag.
– Vi håper det kommer en standard protokoll på dette. Vi ser store variasjoner i dag. Noen store bilprodusenter sliter med dårlig stabilitet på sine API-er, mens andre er veldig stabile, sier Nilsen.
Han ønsker ikke å utdype hvem han mener er gode og dårlige her, men sier at han håper flere kommer opp på et høyt nivå.
Skagerak Energi baserer sin løsning på teknologi fra nederlandske Jedlix, hvor de nylig gikk inn med en eierpost. Noe av utviklingen skjer i Porsgrunn, og noe i Nederland. Avtalene om bruk av bilprodusentenes API-er administreres av Jedlix, og Skagerak Energi utvikler løsningen ut fra dette.
Samarbeidet med Jedlix startet i 2020, da Skagerak Energi lanserte smartlading via Jedlix-appen og betalte tilbake 10 øre per kilowattime. Slik fungerer det fortsatt i plattformen.
– De tiøringene har simulert en inntjening, for å få kunder på plattformen og at de skal se at det blir en reell inntekt utover besparelsen det er å lade billigere. På sikt vil tiøringene erstattes av reell inntekt fra fleksibilitetsmarkedene, sier Nilsen.
Det er en vinn-vinn-situasjon for alle involverte, mener han. De skaper verdi ved å utnytte ressursene bedre, til gode for både kundene og for samfunnet.
– Positivt med flere tilbydere
Selv om mange strømselskaper tilbyr smartlading er det i praksis ikke så mange forskjellige plattformer i markedet. Foruten Tibber, tilbyr også blant annet Fjordkraft og Gudbrandsdal Energi sine kunder en slik tjeneste.
Disse benytter en plattform fra norske Enode, som igjen åpner for at kundene til begge strømselskapene kan inngå i en felles effektressurs som kan tilbys i fleksibilitetsmarkedene.
– Vi er innstilt på at Enode skal få opp dette. Det ligger et stort potensial i at Enode har samlet så mange biler, sier Marius Røed Sveipe, daglig leder i Gudbrandsdal Energi.
Det er positivt at det er flere tilbydere i markedet, og det er samfunnsøkonomisk bra med konkurranse mellom flere plattformer, som Enodes og Skagerak Energis plattformer, mener Sveipe.
Sveipe forteller at selskapet hans i dag jobber med løsninger internt for å justere ladingen innenfor kapasitetsledd med tanke på den nye nettleiemodellen som kommer over nyttår. Tanken er at de skal hjelpe kundene til å holde seg under neste kapasitetsledd, og unngå høyere nettleie.
Det krever en frittstående måler i sikringsskapet, tilsvarende Tibber Pulse, som er koblet til strømmålerens HAN-port. Det er Enodes løsning som åpner for styring av ladingen, mens Gudbrandsdal Energi selv utvikler løsningen for å styre mot rett kapasitetsledd.
Enode: – Helt avgjørende for å håndtere svingninger
Henrik Langeland, administrerende direktør i Enode sier at de utvikler digital infrastruktur for tilkobling av alle typer enheter som bruker energi. Han kaller det et «operativsystem for alt som bruker strøm, for eksempel elbiler», som lar strømselskapene lage energistyringssystemer, som smartlading.
– Elbiler er en viktig type last av flere årsaker. Det er en fordel å aggregere opp så mye som mulig. Vi gjør aggregeringen for kundene våre (strømselskapene, red.anm.) og lar det være opp til dem hvordan fleksibiliteten skal benyttes, sier Langeland.
I det store bildet er dette noe som blir helt avgjørende for å kunne håndtere økte svingninger i strømnettet. For Fjordkraft og Gudbrandsdal Energi er det for eksempel mulig å slå sammen sine laster og tilby det samlet i ulike fleksibilitetsmarkeder.
Ettersom Enode er teknologileverandøren, er det opp til kundene å bestemme hvordan de velger å utforme tilbudet. Det er for eksempel ikke sikkert at alle vil tilby kundene penger tilbake for fleksibiliteten.
Belønner kunder med halv pris på elbillading
Langeland viser til en av kundene deres i Storbritannia som belønner kunder som smartlader med å gi halv pris på strømmen som går til elbillading.
– Det er en del av fremtidens energisystem at ting snakker sammen og kan utnyttes på en smartere måte. Det er vanskelig å lage slike løsninger, men det er bra at det er flere som prøver seg. Det er stort behov for ingeniører til å løse utfordringene vi står overfor, sier han.
Langeland mener det overordnet er nordiske aktører som er i førersetet i dag, og at utbredelsen av elbiler er en viktig driver. Norge er i posisjon til å være ledende i teknologiutviklingen. Han mener Tibber er et godt eksempel på en pioner på dette området.
– Det er ingen som kan levere det Enode leverer i dag. Den posisjonen skal vi beholde ved å fortsette å utvikle oss raskt, sier Langeland.
Mener det er problematisk med kommuner som sier ja til ny industri og nei til ny kraft
