Slik blir første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen på Utsirahøyden. (Bilde: Statoil)

JOHAN SVERDRUP/ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Dropper elektrifisering av hele Utsirahøyden

Konseptvalget er tatt for Johan Sverdrup.

Johan Sverdrup-feltet

  • Oljefeltet Johan Sverdrup ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 140 kilometer vest for Stavanger.
  • Produksjonsstart er estimert til slutten av 2019 og feltet har en produksjonshorisont til 2050.
  • Tidlig i 2013 ble det bestemt at feltet skal bygges ut i faser. Første fase er etablering av et feltsenter med fire plattformer.
  • Feltet består av de tre lisensene PL 265, PL 501 og PL502.
  • I PL 501 er rettighetshavere Lundin Norway (operatør - 40 %), Statoil (40 %), Maersk Oil (20 %).
  • I PL 265 er rettighetshavere Statoil (operatør - 40 %), Petoro (30 %), Det norske oljeselskap (20 %), Lundin Norway (10 %).
  • I PL 502 er rettighetshavere Statoil (operatør - 44,44 %), Petoro (33,33 %), Det norske oljeselskap (22,22 %).

I dag offentliggjorde Statoil konseptvalget for Johan Sverdrup-feltet.

Her kommer det frem at det foreløpig ikke blir en elektrifisering av hele Utsirahøyden.

Derimot kommer Statoil til å gå for en løsning som kun vil elektrifisere første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen med en 80 MW-kabel fra Kårstø.

Dette betyr at de tre andre feltene på Utsirahøyden - Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen - vil få sin kraft fra gassturbiner, enn så lenge. Dette til tross for at Stortinget, både i utbyggingsplaner, og i ettertid tydelig har etterspurt en områdeløsning for hele Utsirahøyden-området.

Tidlig 2015

Siden før jul har elektrifisering av Utsirahøyden vært en opphetet debatt som i går eskalerte i Stortinget, der verken olje- og energiminister Tord Lien eller klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft svarte direkte på stortingsrepresentantenes spørsmål om saken.

Ifølge Statoil, som meldte om konseptvalget for Sverdrup i dag tidlig, vil Sverdrups første fase forsynes med kraft fra land med omformer på Kårstø som leverer likestrøm til omformer på stigerørsplattformen.

– Som en del av Plan for utbygging og drift, planlagt levert tidlig i 2015, vil alternative kraftløsninger for fremtidige faser beskrives. Ett av alternativene er kraft fra land til hele Utsirahøyden basert på oppdaterte beregninger for kraftbehov, skriver Statoil i meldingen.

– Velges dette alternativet vil det kunne gi en samlet reduksjon av CO2-utslippene på  mer enn 90 prosent fra hele området, sier Øivind Reinertsen, direktør Johan Sverdrup-feltet i meldingen.

Teknisk Ukeblad kommer tilbake med mer om selve konseptvalget om kort tid.

Les også: Bakgrunn: Dragkampen om kraft fra land

Bellona: 5,5 milliarder

Ifølge Bellona, som hevder at de kjenner til Statoils vurderinger, vil løsningen de nå går for koste 5,5 milliarder kroner, og vil gi en utslippsreduksjon på 11,6 millioner tonn CO2.  Kostnadene her er også i tråd med hva Teknisk Ukeblad kjenner til gjennom kilder.

– Statoil vil vente med investeringsbeslutning til 2017. Først da vil de bestemme seg for om de skal elektrifisere ytterligere. Alternativet er da å legge en ny kabel i forbindelse med utbyggingen av fase 2 på Johan Sverdrup i 2022. En slik kabel på 122 MW er anslått å koste 7 milliarder mindre enn HUB-løsningen som kunne ha elektrifisert hele Utsira flere år tidligere, skriver Bellona i en melding.

Les også: Stortinget kan tvinge frem elektrifisering av hele Utsirahøyden

Utsatt

Konseptvalget for Johan Sverdrup skulle etter planen vært offentliggjort i 2013.

20. desember meldte imidlertid partnerne at beslutningen skulle tas tidlig i 2014.

– Det handler om å få de siste avklaringene på plass og gi anledning til en god behandling i de enkelte selskapene. Samtidig er det enighet i partnerskapet om å tildele kontrakt for forprosjektering snarest mulig slik at vi opprettholder fremdriften, sa Øivind Reinertsen, direktør for Johan Sverdrup-feltet i meldingen.

Flere kilder pekte på at forsinkelsen blant annet skyldtes uenighet om UHPH-prosjektet, som kunne forsyne hele Utsirahøyden med kraft fra land.

17. desember, tre dager før utsettelsen ble offentliggjort, presenterte Statoil en alternativ strømløsning for myndighetene, fremgår det av postlistene til Oljedirektoratet.

Les også: Statoil: Vi er forsinket, rett og slett

Flere spørsmål besvart

Johan Sverdrup-feltet består av lisensene PL 265, PL 501 og PL502. Statoil er operatør for planleggingsfasen av utbyggingen.

På forhånd har det blitt knyttet stor spenning til plattformløsning, transportløsning for oljen, kraftpakken og operatørspørsmålet for feltet.

Offentliggjøringen i dag gir noen flere svar på spørsmålene rundt dette - noe Teknisk Ukeblad kommer tilbake til om kort tid.

Johan Sverdrup kart
Offentliggjøringen i dag gir noen flere svar på spørsmålene rundt dette - noe Teknisk Ukeblad kommer tilbake til om kort tid.Johan Sverdrup kart statoil

Les også: Derfor kan Johan Sverdrup glippe for Statoil

Kostnader

Det norske anslår at investeringene i Johan Sverdrup vil ligge på 100-130 milliarder kroner for den første delen av utbyggingen. Statoil anslår at det vil ligge på mellom 100 og 120 milliarder kroner.

Ressursestimatet for hele feltet er mellom 1,8 og 2,9 milliarder fat oljeekvivalenter.

Partnerne planlegger å få behandlet en plan for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet i løpet av Stortingets vårsesjon i 2015.

Planlagt produksjonsstart er 2019.

Teknisk Ukeblad kommer med mer om Johan Sverdrup-konseptvalget.

Les også:

Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet

Statoil benekter forsinkelser og uenigheter i Sverdrup-lisensen

De 10 største oljefunnene etter år 2000