.jpg){kind=small}
Gründer Marcus Rolandsen hadde en plan om å selge drivstoff fremstilt med GTL-teknologi (Gas to Liquid) i Norge gjennom selskapet Ecofuel.
Han mener staten veltet planene da de påla selskapet hans miljøavgifter på drivstoffet EcoPar og krevde over 22 millioner kroner fra drivstoffgründerne.
Kort fortalt tapte staten i to rettsinstanser og måtte oppheve vedtaket. Men drivstoffselskapet var i flere år lammet av tvistene og er nå oppløst.
Gründerselskapet krevde 950 millioner kroner i erstatning fra staten etter avgiftskrangelen. Nå har de tapt erstatningssaken i to rettsinstanser.
Nylig forkastet Borgarting lagmannsrett anken.
- Les også: Slik produseres GTL
Sammenliknet seg med Tesla
Bakgrunnen for erstatningskravet er at drivstoffgründerne mener staten er ansvarlig for selskapets tap.
De mener staten var ute etter å straffe selskapet og viste blant annet til kravet på 22 millioner kroner, samt at staten gikk til namsmannen for å drive inn pengene med tvang, samt at staten sendte konkursvarsel til selskapet.
«Uten avgiftsvedtaket er det sannsynlig at etterspørselen av EcoPar ville skutt i været», hevdet selskapet og sammenliknet grunnlaget for veksten med Tesla.
På bakgrunn av sensivitetsanalyser fra konsulenter i EY hevdet Ecofuel at de kunne hatt inntekter på mellom 387 millioner kroner og 1 milliard kroner.
Staten mente de ikke hadde ansvar, og dernest at tapet ikke var sannsynliggjort. Regnestykkene kunne «best beskrives som eventyrlig».
- Besynderlig og spesiell
7. mars avviste Borgarting lagmannsrett gründerselskapets anke.
– Vi finner dommen besynderlig og spesiell, mener Rolandsen.
– Når vi som selskap etter statens syn mistolket reglene, var det ingen formildende omstendigheter og vi ble ilagt tilleggsstraff. Når staten derimot gjør feil og baserer vedtak på Wikipedia, mener Borgarting lagmannsrett at staten skal frifinnes helt for feilaktig tolkning av sine egne regler uten ytterligere kompensasjon. Konsekvensen er at vi privat og som selskap må lide et betydelig økonomisk tap basert på statens feiltolkning, skriver han.
Han har tidligere vist til at Toll- og avgiftsdirektoratet skal ha brukt Wikipedia som kilde for å støtte konklusjonen om at GTL-drivstoffet de solgte er en mineralolje og må avgiftsbelegges.
Rolandsen vurderer nå muligheten for å anke dommen.
– Etter vårt syn egner saken seg for Høyesterett og vi vurderer i disse dager de juridiske og finansielle mulighetene vi har for å anke dommen dit.
Ville konkurrere med Statoil
– Kongstanken var å produsere drivstoffet i Norge, siden vi har mye naturgass og biogass. Vi hadde masse drømmer, og så for oss at EcoFuel skulle være en konkurrent til Statoil, sa Rolandsen til Teknisk Ukeblad i 2012.
Da Ecofuel startet, mente de at de var innenfor kategorien alternativt drivstoff, og at de skulle fritas for avgifter.
Miljøvennlig eller ikke?
GTL-drivstoff kan brukes på alle dieselbiler, men gir i motsetning til diesel langt lavere NOX-utslipp.
Gründeren og staten har tidligere vært uenige om hvor miljøvennlig GTL-drivstoffet virkelig er.
NTNU-professor Edd Anders Blekkan, som staten brukte som sakkyndig i avgiftssaken, mente i retten at drivstoffet i et livsløpsperspektiv neppe hadde særlig stor positiv miljøeffekt, i alle fall var effekten usikker. Staten tapte avgiftssaken.
– Korrekt konklusjon
Statens prosessfullmektig sier følgende om beslutningen i erstatningssaken.
– Denne side mener lagmannsretten har kommet til en korrekt konklusjon. Utover det har denne side ingen kommentar, skriver advokat Henrik E. Kolderup hos Regjeringsadvokaten.
