ENERGI

DNV-rapport: Verden styrer mot 2,2 grader oppvarming

I årets utgave av Energy Transition Outlook har DNV kommet fram til at FNs klimamål om 1,5 graders oppvarming sannsynligvis ikke vil nås og global oppvarming vil være på 2,2 grader i 2100.

Konsernsjef Remi Eriksen presenterer torsdag 13. oktober Energy Transition Outlook for 2022, som tegner et dystert bilde med tanke på stans av klimaendringene.
Konsernsjef Remi Eriksen presenterer torsdag 13. oktober Energy Transition Outlook for 2022, som tegner et dystert bilde med tanke på stans av klimaendringene. Foto: Mona Strande (arkiv)
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

I denne utgaven av Energy Transition Outlook har DNV både en analyse av situasjonen i 20250 samt anbefalinger til hvordan klimamålene kan nås, et veikart: «The Pathway to Net Zero Emissions». Inkludert i det lange blikket, er også et mer kortsiktig løp mot 2030.

Rapporten legges fram i København torsdag 13. oktober av DNVs konsernsjef Remi Eriksen og Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling.

I et intervju med TU i forkant av lanseringen, prøver de å være optimister og peke på muligheter.

– Vi kan klare 2-gradersmålet. Det er mulig, men ikke mest sannsynlig. Det går mot 2,2 grader i 2100, sier Remi Eriksen. 

Etter hvert som tida går og utslippene ikke reduseres dramatisk, blir tidsvinduet mindre og mindre. Det betyr at vi sannsynligvis kan se langt etter det enda mer ambisiøse målet om 1,5 grader. 

Grafen viser den mest sannsynlige utviklingen for global oppvarming med 2,2 grader i 2100.
Grafen viser den mest sannsynlige utviklingen for global oppvarming med 2,2 grader i 2100. Illustrasjon: DNV

– Vi må i så fall bruke hele verktøykassa med forbud påbud, incentiver, avgifter og energieffektivitetstandarder, sier Eriksen.

Handlingskraft

Han sier at det vil kreve modige politiske valg.

– Manglende politisk handlekraft er hovedproblemet. Vi vet hvor løsningene ligger. Vi vet det er innen vind, sol, karbonfangst og lagring, hydrogen og ammoniakk, bioenergi og batterier. Vi har brikkene, men må legge et puslespill som gir det energisystemet vi ønsker, sier Eriksen.

Pris på CO2-utslipp må også opp. En trinnvis og kraftig økning er påkrevet, men varslet og planlagt for å gi forutsigbarhet og tid til omstilling. Litt av problemet er at politikere lever på nåde fra dem som stemmer hvert fjerde år. Eriksen påpeker at investeringer i dag kommer til nytte også for framtidige generasjoner.

– En oppvarming på 2,2 grader har enorme kostnader i framtida, sier Eriksen. 

Krigen i Ukraina har satt fart i planer for omstilling fra olje, kull og gass til fornybar i Europa. På kort sikt stiger utslippene, for så å skyte fart når sol, vind og bio overtar. Bilde: Tore Stensvold

Det er ikke gratis å bygge ut fornybare teknologier, men investeringene har en oppside. Elektrifisering har en betydelig effektivitetsgevinst samtidig med at kostnadene ved fornybar energi synker. Det betyr at alle land vil bruke langt mindre på energi som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2050.

– Det betyr rom for raskere handling, sier Alvik.

Krigseffekt

Russlands krig mot Ukraina og kutt i gassforsyningen via Nord Stream 1 og 2, har gitt et skudd for baugen i Europa. Utslippene har gått opp. Gass er erstattet av olje og kull.

DNV påpeker at sårbarheten har fått EU til å beslutte raskere omstilling til fornybar energi på bekostning av gass.

– Det betyr ett skritt tilbake de neste to årene, etterfulgt av to skritt framover. Krigen har stimulert overgangen med Repower EU. Det er mye politisk vilje og økonomisk løftekraft, poengterer Eriksen.

Han ser lysglimt også i USA der president Joe Biden fikk igjennom en større miljø- og klimapakke, pakket inn i Inflation Reduction Act.

Alvik understreker at energisikkerhet best oppnås ved å ha full kontroll på ressursene. Det betyr fornybar energi som vind, sol, vannkraft og bioenergi produsert lokalt.

– Det sikreste er den kraften du har selv. Kina vil ikke klare det på olje og gass, men med fornybar energi vil landet være selvforsynt, påpeker Alvik.

Sol og vind

Modellene DNV bruker viser at verden i 2050 vil ha en energimiks som så vidt bikker over 50 prosent fornybar energi. Solenergi og vind vil øke med henholdsvis 20- og 10-gangeren fram mot 2050.  Sol vil stå for 38 prosent og vind 31 prosent av el-produksjonen i 2050.

Bruk av fossilt brennstoff til å produsere strøm vil reduseres fra dagens 59 prosent til 12 prosent i 2050. Det vil bli erstattet av sol og vind som er billigst og vil bli viktigere i energimiksen. DNV mener også at energien må styres og utnyttes bedre når den er tilgjengelig. Det vil for eksempel si at biler lades om dagen når sola skinner. I tillegg vil batterier brukes som energibank, mens overskuddskraft fra vind kan brukes til å produsere hydrogen og ammoniakk. CO2 må også tas ut av lufta om vi skal komme ned i netto null i 2050.

Kjernekraft vil ha liten betydning i det store bildet, men vil være viktig som balansekraft ettersom vind og sol er variable kraftkilder. 

Les også

– Det er for dyrt og tar for lang tid å bygge ut kjernekraft. Små, modulære kjernekraftreaktorer kommer nok, men endrer ikke konkurransesituasjonen i tilstrekkelig grad, sier Eriksen.

Åtte prosent i året

Skal målet om netto nullutslipp nås innen 2050, kreves det åtte prosent utslippskutt hvert år framover. Til det kreves politiske beslutninger og handlekraft som det så langt har vært for lite av. Det finnes heller ikke andre arenaer å ta viktige internasjonale beslutninger på enn FN og COP-apparatet (COP – Conference of the Parties, som årlig følger opp klimakonvensjonen fra Kyoto i 1997). 

To-gradersmålet ble lansert i 2015 i Paris under COP21. Alle landene forpliktet seg til å reduserer sine utslipp og rapportere inn sine mål. Global oppvarming skulle holdes «godt under» 2 grader i 2050, målt mot førindustriell tid. Målet er forsterket til 1,5 grader, mens utslippene ikke har fulgt etter nedover. Utslippsmålet på 1,5 grader passeres allerede i 2029.

Neste klimatoppmøte, COP 27, er i Egypt fra 6.-18. november. Dersom utslippsmålene og netto null fra 2050 oppnås, kreves det utslipps kutt på åtte prosent hvert år.  Det kan holde hardt. Da korona-pandemien satte ned farten på økonomi, transport og reising, gikk utslippene ned. Nå er den tilbake på nivået fra 2019.

Energisparing er alltid et lønnsomt alternativ på flere områder. Som mange har påpekt: Den billigste energien er den du ikke trenger å produsere eller bruke.

El-effektivitet

Det meste effektive virkemiddelet DNV peker på er at alt som kan elektrifiseres, blir elektrisk, at utbygging av fornybar energi steppes opp og at kraftnett bygges ut i stort tempo. Det vil kreve investeringer i størrelsesorden 700 milliarder nå til 1000 milliarder dollar i 2030. I hovedsak er kraftnettene offentlig eide. Det betyr politiske beslutninger og bevilgning av store summer.

El-bilandelen er langt mer energieffektive enn fossilbiler. Energitapet fra fossilt drivstoff er over 50 prosent, mens el-biler har nesten 100 prosent energiutnyttelse. El-bilandelen vil øke og utgjøre 2/3 av bilparken. i 2050
El-bilandelen er langt mer energieffektive enn fossilbiler. Energitapet fra fossilt drivstoff er over 50 prosent, mens el-biler har nesten 100 prosent energiutnyttelse. El-bilandelen vil øke og utgjøre 2/3 av bilparken. i 2050 Illustrasjon: DNV

Elektrifisering fortsetter i stor fart, ifølge ETO, fra dagens nivå på 27 PWh/år til 62 PWh/år i  2050  (Petawattimer per år= PWh/år, dvs. 1012 kWh). Den raske elektrifiseringen fører til enorme energieffektivitetsgevinster i kraftproduksjon og sluttbruk. Et eksempel er el-biler målt mot fossilbiler.

Noen land og sektorer må gå foran. Det kan ikke ventes at lavinntektsnasjoner, det som tidlige ble kalt u-land, tar den tyngste børen.

Elektrifisering er nøkkel i energiomstilling. Det vil kreve enorme investeringer i kraftnett hvert år framover, stigende til helt opp i 1000 dollar årlig rundt 2030. Bilde: Tor Oddvar Hansen

– Lavinntektsland har ikke den nødvendige løftekraften. Vi må modne teknologien og få ned kostnader på omstilling. Høyinntekstland må ligge 10 år foran, det vil si komme til netto null i 2040, sier Alvik.

Av sektorer peker DNV på bygninger, industri og transport som må elektrifiseres. Shipping og luftfart, som til sammen står for ca. 6-7 prosent av klimagassutslippene, vil trenger mer tid ettersom fossilt drivstoff ikke kan erstattes av batterier, og hydrogenprodukter for lange avstander trenger tid og investeringer for å utvikles.

Han tror det vil bli en kjempediskusjon på COP27 i Egypt om finansiering og hvem som skal ta byrdene med å betale for skaden fra klimaendring, som flomrammede Pakistan.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.