Enkelte fag ved ingeniørutdanningene hadde opp mot 50 prosent stryk i 2012. (Bilde: Mathias Klingenberg)

STRYK PÅ INGENIØRUTDANNINGENE

Disse fagene stryker teknologene i

I mange fag stryker en tredjedel av studentene.

Teknisk Ukeblad har hentet ut tall for strykprosent for de naturvitenskapelige fakultene på universitenene i Norge. Tallene kommer fra Database for høyere utdanning, og nedover lister vi opp fagene med høyest strykprosent på de ulike institusjonene.

44 prosent stryk

Ett av fagene med høy strykprosent er "Digital og analog elektronikk" ved Universitetet i Stavanger.

Her var det hele 44 prosent av studentene som strøk i 2012, mot 27 prosent i 2011.

– Flere studenter sier til meg at de ikke greier å sette av mye tid som de bør. Det er dyrt å leve i Stavanger og de er avhengige av å jobbe ved siden av studiet. Jeg merker også at de er mindre nysgjerrige på fagene og har lite lyst til å lære dem ordentlig, sier Morten Tengesdal ved Institutt for data og elektroteknikk ved Universitetet i Stavanger.

Han har ansvar for faget Digital og analog elektronikk.

Bruker for lite tid

Tengesdal sier at faget også inneholder teoriøvinger og laboratoriearbeid. Til sammen skal studentene bruke 15 timer i uka på faget som har ti studiepoeng.

– Jeg presenter studentene for et detaljert budsjett for tidsbruk i alle deler av faget. Jeg oppfordrer dem også til å føre timeliste og si fra hvis de bruker mer enn jeg har lagt til grunn.

Til Tengesdals forundring har det aldri vært noen tilbakemeldinger fra studenter på tidsbruken i dette faget.

– Konklusjonen min er at mange langt i fra jobber med faget.

Les også: Dette er toppstudentenes utstillingsvindu

Fag med mest stryk, NTNU

Ingeniørvitenskap

EmnekodeEmnenavn201020112012
TMM4112-1Maskindeler36,535,848,1
TMR4195-1Havkonstruksjoner24,31425,6
TMR4182-1Marin dynamikk19,622,627,1
TBA4275-1Dynamisk respons på uregelmessige laster18,82514,3
TMR4235-1Sjøbelastningsstatistikk9,521,27,5

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk

MA0003-1Brukerkurs i matematikk for informatikere39,22850
MA0301-1Elementær diskret matematikk25,234,636,6
MA6101-1Grunnkurs i analyse I251930,8
TMA4105-1Matematikk 213,321,928,8
IT1101-1Informatikk basisfag23,814,128,6
TDT4120-1Algoritmer og datastrukturer20,424,423,5
MA0001-1Brukerkurs i matematikk A33,32720,4
IT1103-1Programmering, grunnkurs11,615,419,7
TMA4135-1Matematikk 4D40,935,719,4
ST6201-1Statistiske metoder71,428,614,3
ST1201-1Statistiske metoder52,23012,5
TMA4122-1Matematikk 4M2025,811,6
TMA4130-1Matematikk 4N26,228,38,9

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

TKJ4135-1Organisk syntese, videregående kurs33,311,850
FY1003-1Elektrisitet og magnetisme30,924,426,7
TBT4110-1Mikrobiologi9,88,527,5
TKJ4180-1Fysikalsk organisk kjemi304518,8

Vil ha heltidsstudenten

Øyvind Berdal, leder for Norsk studentorganisasjon, arbeider for at studenter skal ha muligheten til å være heltidsstudenter.

– Slik kan studenten hengi seg og sin tid fullstendig til studiene og på den måten å få et bedre læringsutbytte. Dagens situasjon tvinger studenten til å arbeide deltid for å i det hele tatt ha råd til husleia fordi studiestøtten ikke strekke til.

Derfor ønsker NSO at studiestøtten heves til 1,5 G eller 123 000 i året for å gjøre det mulig å være heltidsstudent. Per i dag får studenter lån og stipend på 1,1 G, eller 92500 kroner i året, bare 10 000 mer enn folketrygden.

Les også: Nå skal færre studenter få toppkarakter

For få dyktige søkere

Faget til foreleseren Morten Tengesdal handler om konstruksjon av små datamaskiner, og han har undervist i det siden 1990-tallet.

– I først halvdel av 90-tallet hadde jeg nær dobbelt så mange studenter i dette faget som på 2000-tallet og strykprosenten lå på 5-6 prosent, mot typisk 30 prosent på 2000-tallet, sier Tengesdal ved UiS.

Han sier rekrutteringen til elektrostudiet gikk kraftig ned på slutten av 90-tallet, på lik linje med andre utdanningsinstitusjoner.  

– Som en konsekvens av det var opptakskravene veldig lave. Et stort antall studenter hadde bare 2 eller 3 i fysikk og matematikk fra videregående skole.

Nedprioritert mattekunnskap

– Med lave kunnskaper til realfag ble mange av de første fagene på ingeniørstudiene ofte en repetisjon av stoffet fra videregående. Det kunne dessverre føre til at ikke ble nok tid til det mer avanserte pensum senere i ingeniørstudiet, sier Tengesdal.

Han sier at disse disse elevene sliter gjennom hele studiet, mens dem som har middels resultat fra videregående skole ofte får en ny giv og går ut med gode resultater.

Tengesdal håper at fokuset på realfag og ingeniørmangel de siste årene vil føre til økte søkertall for ingeniørutdanningene.

Les også: Mer enn halvparten fikk A eller B

Universitet i Bergen, Det  matematisk-naturvitenskapelige fakultet

EmnekodeEmnenavn201020112012
MAT236-0Fourieranalyse-2533,3
MAT212-0Funksjoner av flere variable15,61931,2
MAT111-0Grunnkurs i matematikk I2122,626,9
PHYS201-0Kvantemekanikk27,311,125
PHYS115-0Kvantefysikk og statistisk mekanikk14,87,422,2
PTEK202-0Fluidmekanikk og varmeoverføring13,218,215,9
KJEM220-0Molekylmodellering41,737,514,3

Universitet i Tromsø, det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

KJE-1005-1Termodynamikk og kinetikk2522,280
KJE-3301-1Organisk kjemi 2602566,7
MAT-1005-1Diskret matematikk 130,224,750
MS525-AMåle- og kontrollteknikk36,826,748,3
KJE-1002-1Organisk kjemi52,150,741,9
MS535-ANavigasjon 236,411,140
PG403-AMekanikk36,128,639,1
KJE-1001-1Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi20,821,139,3
DS110-AMatematikk 321,226,336,4

Travel hverdag

Sigmund Selberg, professor og instituttleder ved Institutt for matematiske fag ved NTNU sier at studentene ofte har mange tunge fag i løpet av et semester. Det kan være en av mange faktorer til hvorfor de stryker.

– For eksempel er faget Matematikk 4d i det samme semesteret som flere andre krevende fag som studentene føler kanskje er mer relevante for deres studie. Det er ikke utenkelig at matematikken blir nedprioritert i en travel studiehverdag. Studentenes motivasjon, faglig bakgrunn og styrker spiller også en rolle.

Selberg sier at mange på NTNU ønsker å få ned strykprosenten.

– Det er flere initiativer på gang på NTNU som tar sikte på å få bedre oversikt over hvor problemet ligger og endre undervisningen for å bedre læringsutbyttet for studentene.

Les også: Disse superelevene forgudes av Norges mektigste

Fokuserer på pugging

 Kåre Jørgensen foreleser i organisk kjemi ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Stavanger. På spørsmål om hvorvidt eksamensoppgaver i det faget er for vanskelige, mener han at de er akkurat passe.

– Jeg lager eksamensoppgaver og i tillegg har jeg vært sensor på Universitet i Tromsø og ved NTNU. Jeg har også vært klagesensor for NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Selv bruker jeg sensor fra Universitet i Bergen. Derfor kan jeg si at oppgavene ved Universitetet i Stavanger ikke er vanskeligere enn de andre stedene.

Universitet i Oslo, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

EmnekodeEmnenavn201020112012
FRM2030-1Kvalitetssikring ved produksjon av legemidler40,934,735,5
INF9410-1Signalbehandling i rom og tid40033,3
MEK1100-1Feltteori og vektoranalyse15,920,230,7
MBV4250-1Immunologi og immunologiske teknikker3,114,829
MENA1000-1Materialer, energi og nanoteknologi29,829,228,6
FRM4000-1Praktisk farmasi22,628,228,3

Bare gode tanker

AltUnd er en studentgruppe for alternativ undervisning som i 2011 skrev en rapport om strykemner på NTNU. De fant ut at det finnes en grunn til å ikke stole på all statistikk på strykprosenten.

– Det er ikke like oppsiktsvekkende at et emne med tre studenter har 33 prosent stryk som at et emne med 500 studenter har 25 prosent stryk, heter det i rapporten for mars 2011.

Den høyeste strykprosenten i perioden 2007-2009 var ved fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk(IME) – 13,9 prosent. Mens på fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi var det på 5,3 prosent.

– Det finnes generelt få mål og strategier for strykprosent og gjennomføring, men fakultetene henviser til flere tiltak for å få opp undervisningskvaliteten. Det kan virke som at det er mange gode tanker ute og går, men at få av dem er festet til papir.

Les også: Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

Universitet i Stavanger, det teknisk-naturvitenskapelige fakultet

EmnekodeEmnenavn201020112012
BIT100-1Fysikk2328,548,5
BIE230-1Digital og analog elektronikk3027,344,1
MPT130-1Fluiddynamikk23,34,443,6
BIK280-1Kjemi og miljølære212743,4
ÅMA100-1Matematiske metoder 128,128,241,5
FIN100-1Matematikk - Forkurs for ingeniørutdanning40,539,939,7
BIE250-1Signaler og systemer31,64536,2
FIN130-1Fysikk - Forkurs for ingeniørutdanning27,528,134,6
BID100-1Programmering, videregående3728,628
BIP140-1Reservoarteknikk19,440,627,9
MPE330-1Økt oljeutvinning14,333,327,3
BIE220-1Grunnleggende krets- og signalanalyse30,818,326
MID270-1Semantisk teknologi og integrerte tjenester26,117,424
BIT130-1Termodynamikk16,412,922,7
BIE240-1Reguleringsteknikk23,89,710

Les også:

Disse studiene garanterer jobb

Så mye tjener norske oljearbeidere

Dette er Norges drømmeyrke