(Bilde: Dag Yngve Dahle)

KARAKTERER VED UNIVERSITETER OG HØYSKOLER

Nå skal færre studenter få toppkarakter

Myndighetene har fått nok av at så mange studenter får A eller B. Nå ber de skolene bli strengere.

 

 

 

En arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) har utarbeidet nye retningslinjer for hvordan universiteter og høyskoler bør bruke karakterskalaen.

I disse dager får utdanningsinstitusjonene et brev med de nye retningslinjene.

I tillegg skal arbeidsgruppens leder Carl Henrik Görbitz, som til daglig er kjemiprofessor ved Universitetet i Oslo, informere skolene om den nye praksisen.

Sivilingeniørstudentene: Mer enn halvparten fikk A eller B

Sjeldenheter

Hovedbudskapet er at færre nå skal få toppkarakterene A og B.

En A skal heretter kun gis til sjeldent begavede studenter, som er så flinke at lærestedene vil de skal gå videre med doktorgrad og etter hvert bli forskere.

En B skal være forbeholdt studenter som er bedre enn gjennomsnittet.

– Karakterskalaen har vært brukt ulikt ved forskjellige læresteder og ved forskjellige institutter ved samme lærested. Her ved matnat-fakultetet på Blindern varierer karakterpraksisen en god del mellom ulike institutter. Hovedproblemet har vært for lite bruk av karakterene C til E og for hyppig bruk av karakterene A og B, noe som viser at man ikke har forstått karakterskalaen. Enkelte læresteder viser at de ikke har forstått hvordan skalaen skal brukes, og bruker gode karakterer for å vise hvor flinke studenter de har, sier Görbitz til Teknisk Ukeblad.

Fra neste år

Innstrammingen vil i første omgang gjelde vurdering av masteroppgaver innen teknisk-naturvitenskapelige fag, siden det er der A/B-andelen er høyest.

Innstrammingen skal gjelde fra og med neste studieår, altså 2013.

En arbeidsgruppe er satt ned for å utarbeide nye retningslinjer også for oppgaver på bachelornivå.

NTNU og Tekna: – De er ekstremt flinke

Her studerer de flittigste 

Ny standard

– De nye retningslinjene skal gi en standardisering av karakterbruken, noe som både studenter, læresteder og potensielle arbeidsgivere vil være tjent med. I dette ligger også at verdien av karakteren C skal oppgraderes, sier han.

– Hvordan det?

– Ja, noe av problemet er at en C har fått dårlig rykte. Mange ser på en C som en dårlig karakter, noe det ikke er. Nå vil vi ha frem at karakteren C reflekterer en gjennomsnittlig prestasjon som de fleste bør være fornøyd med. Når du har fått en C, skal det fortelle potensielle arbeidsgivere at du er en god kandidat. Vi oppfordrer læresteder til å dokumentere sin egen karakterpraksis – skriftlig på vitnemålene, sier professoren.

– Vil lærestedene rette seg etter dette?

– Ja, jeg tror det. En standardisering er i alles interesse. Jeg har for eksempel vært på NTNU og holdt foredrag om dette, og det virker som de tar det på alvor. Jeg har et lønnlig håp om at de og andre læresteder vil bruke disse retningslinjene, sier Gørbitz.

Les også: Dette studiet gir ingeniørlønn etter to år

Høy utdanning lønner seg ikke alltid 

På alvor

Det bekrefter Mads Nygård, dekan for siv.ing.-utdanningen ved NTNU.

– De nye anbefalingene er blitt godt mottatt her ved NTNU, og vi jobber med implementeringen av dem. Vi utarbeider nå nye karakterbeskrivelser for de ulike utdanningsområdene basert på de nye anbefalingene, sier dekanen.

Han legger til:

– Vi ser derfor for oss en bedre bruk av karakterskalaen hos oss, men implementeringen vil naturlig nok ta litt tid, sier Nygård. •

Les også: Her får toppstudentene penger

– Ingeniører mangler ledertrening

– Vi har ikke plass til flere ingeniørstudenter

Flere stryker ved høyskolene

Dårlige karakterer? Søk jobb i det offentlige