MS Nordnorge utenfor Lofoten. Skipet er klargjort for landstrøm.
MS Nordnorge utenfor Lofoten. Skipet er klargjort for landstrøm. (Bilde: Tore Stensvold)

Landstrøm i havner

Disse 22 havnene kan få landstrøm i løpet av 2018

Deler på 140 millioner.

Til sammen 139,9 millioner kroner fordeles på 22 landstrømprosjekter.

Det betyr at skip som legger til ved de aktuelle havnene i løpet av 2018 kan få strøm rett inn på tavla i skipet og koble ut hjelpemotorene.

Luftkvaliteten vil dermed forbedres lokalt og miljøet spares for klimagassen CO2.

Kravet Enova stiller, er at landstrømprosjektet skal være fullført innen 1. juli 2018.

Bergen gamblet og vant

Der ligger Bergen havn gunstig an. De har ikke ventet på Enova og allerede gått i gang med å bestille utstyret til Hurtigrutekaia. I april skal det være klart for å forsyne Nordkapp, Kong Harald, Polarlys og Nordnorge med strøm fra BKK. 

– Vi hadde ikke tid til å vente. Det får bære eller briste, sa prosjektleder Even Husby i Bergen og omland havnevesen til Teknisk Ukeblad i forrige uke.

Hurtigruten ligger til kai i åtte timer i Bergen.
Hurtigruten ligger til kai i åtte timer i Bergen. Foto: Wiki Commons/Andreas G. Hjortland

Nå viser det seg at gamblingen ikke var så risikofylt. Enova støtter prosjektet med 6,7 millioner kroner. Dersom alle de 11 Hurtigruteskipene konverteres til landstrøm, vil Bergen havn oppnå en NOx-reduksjon på 33.513 kilo og 1.761 tonn CO2 per år.

Energibehovet til alle Hurtigruteskipene er på 2,4 millioner kilowattimer per år.

Hurtigruten ligger til kai i åtte timer. De øvrige 16 timene kan andre skip benytte kaia og landstrømkobling.

Vippetangen i Oslo skal nå få landstrøm. Allerede i 2012 ble trekkerør lagt i bakken ved Festningskaia.
Vippetangen i Oslo skal nå få landstrøm. Allerede i 2012 ble trekkerør lagt i bakken ved Festningskaia. Foto: Tore Stensvold

Trondheim 2 - Oslo 1

Trondheim havn har fått støtte til to prosjekter. Pir II får nær en halv million kroner i støtte, mens Hurtigrutekaiene, der to kan være inne samtidig, støttes med drøyt 5 millioner kroner.

Oslo Havn søkte om 10 millioner, og fikk 9 millioner kroner for landstrømløsning til terminalen for utenlandsferger på Vippetangen (Utstikker II). Det er de to fergerederiene DFDS og Stena Line som bruker kaia. Stena Line ligger ved kai på terminalen kun 1 time 6 dager i uken, mens DFDS ligger 6-7 timer i gjennomsnitt hver dag hele året, opplyser Oslo Havn.

Vil ha felles plugg

Hurtigruten er veldig fornøyd med at de nå snart kan koble seg på landstrøm i to havner.

-Vi er glade for at vi nå kan bidra tik å få ned klimautslipp og redusere lokal forurensning i de to havnene. Vi er opptatt av at det nå blir en felles type tilkoblingsteknologi slik at det går raskt å koble strøm til og fra og at alle havner har samme system, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.

For rederiet er det ytterligere fem havner og dedikerte kaier som er aktuelle for landstrøm, det vil si med minst en time liggetid. Det er Ålesund, Bodø, Honningsvåg, Tromsø og Kirkenes.

På vent

For de fire skipene som er klargjort for landstrøm, gjenstår det noe arbeid på tavler, kabler og plugg.

-Avgjørelsen om når vi bygger om de øvrige syv skipene, er satt på vent til vi ser at havnene og vi blir enige om tilkoblingsløsning, sier Ege.

Bellona har vært en forkjemper for landstrøm i mange år. Miljøorganisasjonen er fornøyd med at Enova støtter 22 av de 40 som søkte.

– Det er positivt at Enova allerede nå varsler en ny utlysning på nyåret, sier spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona.

Private vinnere

Han er forundret over at bare 24 prosent av havnene som får støtte er kommunale.

– De private og kommersielle havnene som eies av verft, oljebaser og andre har vært frampå og kommet opp med gode prosjekter. Men hvor er de kommunale og interkommunale havnene?, spør Paulsen seg.

LANDSTRØM

  • "Sømløs" skifte fra hjelpemotorer til strøm fra land for å opprettholde funksjoner om bord når skip ligger til kai for lasting og lossing.
  • Høyspent: 1000 volt og oppover. Skip som krever høyspent: Cruiseskip, store passasjerferger.
  • Lavspent: 440 V, 690 V, -1000 V): Offshoreskip, frakteskip.
  • På land: Kabel inn til transformator og eventuelt frekvensomformer fra 50 Hz på land til skip som har 60 Hz-anlegg.
  • På skip: Tilkoblingsskap, transformator og kontrollsystem.
  • Ved å benytte de vedtatte internasjonale standardene, skal ethvert skip kunne koble seg til landstrøm. Skiftet fra generator til landstrøm må skje "sømløst" for ikke å ødelegge systemer om bord.
  • Ved å bruke landstrøm kan skipene slå av hjelpemotor og generator som produserer strøm til nødvendige funksjoner om bord. Dermed slipper man helt utslipp av helseskadelig NOx, svovel, sotpartikler og klimagassen CO2.

Enova har organisert landstrømtildelingene som konkurranse. Søkerne som tilfredsstiller kravene til bruks- energisparings- og utslippspotensial får støtte.

– På den måten er det de mest kostnadseffektive prosjektene som får støtte, slik at samfunnet får mest landstrøm igjen for pengene, raskest mulig, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en pressemelding.

Dråper i havet

Enova mener fornybar kraft fra land til skip ved kai er et fornuftig energitiltak i et lavutslippssamfunn.

Denne uka offentliggjorde SSB nye tall for klimautslipp. Innenriks sjøfart bidrar med 2,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme som i 2014. Det er noe lavere enn i 1990 da det innenrikstrafikk på sjø bidro med 3,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

I første utlysningsrunde tidligere i år, ga Enova 82 millioner kroner i støtte til 13 havner.

Landstrømtiltak er et lite, men viktig bidrag til å gjøre skipsfarten enda mer miljøvennlig.

Grønn omstilling

Olje- og energiminister Tord Lien er begeistret.

- Prosjektene som støttes av Enova er grønn omstilling i praksis, og støtte til landstrøm til skip er et godt eksempel på dette. Enova har bidratt med støtte til en rekke prosjekter som har skapt- og vil skape store verdier, aktivitet og sysselsetting i hele landet, sier Lien i en kommentar.

Dette er havnene som får støtte:

Søker

Sted

Støtte fra Enova

Mongstad Eiendomsselskap

Mongstad base

20 020 313 kr

Vestbase

Vestbase, Kristiansund

17 232 548 kr

Norsea

Dusavik base, Stavanger

15 749 000 kr

Norsea

Tananger base, Sola

10 596 278 kr

Oslo Havn

Vippetangen, Oslo

9 000 000 kr

Polarbase

Hammerfest

8 950 000 kr

Westcon Yards

Ølensvåg

7 737 400 kr

Kværner

Stord

6 867 000 kr

Bergen og Omland Havnevesen

Hurtigruteterminalen, Bergen

6 700 000 kr

LOS Marine

Rubbestadneset, Bømlo

5 887 000 kr

Karmsund Interkommunale Havnevesen

Garpeskjær, Haugesund

5 625 360 kr

Trondheim Havn

Hurtigrutekaiene, Trondheim

5 029 500 kr

Halliburton

Dusavik base, Stavanger
Tananger base, Sola
Coast Center Base, Ågotnes
Mongstad base
Fjordbase, Florø
Vestbase, Kristiansund

3 845 000 kr

Havyard Ship Technology

Hyllestad i Sogn

3 780 000 kr

Semco Maritime

Hanøytangen, Askøy

3 289 314 kr

Karmsund Interkommunale Havnevesen

Killingøy, Haugesund

2 830 200 kr

Tromsø Havn

Grøtsund og Breivika

2 756 900 kr

Karmsund Interkommunale Havnevesen

Bøvågen, Radøy

1 455 325 kr

Karmsund Yard

Kolstøvågen, Karmøy

1 296 600 kr

Strand Sea Service

Ålesund

595 000 kr

Trondheim Havn

Pir II, Trondheim

494 160 kr

M. Eidesvik & Sønner

Bømlo

256 050 kr

Sum

 

139 992 948 kr

MS Nordnorge utenfor Lofoten. Skipet er klargjort for landstrøm. (Bilde: Tore Stensvold)
Bergen tok i fjor i bruk landstrøm på Skoltekaien der offshoreskip legger til. Nå står Hurtigrutekaia for tur. (Bilde: Robin Strand/Cavotec)
Tromsø er hjemsted for Hurtigruten. Grøtsund og Breivika havn får nå sstøtte av Enova til landstrøm. (Bilde: TORE STENSVOLD)
Vippetangen i Oslo skal nå få landstrøm. Allerede i 2012 ble trekkerør lagt i bakken ved Festningskaia. (Bilde: Tore Stensvold)
Landstrømkobling. Bildet er fra Sandefjord der Fjordline ligger på landstrøm hver natt. (Bilde: Fjordline)
Langs kaiene fra Festningskaien, Skoltekaien og litt videre vil bergen gjøre klar opp til 20 høyspent og lavspent landstrømpunkter. Helse- og miljøeffekten vil bli stor. 2 cruiseskip og 10 offshorefartøy kan få landstrøm samtidig - eller eb stor flåte offshorefartøy utenom cruisesesongen. (Bilde: Stein Jarle Olsen/TU)
(Bilde: Tore Stensvold)
Hurtigruten ligger til kai i åtte timer i Bergen. (Bilde: Wiki Commons)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)