SKIP

Sjøtransport kan erstatte 300.000 trailere

Sjøtransport kan med enkle midler overta jobben til flere hundre tusen trailere hvert år, ifølge ny rapport. Samfunnsgevinsten er stor.

Ved å overføre 30 prosent av veitrasporten på 30 millioner tonn, kan klimautslipp fra transport reduseres tilsvarende 300.000 tonn, eller 150.000 biler.
Ved å overføre 30 prosent av veitrasporten på 30 millioner tonn, kan klimautslipp fra transport reduseres tilsvarende 300.000 tonn, eller 150.000 biler. Bilde: Tore Stensvold
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
16. nov. 2016 - 10:59

Rederiforbundet har bestilt rapporten som viser hvordan Norge kan nå klimamålene om 40 prosent utslippsreduksjon innen 2030.

Rapporten viser også at samfunnet tjener på at mer gods overføres til skip.

DNV GL presenterte rapporten under et seminar for nærskipsfart i Rederiforbundet onsdag 16. november, der også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen var til stede.

Godsanalyse

Utgangspunktet for DNV GL-rapporten er godsanalysen som er gjort i forbindelse med Nasjonalt Transportplan. Der kommer det fram at 5-7 millioner tonn gods, det vil si cirka 30 prosent av veitransporten på 30 millioner tonn, kan overføres fra vei til bane eller sjø.

På vegne av Rederiforbundet har DNV GL via tre scenarier dokumentert klima- og miljøgevinstene.

Tunge talls tale

Tallene er svært overbevisende:

Skip står allerede for over 90 prosent av verdens varetransport, men ikke langs norskekysten og til og fra Nord-Europa. For Yara i Porsgrunn er det naturlig å bruke skip for så å si all transport til og fra. <i>Foto: Tore Stensvold</i>
Skip står allerede for over 90 prosent av verdens varetransport, men ikke langs norskekysten og til og fra Nord-Europa. For Yara i Porsgrunn er det naturlig å bruke skip for så å si all transport til og fra. Foto: Tore Stensvold
  • Reduksjon i klimautslippene på 300.000 tonn CO2 (tilsvarer 150.000 personbiler)
  • Ved bruk av LNG (flytende naturgass) som energikilde, vil NOx- og SOx-utslippene nærmest elimineres. For bruk av marin dieselolje (som er det vanligste) vil SOx og NOx-utslippene i havn nærmest elimineres ved bruk av landstrøm eller katalysatorer.
  • 300.000 trailere kan løftes av veien.
  • Et nøysomt anslag av samfunnsgevinst på 1,3 milliarder kroner årlig.
  • Kostnad for veislitasje vil falle med kr 245 millioner årlig.
  • 8 færre dødsfall per år som involverer tunge kjøretøy, og 12 færre hardt skadde.

Politisk mynt

Transportpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Eirik Sivertsen, mener rapporten viser at det må kraftigere lut til for å oppnå klimaeffektene.

– Regjeringen foreslår 30 millioner kroner øremerket overføring til sjø. Det er en start, men altfor lite. Vi mener 100 millioner i året de neste 10 årene må til, sier Sivertsen til TU.

Han påpeker også at det ikke bare er opp til havner, men vareeiere. Det er de som trenger incentiver til å velge skip og sjø i stedet for trailer.

Det samme påpeker Rederiforbundet og Bellona.

Infrastruktur og incentiver

Spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona savner konkrete virkemidler og incentiver i regjeringens 30-millionerspakke.

Køfritt på sjøen. Lasteskip på vei under Grenlandsbrua i Telemark. Trafikken går ofte i sneglefart på veien og forårsaker både lokale helseproblemer og slipper ut klimagasser. Moderne skip med LNG-motorer og hybridløsninger som tar over for veitransport, er gode alternativer for å redusere nasjonale utslipp. <i>Foto: Tore Stensvold</i>
Køfritt på sjøen. Lasteskip på vei under Grenlandsbrua i Telemark. Trafikken går ofte i sneglefart på veien og forårsaker både lokale helseproblemer og slipper ut klimagasser. Moderne skip med LNG-motorer og hybridløsninger som tar over for veitransport, er gode alternativer for å redusere nasjonale utslipp. Foto: Tore Stensvold

– Bedre havneinfrastruktur med god infrastruktur mellom sjø, bane og vei må selvsagt på plass, men vareeiere må også se at det er økonomisk fordelaktig å bruke sjø. Slik det er i dag sitter de på gjerdet og ser og velger det billigste, sier Paulsen til TU.

Løsninger

DNV GL-rapporten skisserer tre virkemidler:

  1. Incentiver til økt bruk av sjø i en overgangsperiode, inntil tilstrekkelig godsvolumer på sjø er etablert.
  2. Utvikle svært effektive kystterminaler for kystlinjefart med høy frekvens.
  3. Gi tilskudd til utvikling av, og investering i, miljøvennlige, høyproduktive skip.

Regjeringens forslag

Ifølge rapporten er incentivordningen for godsoverføring ikke på langt nær nok for å oppnå målet Stortinget har sagt om 30 prosent godsoverføring innen 2030.

30 millioner kroner kan, avhengig av innretning, trolig overføre om lag 600.000 - 800.000 tonn.

Ordningen regjeringen skisserer skal gå til rederier som etablerer nye ruter, eller endrer eksisterende. Rederiet må bevise at ruten medfører varig godsoverføring fra vei til sjø. Støtten kan dekke opp til 10 prosent av investeringskostnader og opp til 30 prosent av driftskostnader. Støtten, som kan vare opp til tre år, beregnes ut ifra netto samfunnsøkonomisk gevinst ved overføringen.

Sjø og veisikkerhet

Ringdal, Direktør for næringspolitikk i Rederiforbundet, Amund Drønen Ringdal påpeker at mer gods til sjø har flere andre positive ringvirkninger.

– I tillegg vil de samfunnsøkonomiske besparelsene være 1,3 milliarder kroner hvert år. Det vil bli mindre køer, færre ulykker, og redusert veislitasje.  Dette gjør godsoverføring til et klima- og transportpolitisk kinderegg. Men for å utnytte potensialet er det behov for flere tiltaksom blant annet incentivordning for vareeiere, et avgiftsregime som ikke favoriserer veitransport, og tiltak for å utvikle nye og mer energieffektive skip, sier Ringdal.

Han er glad for at Regjeringen har kommet næringen i møte på noen områder. Blant annet har avgiftene blitt redusert noe og det er nå foreslått en incentivordning for å fremme flytting av gods fra land til sjø.

– Dessverre er beløpene små, og ordningene er innrettet slik at de trolig ikke vil ha særlig effekt, sier Ringdal.

Bruk prosessene

Rederiforbundet mener at to pågående prosesser kan gi fart på godsoverføringen. Den ene er styrking av incentivordning og dreining mot dem som faktisk tar beslutningen – nemlig vareeierne.

– Trolig vil markedsføringseffekten ved innføring av en støtteordning til vareeier bryte ned en rekke barrierer i vareeiers tankesett, og utløse et større volum. En støtte som går til vareeier vil også minske risikoen for at støtten er konkurransehemmende, og stimulere til økt konkurranse mellom rederiene. Det vil også trolig være enklere å administrere en ordning som går til vareeier. Man unngår omfattende søknadsprosesser og administrasjon og i tillegg vil det være fare for at en støtte som går til rederiene er konkurransevridende, sier Ringdal. 

Den andre prosessen er oppfølging av Nasjonal Transportplan.

– Et samlet storting har tidligere sagt at sjøtransporten skal ha en mer fremtredende rolle. Dette må regjeringen følge opp når saken skal opp til behandling til våren, sier Ringdal. 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.