Isbryteren Kapitan Dranitsyn og forskningsskipet Akademik Treshnikov klarte å endre kurs og taue et isfjell på rundt 1 million tonn i Karahavet. (Bilde: Rosneft)

KARAHAVET

Her flytter russerne et isfjell på 1 million tonn

Oljeselskapet Rosneft og forskere øver seg på å taue isfjell.

Hensikten er å forberede seg på hvordan oljeselskapene skal hindre kollisjon mellom isfjell i drift og faste oljeinstallasjoner i arktiske strøk.

Norske oljeselskaper er foreløpig lite opptatt av problemstillingen med isfjell ettersom aktiviteten i Barentshavet i hovedsak er i områder som er lite berørt.

De russiske testene ble utført i Karahavet med isbryteren Kapitan Dranitsyn og forskningsfartøyet Akademik Treshnikov. Det største isfjellet som ble dreiet rundt og tauet i en annen retning, hadde en antatt vekt på en million tonn.

Olje og rør

Rosneft samarbeider med Arctic Science Center and the Arctic and Antarctic Research Institute (AARI) om å finne beste måter å hindre drivende isfjell fra å smadre olje- og gassinstallasjoner og fra å drive inn til land og ødelegge infrastruktur.

Omfattende tester med tauing av isfjell av ulike størrelser og under forskjellige vær- og vindforhold ble foretatt i Karahavet, skriver Maritime Executive. De to fartøyene klarte å snu isfjell 90 og 180 grader og taue dem vekk.

Forskningsfartøyet Akademik Treshnikov fra 2011 i Karahavet med isfjell i forgrunnen.
Forskningsfartøyet Akademik Treshnikov fra 2011 i Karahavet med isfjell i forgrunnen. Foto: Rosneft

Ny og gammel

Kapitan Dranitsyn er opprinnelig bygget som isbryter i Finland for Sovjet i 1980, men brukes nå som forskningsskip for AARI).

Det er 129 meter langt, 26,5 meter bredt og har installert totalt 16,2 MW diesel-elektrisk framdriftsmaskineri. Isbryterkapasiteten er på 1,3 meter is med 2 knops fart.

Forskningsfartøyet Akademik Treshnikov ble levert i 2011 fra Admiralty Shipyard i Russland. Det 133 meter lange og 23 meter brede skipet kan bryte 1,1 meter is i 2 knop. Installert motorkraft er på 16,8 MW, og ut på propellakslingene totalt 14,2 MW.

Overvåker Barentshavet

I Norge har 16 oljeselskaper gått sammen i et industrisamarbeid, Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC), for å forberede leteoperasjoner i Barentshavet.

De har kommet med en rapport som kartlegger muligheter og farer og komme med forslag til tiltak for sikker leteaktivitet.

Konklusjonen er rett og slett: «Det er lav sannsynlighet for forekomst av sjøis og isfjell i de fem områdene som dekkes av den 23. konsesjonsrunden».

Sone A - ved stjernen øverst til høyre - ligger nærmest Frans Josef land der kalvende breer kan medføre isfjelltrussel.
Sone A - ved stjernen øverst til høyre - ligger nærmest Frans Josef land der kalvende breer kan medføre isfjelltrussel. Foto: Oljedirektoratet

I den 23. runden ble det i mai i år tildelt 40 blokker fordelt på 10 nye utvinningstillatelser. 

Ifølge rapporten er den viktigste kilden til isfjell i Barentshavet sørøst breene på Frans Josef land.

2000 år

I rapporten er områdene delt inn i soner. Den nordøstligste, sone A, ligger på 74 grader nord/35 grader øst. BaSEC har beregnet at sammenstøt mellom installasjon og isfjell i den sonen er 1 gang i løpet av 2.000 år. 

Frans Josef land ligger rett nordøst for Svalbard. Isfjell fra breene her kan nå fram til norske rigger i Barentshavet. Rosneft har øvd seg på å taue bort isfjell i Karahavet.
Frans Josef land ligger rett nordøst for Svalbard. Isfjell fra breene her kan nå fram til norske rigger i Barentshavet. Rosneft har øvd seg på å taue bort isfjell i Karahavet. Foto: Wiki Commons

Isfjell vil kunne komme innenfor en radius på 8 kilometer fra en installasjon 1 gang per 35 år i sone A. Da kan tiltak som tauing av isfjell komme til nytte. 

Ifølge BaSEC-rapporten er det cirka 700 kilometer fra Frans Josef land til sone A. «Normalt vil sirkulasjonen i Barentshavet føre isfjellene vestover mot østkysten av Svalbard, men enkelte år med nordlige vinder kan de drive relativt langt sør.»

Kaldere før

I rapporten står det at isfjell historisk har blitt observert så langt sør som 67.2 grader nord samt flere ganger ved Finnmarkskysten.

De sørligste observasjonene stammer i hovedsak fra perioden 1880-1930 da klimaet generelt var kaldere og utstrekning av sjøis var større enn i dag.

BaSEC konkluderer med at den korte tida for leteoperasjoner, som er noen måneder, medfører begrenset fare for isfjellkollisjoner, men anbefaler at oljeselskapene overvåker is og har prosedyrer for å stanse aktivitet og i verste fall koble fra og flytte riggen.

Alternativet vil være å flytte isfjellet.

Canada-tilfeller

I april 2014 ble to rigger utenfor New Foundland-kysten i Canada flyttet da isfjell drev mot dem.

Det største isfjellet Randfonn var med på å flytte ble bereget å være på 8 millioner tonn.
Det største isfjellet Randfonn var med på å flytte ble bereget å være på 8 millioner tonn. Foto: Arild Lyngholm

Den bunnfaste Hibernia-plattformen i samme område tåler sammenstøt med isfjell på 1 millioner tonn. Betongplattformen skal i teorien takle opp mot 6 millioner tonns isfjell.

TU-leser Arild Lyngholm skriver i en epost at rederiet Bergesen på midten av 80-tallet var med på å taue vekk isfjell fra en rigg som drev prøveboring. Isfjellene stammet fra kalving av isen rundt Nordpolen. Det største som ble tauet vekk skal ha vært på rundt 8 millioner tonn.

 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)