15. april 2014 sporet et godstog på vei mot Sverige av på Numedalsbanen. Åtte vogner havnet utenfor sporet og de materielle skadene var store på både vognene og infrastruktur.
Mer enn to år etter ulykken, kjører et 25 meter langt tog på den samme strekningen.
Det oransje og sorte toget er utstyrt med kamera, laser, radiosystem og måleinstrumenter. Det skal sikre at en tilsvarende hendelse ikke kan skje igjen.
Eneste i Norge
Teknisk Ukeblad har fått bli med på tur med Roger 1000, Jernbaneverkets målevogn.
Vognen, som er den eneste av sin type i landet, måler alle jernbanestrekninger i hele landet flere ganger hvert år.
Den er spekket med teknisk utstyr, og måler like bra i 40 kilometer i timen, som i 160 kilometer i timen.
– Ved å bruke målevogna oppdager vi feil og skader i sporet vi ikke kan se med det blotte øyet. Det gir oss muligheten til å både oppdage og utbedre feil før de får den type følger som vi hadde her på Numedalsbanen i 2014, sier seksjonsleder på tilstandskontroll, Geir H. Ingvaldsen i Jernbaneverket.
- Les også: Storstilt rehabilitering skal redusere signalfeilene i en av landets største problemtunneler
Mye å følge med på
Numedalsbanen ble gjenåpnet for tømmertransport for et halvt år siden.
Etter ulykken er mer enn 50.000 sviller skiftet ut mellom Kongsberg og Flesberg. I tillegg er det kjørt sporpakking, sporjustering og ballastfordeling.
Når målevogna kjøres inn på Numedalsbanen stenges banen for annen trafikk.
Lokfører Frank Woldsund må likevel følge nøye med på sporet hele veien. Hvert 30 sekund trykker han på en rød bryter, samtidig som han tuter for hver planovergang og følger med på sporet for å se etter mennesker og dyr.
– Om jeg ikke trykker på denne går det av en voldsom alarm. Bryteren er en sikkerhet som forteller toget at alt er bra med føreren, forklarer han.
Årlig inspeksjon
Woldsund er en av totalt tre lokførere som kan kjøre det spesielle toget.
Sammen med senioringeniørene Terje Vasset og Turgut Senuysal inspiserer han togskinnene over hele landet hvert år.
Han forteller at hvor ofte skinnene inspiseres avhenger av trafikkmengde og hastighet på banen.
– På strekninger med 160 kilometer i timen måler vi to ganger i året, på de med høyere grenser måler vi seks ganger i året, og på de lavest trafikkerte linjene, og de med veldig lave fartsgrenser holder det med en til to, forklarer han.
20 datamaskiner
Roger 1000 ble hentet i Italia i år 2000. Toget er bygget på en italiensk personvogn, men med sine 20 datamaskiner, skjermer, motorer og utstyr er det lite som minner om et konvensjonelt persontog.
– Vi har fire ulike målesystemer ombord, forteller Ingvaldsen.
Målevognen har både et optisk system med laserlys og kamera som måler sporvidde, høydegeometri og sidegeometri, et treghetssystem som måler overhøyde og vindskjevhet og et elektromagnetisk system som måler høyde, sikksakk og krefter.
– I tillegg det der har vi et radiosystem som måler feltstyrke, bitfeilrate og dekning på togradiosambandet, forteller Ingvaldsen.
Varsler om feil
På veien opp til Flesberg registreres det flere avvik langs sporet.
Vasset forteller at alle avvikene er ting de visste om fra før av, og at det ikke har blitt registrert noen overraskelser på dagens tur.
Dersom det hadde blitt funnet nye feil, ville det blitt sendt ut noen til å rette feilen.
– Dataene fra målevognen er såpass detaljerte at det ville vært enkelt å sende ut noen til å finne helt riktig punkt for videre manuelle kontroller og retting av feilen, forklarer Ingvaldsen.
Vinterpause
Etter runden på Numedalsbanen parkeres måletoget på Kongsberg. Allerede neste morgen skal Woldsund, Vasset og Senuysal videre for å måle Bergensbanen.
Ingvaldsen forteller at målevognen har to ukers vedlikehold i sommer, men at den stort sett er i drift både vår, sommer og høst.
– Så lenge vi ser skinnene, og det ikke er for mye frost i bakken kan toget foreta målinger. Når snø og is setter inn på vinteren er det gjerne noen måneders opphold. Da vedlikeholdes toget, og klargjøres for neste sesong, sier han.
