Det er store forskjeller på antall skinnebrudd langs de ulike jernbanestrekningene her i landet. (Bilde: Øyvind Haug / NSB/ Stein Jarle Olsen/ Teknisk Ukeblad)

SKINNEBRUDD

På disse togstrekningene er det størst fare for skinnebrudd

Se punktene på kartet.

Denne vinteren har det flere ganger vært togstans ulike steder i landet på grunn av skinnebrudd. Og jo kaldere det blir, jo større er sjansen for denne type problemer.

– Siden skinnene er laget av stål, som søker å trekke seg sammen når det er kaldt, er lave temperaturer en av årsakene til skinnebrudd, bekrefter Frode Teigen, sjefingeniør i Jernbaneverkets teknologiavdeling.

En tydelig versting

Det er imidlertid store forskjeller på hvilke togstrekninger som rammes oftest av skinnebrudd.

En oversikt Teknisk Ukeblad har fått fra Jernbaneverket viser at Ofotbanens strekning som går fra Narvik til Vassijaure har hatt så mange som 50 skinnebrudd de siste fem årene, og dermed opplever dette som et langt større problem enn jernbanestrekningene i resten av landet.

– Det stemmer at levetiden på skinnene langs Ofotbanen er kort, sier Teigen.

Gjennomsnittlig skinnealder langs strekningen er nemlig ikke mer enn 11,5 år.

– Hovedårsaken til dette er belastningene på skinnene. På Ofotbanen kjører vi med 30 tonn aksellast, mot maksimalt 22,5 tonn på de andre strekningene vi har her i landet. Det, kombinert med kontinuerlig bremsing og krappe kurver, fører til stor slitasje og mye brudd, sier han.

Dette er de 15 jernbanestrekningene med som har hatt flest skinnebrudd de siste fem årene. Stein Jarle Olsen

Klar korrelasjon

Etter Ofotbanen kommer Drammensbanen mellom Asker og Gulskogen som en versting. På strekningen, som har en gjennomsnittlig skinnealder på 31 år, har det skjedd 31 skinnebrudd på fem år.

Teigen forklarer de høye bruddtallene med at kombinasjonen mellom hyppige tog og gamle spor tilsammen gir økt risiko for brudd.

På tredje plass kommer Bergensbanen mellom Ål og Haugastøl med 20 brudd de siste fem årene. Her er snittalderen på skinnene 27 år.

– Selv om Ofotbanen skiller seg ut, ser vi en klar korrelasjon mellom alderen på skinner og mengden skinnebrudd. Det er en økt fare for skinnebrudd i de skinnene som ble valset før 1985, sier Teigen.

Han forklarer at produksjonsteknologien for skinnene produsert etter dette gir et renere stål, som dermed tåler mer.

– Gamle skinner hadde mer urenheter i form av porer og inneslutninger enn nyere skinner har. Det er også en medvirkende faktor til at bruddsannsynligheten er større i gamle skinner, sier han.

Undersøker med ultralyd

Men bildet er ikke bare mørkt. Flertallet av norske jernbanestrekninger har hatt fem eller færre skinnebrudd de siste fem årene.

Og selv eldre strekninger, som Østfoldbanenes vestre linje, har ikke hatt mer enn ett tilfelle av skinnebudd i løpet av perioden. Det samme gjelder også deler av Rørosbanen og deler av Bergensbanen.

Teigen forteller at Jernbaneverket gjør det de kan for å forhindre brudd, og driver kontinuerlig overvåkning av skinnene ved hjelp av ultralyd, for å fange opp sprekker tidlig, og dermed forhindre brudd.

– Vi gjennomfører ultralydkontroller av skinnene og visuell inspeksjon. Det er de mest effektive måtene å unngå brudd på, sier han.

Ikke alene

Til tross for at nordmenn ikke hører mye om skinnebrudd i andre land, er vi langt fra alene når det kommer til denne problematikken, ifølge Teigen.

– Alle de nordiske forvaltningene opplever skinnebrudd om vinteren. Vi har ikke noe større bruddrate enn det andre land har per kilometer, sier han.

Men legger til at bruddraten trolig er noe høyere om man tar hensyn til trafikkmengde enn de europeiske landene som ligger lenger sør.

– Det har sammenheng med at vi har et kaldere klima her, enn det de har lenger ned på kontinentet, sier han.