Aerion AS2 er konstruert for å frakte forretningsledere her fra New York til et møte i London og hjem igjen på samme dag.
Aerion AS2 er konstruert for å frakte forretningsledere her fra New York til et møte i London og hjem igjen på samme dag.

AERION AS2

Dette kan bli verdens første privatfly som flyr raskere enn lyden

Lockheed Martin med på supersonisk renessanse.

Allerede i 1964 lagde Skunk Works rekognoseringsflyet SR-71 Blackbird som var i stand til å fly mer enn tre ganger lydens hastighet.

Nå skal denne utviklingsavdelinga i Lockheed Martin bidra med sin ekspertise til å ta fram verdens første supersoniske privatfly, Aerion AS2.

Flyet har plass til tolv passasjerer og skal kunne fly i en marsjhastighet på Mach 1,4 og ha en rekkevidde på rundt 5.000 nautiske mil. 

– Legendarisk

Amerikanske Aerion har jobbet med supersoniske privatfly helt siden 2003. Dette var for øvrig samme år som det siste sivile flyet i stand til å fly raskere enn lyden ble satt på bakken for godt, nemlig Concorde.

Det første konseptet, Aerion Supersonic Business Jet (SBJ), kom i 2004 og selskapet hadde så vidt begynt å ta imot bestillinger i 2007 da finanskrisa satte midlertidig stopp for aktiviteten. For noen år siden lanserte selskapet oppfølgerkonseptet AS2, som også har vist seg utfordrende å komme i mål med.

Nå kan det bli fart i sakene med en solid industrigigant i ryggen. Det kommende året skal selskapene utvikle et rammeverk for alle aspekter av den videre utviklingen av flyet, fra konstruksjon via sertifisering til selve produksjonen.

– Dette samarbeidet er helt vesentlig for å få til en supersonisk renessanse. Lockheed Martins kompetanse på dette feltet er mer enn velkjent, den er legendarisk. Vi er to selskaper som deler et langsiktig mål om å utvikle et effektivt, supersonisk sivilt fly, sier Aerion-styreleder Robert M. Bass i ei pressemelding.

Daværende RS-71 Blackbird blir vist fram offentlig for første gang 25. juli 1964.
Daværende RS-71 Blackbird blir vist fram offentlig for første gang 25. juli 1964. Bilde: US Air Force

Laminærstrømvinger

Det er en såkalt «Memorandum of Understanding» (MoU) Aerion og Lockheed Martin inngikk 15. desember. Denne kom i stand etter omfattende diskusjoner mellom Aerion og Skunk Works, det nå offisielle kallenavnet på den diskret arbeidende utviklingsavdelingen i Lockheed Martin i California.

Siden organisasjonen ble etablert under Andre verdenskrig, er det her mange av de mest avanserte og revolusjonerende luftfartøyene ble laget. For eksempel spionflyene U-2 og SR-71 og stealthflyene F-117, F-22 og F-35.

– Vi gleder oss til å jobbe med Aerion på utviklinga av neste generasjons supersoniske fly som potensielt kan bli en plattform for kommende banebrytende overlydsfly, sier Orlando Carvalho, direktør i Lockheed Martin Aeronautics, i pressemeldinga.

Lockheed Martin skriver at de har gjort en første vurdering av Aerions aerodynamiske teknologi og konkludert med at det er verdt det for dem å investere ytterligere tid og penger på AS2-konseptet. 

Aerion AS2
Aerion AS2

Sentralt her er Aerions laminærstrømvinger, den såkalte «supersonic natural laminar flow»-teknologien (SNLF), som skal kunne redusere friksjonsmotstanden med 70 prosent og den totale motstanden («drag») på hele flyet med rundt 20 prosent sammenlignet med tradisjonelle deltavingefly. AS2 er tilnærmet rettvinget.

Tidligst i 2025

I november 2015 kunne Aerion notere den første bestillingen, på 20 fly. Lanseringskunden blir Flexjet, et selskap som tilbyr leasing og såkalt «fractional jet»-eierskap der kundene kan kjøpe andeler av et fly og sikre seg tilgang til et bestemt antall flytimer i året.

Men som så mange andre flyutviklingsprosjekter er også AS2 en del forsinket i forhold til tidligere oppgitt tidsplan. På denne tida i 2015 var målet gjennomføre den første flygningen i 2021 og være klar med et operativt fly i 2023. Nå er dette forskjøvet med to år:

Jomfruferden er nå berammet til 2023, mens målet er at flytypen er ferdig sertifisert i 2025.

Slik ser Aerion AS2 ut per desember 2017.
Slik ser Aerion AS2 ut per desember 2017.

Det har også skjedd mye med designen i løpet av de to årene som har gått. Tidligere var de tre motorene samlet bak i halen. Nå er i stedet to av motorene hengt under hver sin side, relativt tett på flykroppen. Vingene er også blitt større. Tidligere var vingespennet 18,6 meter, det har nå økt til 23,5 meter. Det er fortsatt ganske beskjedent på et fly som er 51,8 meter langt.

Hva slags motorer AS2 skal utstyres med, er ennå ikke avklart. Men dette er noe som nå studeres sammen med motorprodusenten GE Aviation, ifølge en avtale som ble inngått i mai.

Fly for de få

Ifølge produsenten legger de opp til at AS2 vil fly i Mach 1,4 over vann og oppimot Mach 1,2 over land, der det tillates, uten overlydsdrønn. Også på dette området kan det være mulig for Aerion å hente tips fra sin nye samarbeidspartner: Skunk Works jobber allerede i dag i et prosjekt sammen med Nasa for å ta fram stillegående overlydsfly i et utviklingsprogram som heter «Quiet Supersonic Technology» (QueSST).

AS2 kommer i enda mindre grad enn Concorde til å bli et fly for folk flest. Dette er en tolvseters forretningsjet der produsenten retter seg mot direktører som for eksempel ønsker å fly tur/retur New York-London på samme dag. Aerion skriver at flyet skal ha en rekkevidde som gjør det mulig å fly mellom Paris og Los Angeles uten mellomlanding. Det vil si nærmere 5.000 nautiske mil eller 9.000 kilometer.

Det flere som kniver om å komme først med et sivilt sertifisert overlydsfly. Amerikanske Boom Supersonic har jobbet i tre år med et passasjerfly som kan frakte rundt 50 passasjerer i en hastighet på Mach 2,2. Selskapet har nå både Virgin Galactic og Japan Airlines inne som kunder og investorer.

Avtalen mellom Aerion og Lockheed Martin kom i stand ganske nøyaktig 50 år etter at Concorde ble rullet ut av fabrikken i Toulouse og vist fram offentlig for første gang.

I denne artikkelen har vi hentet fram en del smakebiter fra eget arkiv om utviklinga og de første driftsårene for det supersoniske passasjerflyet som ble pensjonert for godt for 14 år siden:

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)