Japan Airlines har i dag en flåte på 160 Boeing-fly, inkludert 787 Dreamliner (bildet). Dersom alt klaffer, blir skal selskapet supplere flåten med supersoniske passasjerfly om noen år.
Japan Airlines har i dag en flåte på 160 Boeing-fly, inkludert 787 Dreamliner (bildet). Dersom alt klaffer, blir skal selskapet supplere flåten med supersoniske passasjerfly om noen år. (Japan Airlines)

JAPAN AIRLINES BOOM SUPERSONIC

Japan Airlines investerer i overlydsfly

I tillegg har det amerikanske oppstartselskapet Virgin på laget.

Det er ikke så rent sjelden at det publiseres nye, flotte illustrasjoner  akkompagnert av store vyer om fly mellom New York og London på et kvarter, for å sette det på spissen.

14 år etter at Concorde ble faset ut for godt er det mange som drømmer om en tilbakekomst for supersonisk passasjertrafikk.

Én ting er å lage noe som ser smekkert ut på papiret. Å faktisk konstruere et fly det er mulig å serieprodusere, som kan være lønnsomt i drift og ikke minst å lykkes med å etablere seg som nykommer i den beinharde luftfartsindustrien, er verre.

Men vurdert ut fra samarbeidspartnerne som har tillit nok til å åpne lommeboka på gløtt, kan amerikanske Boom Supersonic godt være en kandidat til å lykkes med å dette.

Boom har jobbet i tre år med et passasjerfly som kan frakte rundt 50 passasjerer i en hastighet på Mach 2,2. Tirsdag melder selskapet at Japan Airlines (JAL) går inn som ny samarbeidspartner. Selskapet har inngått opsjonsavtale om 20 Boom-fly, og har går samtidig inn med ti millioner dollar til utviklingsarbeidet.

Fra før er Virgin Galactic koblet til selskapet. Både med en opsjon på ti fly og rollen som lanseringskunde, og i testprogrammet gjennom datterselskapet The Spaceship Company (TSC).

Dette er hvordan den supersoniske 50-seteren kan se ut.
Dette er hvordan den supersoniske 50-seteren kan se ut. Bilde: Boom Supersonic

Har samarbeidet et år

– Vi har jobbet med Japan Airlines på bakrommet i over et år nå. De byr på mange tiårs praktisk erfaring og kompetanse på alt fra passasjeropplevelse til teknisk drift. Målet er å utvikle et passasjerfly med revolusjonerende høy hastighet og som samtidig er pålitelig og lite vedlikeholdskrevende. Dette blir et fly som vil være et flott supplement til de fleste internasjonale flyselskapers flåte, sier Boom-sjef og grunnlegger Blake Scholl i pressemeldinga.

Boom Supersonic
Boom Supersonic Bilde: Boom Technology

JAL ble etablert i 1951. De fraktet i overkant av 40 millioner passasjerer i fjor. Flåten består i dag av rundt 160 Boeing-fly, fordelt på 40 B777, 50 B737 og cirka 70 B767/787. 

– Gjennom dette samarbeidet håper vi å bidra til framtidig supersonisk luftfart. Vår intensjon er tilby våre passasjerer mer tid og samtidig fokusere på flysikkerhet, sier JAL-sjef Yoshiharu Ueki.

«Mer tid» fordi Boom Supersonic skal være i stand til å fly i en marsjhastighet på Mach 2,2, cirka 2,6 ganger så fort som dagens langdistansefly.

Jobber med testfly

Det er ingen grunn til prøve å bestille billetter ennå, for det er en del hindre som skal forseres før passasjerflyet ser dagens lys. I første omgang skal Boom bygge ferdig et nedskalert testfly, en såkalt teknologidemonstrator som heter XB-1 «Baby Boom». 

En modell av denne ble avduket og vist fram for første gang på selskapets hovedkvarter på Centennial lufthavn i Denver, Colorado i november i fjor. Da ble det sagt at den skulle fly i løpet av 2017. Nå er dette skjøvet ut til 2018, men Boom skal iallfall ha sikret kapital til å ferdigstille flyet.

Dette er en modell av XB-1 «Baby Boom» som snart skal starte testflyging.
Dette er en modell av XB-1 «Baby Boom» som snart skal starte testflyging. Bilde: Boom Technology

Testflyet har plass til to flygere og er utstyrt med tre General Electric J85-21-motorer à 16 kN skyvekraft med spesialtilpassede inntak- og eksossystemer med variabel geometri. Flyet er 21 meter langt med en slank deltaving med et vingespenn på 5,8 meter. Maksimal avgangsvekt blir cirka seks tonn. Opprinnelig var planen å starte testing i overlydshastighet fra flybasen Edwards i California i 2018.

Det endelige flyet blir et deltavingefly med tre motorer og plass til 45-55 passasjerer avhengig av hvordan det konfigureres. Flyet skal være i stand til å fly rundt 4.500 nautiske mil (8.334 kilometer) nonstop.

Illustrasjon av demonstratoren sammen med fullskalaflyet.
Illustrasjon av demonstratoren sammen med fullskalaflyet. Bilde: Boom Technology

Når det gjelder øvrige ytelser, skal flyet kunne ta av og komme seg opp i en marsjhastighet på 2,2 ganger lydens hastighet uten bruk av etterbrenner. Motorprodusent er ikke valgt, men selskapet sier at dette er mulig med eksisterende motorteknologi, medium-bypass turboviftemotorer. 

Flyet har en listepris på 200 millioner 2016-dollar (1,7 milliarder kroner). Målet er å sette det i kommersiell drift tidlig på 2020-tallet.

Boom Supersonic anslår at det vil være mulig å selge flybilletter til en fjerdedel av hva Air France og British Airways krevde for et sete ombord på Concorde. Det betyr at overlydsflygning fortsatt vil være forbeholdt noen få.

Boom Supersonic mener det finnes minst 500 flyruter i dag der deres fly kan operere med fortjeneste.
Boom Supersonic mener det finnes minst 500 flyruter i dag der deres fly kan operere med fortjeneste. Boom Supersonic

Stillegående

Det foregår flere initiativ for å gjøre det mulig å sette i drift supersoniske passasjerfly igjen. Det er ikke bare driftskostnader som er utfordrende, det er også støyen. 

Supersoniske fly har den ulempen at de sleper med seg sjokkbølger som for folk på bakken høres som høye smell når de passerer.

Skunk Works, det vil si den diskret arbeidende utviklingsavdelingen i Lockheed Martin i California, samarbeider med Nasa for å ta fram et stillegående overlydsfly i et utviklingsprogram som heter «Quiet Supersonic Technology» (QueSST).

Omtrent slik kan Quesst-demonstrasjonsflyet bli når det tar til vingene, etter planen i 2020.
Omtrent slik kan Quesst-demonstrasjonsflyet bli når det tar til vingene, etter planen i 2020. Bilde: Lockheed Martin

Foreløpig er det vist fram en flykropp som minner om et papirfly: Langt og slankt med tre vingeflater - canard, deltaving og hale. Det er ikke snakk om å eliminere sjokkbølgen, men å kontrollere luftstrømmene på en måte som reduserer den såpass at den ikke sjenerer noen på bakken.

Designmålet for dette X-flyet er en støyreduksjon med faktor 1000 sammenlignet med Concorde. Overlydsdrønnet fra denne oppgis til 90 a-veide desibel når det fløy i marsjhøyde, mens QueSST-demonstratoren skal høres kun som 60 dBA, det vil si et lydtrykknivå omtrent som vanlig tale.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)