Gir store muligheter: Åsgard-modulen er den første av sitt slag, og er ifølge Statoil et kvantesprang på vei mot havbunnsfabrikken. (Bilde: Statoil)

ONS INNOVASJONSPRIS 2012

– Dette er verdens mest innovative prosjekt

Både Helge Lund og teknologidirektør Margareth Øvrum tror de havner på Nav om det ikke blir noe av.

Åsgard kompresjon

  • Nye volumer: 280 millioner fat olje-ekvivalenter fra reservoarene Mikkel og Midgard.
  • Løsning: To gasskompressorer (2x10 MW) sammen med en scrubber, pumpe og kjøler. Designet og bygget av Aker Solutions. Kompressoren vil motta strøm fra Åsgard A.
  • Dybde: 250–325 meter
  • Step-out: 40 km
  • Oppstart: 2015
  • Strukturstørrelse: 75m x 45m x 20m
  • Vekt: 4800 tonn
  • Kapasitet: 60 bar

Lisenseiere:

  • Statoil 34,57 % (operatør)
  • Petoro 35,69 %
  • Eni Norge 14,82 %
  • Total E & P Norge 7,68 %
  • ExxonMobil E & P Norge 7,24 %.

Mikkel-lisensen:

  • Statoil 43,97 %
  • ExxonMobil E & P Norge 33,48 %
  • Eni Norge 14,90 %
  • Total E & P Norge 7,65 %.

 

tu.no presenterer teknologien til ni av de heteste kandidatene til ONS innovasjonspris 2012.

Dette er nummer ni. Følgende kandidater er presentert tidligere:

MD Group: Gjør det enklere å samle oljesøl

Welltec: Rørkutter kan bli årets oppfinnelse

FMC Technologies: Reduserer slitasjeskader under vann

Ocean Riser Systems: Nytt boresystem gir mindre risiko for utblåsning

FMC Technologies: Skiller vann fra tungolje på havbunnen

Biota Guard: Blåskjell oppdager lekkasjer

Tess: Advarer mot gamle slanger på sokkelen

Subsea Well Response Project: Aldri mer Macondo-ulykke

Hjerte for havbunnsfabrikk

Statoils teknologidirektør Margareth Øvrum gidder ikke lese bruksanvisninger. Likevel er hun en av foregangspersonene bak et av årets store teknologigjennombrudd.

– Jeg har min sønns mobiltelefon, siden mannen min stakk av med både sin egen og min. Vi jobber begge i Statoil, så de ser helt like ut.

Margareth Øvrum legger mobilen foran seg, for hun får kun lov til å svare på innkommende telefoner. Sønnen har gitt forbud mot å lese SMS.

– Vi har et veldig høyt aktivitetsnivå for tiden, og det er så utrolig mye spennende som skjer på teknologisiden. Hjertet mitt brenner for havbunnsfabrikken – å få den realisert, sier hun.

Et av de største, om ikke det største, steget på veien mot en fullverdig havbunnsfabrikk er subseakompresjon.

Les også: Slik blir havbunnsfabrikken

Teknisk Ukeblads favoritt

– Subseakompresjon har vært det viktigste og vanskeligste for å realisere havbunnsfabrikken. Det er et paradigmeskifte, og ingen enkel jobb. Jeg er sikker på at det er verdens mest innovative prosjekt i øyeblikket, men også det mest krevende, sier Øvrum.

Åsgard subseakompresjon er et av Statoils signalprosjekt og følges nøye av konsernledelsen, som Øvrum selv er en del av. Innen 2015 skal prosjektet være i gang.

Åsgard subseakompresjon er også nominert som en av kandidatene til årets Innovasjonspris av oljekonferansen ONS, og får favorittstempelet av Teknisk Ukeblad. Aker Solutions har designet og bygget modulen.

Krevende: Teknologidirektør Margareth Øvrum mener subsea kompresjon er det vanskeligste, men viktigste, teknologiprosjektet i Statoils historie. Maiken Ree

Havner på NAV

Statoil-sjef og kollega Helge Lund uttalte på Sandefjordkonferansen i januar at «både Margareth og jeg havner på Nav dersom vi ikke klarer å gjennomføre Åsgard subseakompresjon».

Selv har hun sagt at hun nekter å gå av med pensjon før hun har realisert havbunnsfabrikken i Statoil.

– Ja, altså, vi har fleipa rundt dette med Åsgard subseakompresjon. Poenget er at det er såpass krevende, og vi må få med alle i selskapet for å gjøre det til en suksess. Jeg har sagt at jeg ikke kan pensjonere meg før jeg har fått havbunnsfabrikken, men jeg har ikke sagt at jeg skal pensjonere meg når jeg har realisert det. Jeg får nok ikke en rolig tilværelse som pensjonist. Jeg er en nokså aktiv person som trenger høyt tempo.

Dette prosjektet resulterte i jobbtilbud

Les også:

Som hjertekirurgi

– Hva er det som gjør subseakompresjon så revolusjonerende?

– Å, det er et så fintfølende system. Gasskompressoren på en plattform har vært ansett som selve hjertet i plattformen, noe man tar godt vare på og det koster penger. Det har vært utenkelig at det skal settes ut av rekkevidde for mennesker, og ned på havbunnen. Det er en status rundt dette utstyret, som en hjertekirurg har status. Når vi nå setter det sammen med elektromotorer ned på havbunnen er det nesten utenkelig. Skjønner du?

– Hva får deg til å bli så engasjert rundt det?

– Jeg er flink til å sette meg en visjon. Jeg er ingen superingeniør, men jeg setter meg en ambisjon og har tro på noe. Jeg jobber systematisk for å komme meg dit. Det er jeg flink til. Og så klarer jeg å få med meg folk på veien dit. Vi har planen fremover nå for å få til havbunnsfabrikken.

Ikke makt, men innflytelse

Som teknologidirektør sitter Øvrum på toppen av selskapets porteføljer innenfor de fleste områder. Trenger hun borefolket med på laget, kan hun få til ting med Statoils nye satsing på spesialutviklede rigger.

Hun sitter med forskerne som kan innføre bredde av teknologi, og innkjøperne som kan få til avtaler med leverandører som trengs med på laget.

– Jeg har en unik mulighet. Vi er et innovativt selskap som er flinke til å realisere ting.

– Du sitter på mye makt.

– Eh, nei, det er kanskje litt jentete, men jeg er ikke glad i ordet makt. Jeg liker ordet innflytelse, og jeg liker absolutt å kunne påvirke ting. Makt er negativt ladet, men jeg liker helt klart å sette retningen for organisasjonen.

– Er du fornøyd med å ha nådd så langt, som kvinne?

– Nei, jeg har alltid vært i en god posisjon som jente. Jeg var den eneste jenta som gikk ut av den linjen jeg tok på NTH. Jeg var den eneste jenta blant et mannskap på 60 når jeg jobbet offshore i britisk sektor, som var en av mine første jobber. Den gangen var det blåfilmer (voksenfilmer, red. anm.) til lunsj, middag og hele kvelden. Det var spesielt, men jeg har aldri følt meg urettferdig behandlet.

– Har du måttet bevise at du er like god?

– Noen ganger, men det er nok mye opp til en sjøl. Jeg sier alltid fra om det jeg mener. Jeg sa fra om at jeg syntes det var teit med blåfilmene.

Les også: Her er Statoils nye superrigg

Moder Teresa

– Du er kanskje kjent for å være en frittalende person?

– Ja, veldig. Jeg legger ikke mye i mellom, men jeg er samtidig ganske rettferdig. Jeg husker da vi hadde en avslutningsmiddag for en kollega i selskapet, og han skulle si noen ord om sine kolleger. Han sa at han aldri hadde truffet et menneske som var mer Moder Teresa i det ene øyeblikket, og et uhyre fra Tasmania i neste øyeblikk. Jeg tror det var positivt ment. Jeg spiller på et spekter, hvor jeg kan være ganske tøff og kreve mye. Men jeg forstår livssituasjonen til folk, og gir stor fleksibilitet. Jeg har selv tre barn, og har sagt til Helge Lund at jeg trenger fleksibilitet.

– Hvordan har din posisjon påvirket familien?

– Man må nok ha en partner som er villig til å ta i et tak. To av barna er allerede ute av redet, mens attpåklatten er 13 år. Og så er jeg flink til å prioritere – du ser ikke meg i alle middagsselskapene.

– Er du like knallhard på hjemmefronten?

– Jeg er veldig myk med barna mine, og kan nok være litt hønemor.

Les også: Her er Statoils flytende testlab

Ingeniørmangel kan dempe subseaveksten  

Facebook blir tullete

– Er du også teknologidirektør i hjemmet?

– Jeg finnes ikke interessert i dippedutter på hjemmefronten. De ler av meg når det gjelder tekniske ting, og jeg roper på mannen min eller barna mine hvis jeg har dataproblemer. Jeg leser ikke bruksanvisninger på dippedutter heller, jeg har ikke tid til å drive med slikt. Som sagt er jeg ikke verdens beste ingeniør, men jeg er god til å drive ingeniører og motivere dem. Jeg er en person som er mye ute i organisasjonen. Min ledelsesform er gjennom tett-på-møter. Jeg ser hvordan jeg kan hjelpe til med å lykkes innenfor de ulike problemstillingene. Jeg er mer analytisk, og matematikk var mitt store fag.

– Har du tid til å bruke sosiale medier da?

– Jeg har stor sans for sosiale medier, men jeg har ikke tid til å bruke dem. Derfor har jeg ikke Facebook. Jeg skjønner ikke hvorfor folk legger ut så mye rart. Det blir litt mye private tulleting, og de blir ekstremt opptatt av det. Jeg har så mye jobb og jeg leser flere hundre sider hver eneste helg og uke. Hadde jeg hatt Facebook i tillegg, hvor jeg skrev mye dill, ville det tatt for mye tid.

En fengende ringetone spiller opp, og Øvrum griper telefonen.

– Er det ikke bare å trykke? Hvordan…. eh.

En kollega er behjelpelig med å finne riktig knapp. Mannen ringer. Han er på vei for å levere Øvrums gjenglemte telefon.

Les også: Flytter utslippene under vann

Norske studenter utviklet undervannsfallskjerm

–  Det går faktisk an å produsere utstyr i Norge

Slik er det ferdige Statoil-bygget