Lauge Koch i dokk under byggingen av skroget på Crist-verftet i Polen i 2014. Foto: Karstensens Skibsværft/Ingeniøren
Lauge Koch i dokk under byggingen av skroget på Crist-verftet i Polen i 2014. Foto: Karstensens Skibsværft/Ingeniøren

NORD-KOREA SLAVEARBEID SKIP

Dette danske forsvarsskipet ble bygget ved hjelp av nordkoreanske slavearbeidere

Det danske Forsvaret vil ikke avvise påstandene. 

  • Skip

I flere år har det nordkoreanske regimet sendt tvangsarbeidere til Polen for å tjene penger til regimet på byggeplasser og verft. På et av disse verftene ble skroget til det danske forsvarets sist innkjøpte skip bygget, skriver danske Ingeniøren.

Inspeksjonsfartøyet Lauge Koch, som er bestilt av det danske Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI) fra danske Karstensens Skibsværft, fikk skroget bygd på det polske verftet Crist i perioden mai til desember 2014. En gruppe på 45 nordkoreanske arbeidere ble leid inn for å utføre en del av denne jobben.

Det viser en kontrakt inngått mellom Crists underleverandør Armex og firmaet Korea Rungrado General Trading Corporation. Denne bedriften er, ifølge nederlandske forskere, eid av det nordkoreanske regimet, og sender nordkoreanske tvangsarbeidere til blant annet Polen.

Sammen med tre lønnsslipper fra perioden juli-september 2014 framgår det hvordan de nordkoreanske arbeiderne var leid inn for å bygge skipsseksjoner og foreta prefabrikkering på ni norske og ett dansk skip. Sistnevnte er NB428 eller Lauge Koch, som skipet heter i dag.

FMI og verftet avviste i sin tid påstandene

Etter av den danske nettavisen Ingeniøren høsten 2016 fikk tak i denne dokumentasjonen via Teknisk Ukeblad, konfronterte Ingeniøren både FMI og det danske verftet Karstensens med påstanden om at et dansk militærskip skulle ha blitt bygd av nordkoreanske slavearbeidere.

På dette tidspunktet var verken FMI eller Karstensens Skibsværft kjent med saken.

FMI henviste i første omgang til sin leverandør Karstensens Skibsværft. Etter å ha undersøkt saken, avviste Karstensens Skibsværft at det kunne være noen hold i påstanden.

Både FMI og Karstensens Skibsværft viste til at Crist i en erklæring avviser at det har vært nordkoreanske arbeidere ansatt på det danske skipet. Samtidig refererte begge til hvordan Karstensens Skibsværft daglig hadde observatører som fulgte med på byggingen av Lauge Koch, og at ingen av disse kjenner igjen påstanden om nordkoreansk arbeidskraft.

Etter dette la Ingeniøren saken på is midlertidig.

Lauge Koch

Type: Inspeksjonsskip i Knud Rasmussen-klassen
Lengde: 71,80 m
Bredde: 14,6 m
Maks dyptgående: 4,95 m
Tomvekt: 1720 tonn
Besetning: 18 personer
Vedtatt som en del av forsvarsavtalen for 2013-2017
Budsjett: 513 millioner danske kroner
Skipet er bygd av det danske verftet Karstensens Skibsværft A/S
Skroget er bygd på det polske verftet CRIST i perioden mai-desember 2014
Skipet ble levert til det danske Forsvaret høsten 2016
Skipet forventes å være klart til operativ tjeneste ved utgangen av 2017
Skipet skal primært operere ved Grønland og Arktis

Kilder: Karstensens SkibsværftForsvarets Materiel- og Indkøbsstyrelse og Aftale på forsvarsområdet 2013-2017

Dødsulykke satte nordmenn på saken

Danske Ingeniøren ble først kjent med saken etter å ha lest Teknisk Ukeblads historie om hvordan en nordkoreansk arbeider mistet livet under en sveisejobb på det norske skipet Polar Empress i august 2014.

Han døde som følge av forbrenninger på mesteparten av kroppen etter at klærne hans ble antent da han sveiset i tanken til skipet. Den tyske avdelingen av nettmagasinet Vice forteller i dokumentaren Cash for Kim hvordan 95 prosent av huden til mannen var brannskadet.

Teknisk Ukeblad kunne da fortelle at  det polske arbeidstilsynet Państwowa Inspekcja Pracy etterpå påviste at klærne til mannen ikke var brannsikre, at området ikke var utstyrt med skikkelig brannslukningsutstyr, og at mannen jobbet uten tilsyn.

Den avdøde var en av de nordkoreanerne som var leid inn for å jobbe på både de ni norske og det danske skipet.

Skattekroner kan ha endt opp hos Kim Jong-un

I forbindelse med prosjektet «Slaves to the System», har forskere fra det nederlandske universitetet i Leiden undersøkt den avdøde nordkoreanerens arbeidsforhold, og kommer deretter i en rapport med konklusjonen:

«[...] jobbet minst 12 timer hver dag, 6 dager i uka. Han hadde ikke tillatelse til å gå ut noen steder i Polen bortsett fra til jobben eller hjem, og han fikk ikke mesteparten av lønnen for den jobben han gjorde. I fritiden sin var han, i likhet med kollegene sine, tvunget til å delta på ideologiske møter som hyllet en gudelignende leder. Han mottok aldri en arbeidskontrakt, og var ikke i besittelse av sitt eget pass. Chŏn og hans nordkoreanske kolleger er ofre for tvangsarbeid.»

Nordkoreanske tvangsarbeidere

Over 50 000 nordkoreanere jobber utenfor Nord-Korea som tvangsarbeidere
De fleste av dem jobber i Russland og Kina. 

Slavearbeidet viser seg for eksempel ved at arbeiderne:
- Ikke får utbetalt full lønn for jobben sin, eller overtid
- Ikke har lov til å bevege seg fritt
- Jobber uten kontrakt og/eller arbeidstillatelse
- Ikke har adgang til eget pass
- Ikke har ferie, og jobber opptil 12 timer i døgnet, 6 dager i uka
Mesteparten av lønnen til slavearbeiderne sendes tilbake til det nordkoreanske regimet
Mellom 9 og 18 milliarder kroner ender hvert år opp i Nord-Korea på denne måten

Kilder: Teknisk Ukeblad‘North Korean forced labour in the EU, the Polish case: How the supply of a captive DPRK workforce fits our demand of cheap labour’ og FN-noten Situation of human rights in the Democratic People’s Republic of Korea

Ifølge rapporten er dette tvangsarbeidet regulert av det nordkoreanske regimet, som sender arbeiderne ut i verden via statseide selskaper som sender mesteparten av lønnen til arbeiderne tilbake til den nordkoreanske staten.

Slik også Teknisk Ukeblad tidligere har dokumentert det med de ni norske skipene, kan byggingen av Lauge Koch dermed kobles fra FMI via Karstensens Skibsværft, via Crist og deres polske underleverandør Armex til det nordkoreanske selskapet Korea Rungrado General Trading Corporation.

Dette innebærer til syvende og sist at de danske skattekronene som har gått til byggingen av Lauge Koch, via flere ledd kan ha endt opp i statskassen til det nordkoreanske regimet.

Muntlige kilder bekrefter påstanden

Denne uken har saken igjen fått vind i seilene, siden dokumentaren «Krigsskipets Hemmelighet» fra Danmarks Radio kommer med enda flere beviser.

Dokumentaren vises på DR2 tirsdag kl. 20:00, men danske Ingeniøren har fått lov til å se den på forhånd. Her forteller seks anonyme verftsarbeidere om hvordan de jobbet sammen med nordkoreanske arbeidere på det danske inspeksjonsskipet:

«På ett tidspunkt hadde vi to personer i gruppen. Altså to koreanere,» sier en av kildene i dokumentaren, og forteller hvordan nordkoreanerne utførte sveisejobber på det danske skipet.

Samtidig forteller en tidligere verftsarbeider på Crist, Grzegorz Fobke, at de nordkoreanske arbeiderne jobbet på samtlige skip på Crist i 2014, da Grzegorz Fobke var ansatt:

Forbindelsen mellom Nord-Korea og Lauge Koch

Lauge Koch ble bygd på det polske verftet Crist under referansen NB428
Byggingen pågikk i perioden mai 2014 til desember 2014
1. juli ble det inngått en kontrakt med 44 nordkoreanere om arbeid på Crist. Etterpå ble ytterligere en ansatt.
Nordkoreanerne skulle bygge skipsseksjoner og prefabrikkerte elementer til NB428 og ni nye norske skipsbygg.
Kvitteringer for lønnen fra juli, august og september 2014 henviser til arbeide utført på blant annet NB428
Kontraktene ble inngått mellom den nordkoreanske bedriften Korea Rungrado General Trading Corporation og det polske rekrutteringsbyrået Armex
Armex leverte arbeidskraften til Crist

Kilder: Det polske arbeidstilsynet, Państwowa Inspekcja Pracy, via Teknisk Ukeblad, anonyme, polske verftsarbeidere via Danmarks Radio, Karstensens Skibsværft

«Jeg møtte koreanere på alle skipene som jeg har jobbet på. De var på alle skipene. Først og fremst sveiset de. De var små, så de kunne komme inn overalt og utføre sveisejobber hvor som helst,» forteller den tidligere verftsarbeideren.

I dag kan forsvaret ikke avvise saken

Denne dokumentasjonen blir FMI og Karstensens Skibsværft gjort kjent med i DR-dokumentaren, og Ingeniøren har kontaktet begge partene nok en gang. Fra Karstensens Skibsværft er responsen den samme som for et år siden:

– Vi er fremdeles overbevist om at det ikke har vært nordkoreanske arbeidere på det danske skipet, sier direktør Knud Degn Karstensen.

FMI har ikke ønsket å stille opp til et intervju, men stabssjefen i FMI, Anders M. Pedersen, fastholder i et skriftlig svar at det ikke finnes noe endelig dokumentasjon for påstandene. Han sier likevel følgende:

«[...] På bakgrunn av den dokumentasjonen [kontrakter, lønnsslipper og anonyme kildeutsagn, red.], som Danmarks Radio har presentert for FMI, kan FMI likevel ikke avvise at en underleverandør til en underleverandør til en FMI-leverandør – kan ha benyttet nordkoreansk arbeidskraft.»

På samme måte vil direktøren for Karstensens Skibsværft ikke avvise at den polske underleverandør Armex kan ha foretatt konstruksjonsarbeid på Lauge Koch ved hjelp av nordkoreansk arbeidskraft utenfor verftsområdet til Crist.

Både Karstensens Skibsværft og FMI mener at det er ytterst beklagelig hvis påstanden skulle vise seg å være riktig.

Henviser til Crist

På høsten 2016 konfronterte Ingeniøren Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI) og leverandøren deres Karstensens Skibsværft med påstanden, som ingen av dem hadde kjennskap til på forhånd.

De to partene henvendte seg deretter til det polske verftet, og mottok så en skriftlig erklæring underskrevet av to styremedlemmer. I erklæringen heter det med referanse til byggingen av Lauge Koch, at:

«[...] vi bekrefter herved at ingen nordkoreanske arbeidere har vært ansatt på dette prosjektet.»

Dette strider mot de kontraktene og lønnsslippene som Teknisk Ukeblad har brukt for å dokumentere hvordan Crists underleverandør Armex leide inn en gruppe nordkoreanske arbeidere til konstruksjonen av skrogene på NB428 (Lauge Koch) og ni norske skip. Det var denne artikkelen som fikk danske Ingeniøren til også å granske saken.

Innrømmer bruk

Det polske verftet Crist innrømmer at underleverandører har brukt nordkoreanske arbeidere, men står fast på at arbeiderne ikke har vært på Lauge Koch. Og det til tross for at kontrakter og muntlige kilder viser at det har skjedd.

Senere har seks anonyme verftsarbeidere i en dokumentar fra Danmarks Radio – Krigsskipets Hemmelighet – bekreftet at det var nordkoreanske arbeidere på det danske skipet. Ingeniøren har derfor forsøkt å få et intervju med de som signerte den opprinnelige erklæringen fra Crist, men uten å lykkes.

I et skriftlig svar på Ingeniørens henvendelse gjentar Crist sin opprinnelige erklæring: «ingen nordkoreanske arbeidere jobbet på det danske skipet NB428». Samtidig kaller avsenderen av e-posten fra Crists styrekontor de anonyme verftsarbeidernes uttalelser for «falske», etter at Ingeniøren skriftlig har presentert Crist for kildeutsagnene, og det polske verftet henviser til sin underleverandør Armex når Ingeniøren spør om kontraktene der Lauge Koch er nevnt.

Men forbindelsen til Armex vil Crist gjerne gjøre rede for. Etter forsøket på å komme i kontakt med underskriverne av den opprinnelige erklæringen, har Ingeniøren nemlig mottatt enda en erklæring, hvor det blant annet står:

«Tidligere samarbeidet vi med bedriften ARMEX Sp. Denne bedriften ansatte en gang nordkoreanske arbeidere.»

Crist forklarer ut over dette hvordan de i juli 2016 avsluttet samarbeidet med Armex, noe Teknisk Ukeblad har skrevet om tidligere. Det polske verftet avviser altså ikke at deres tidligere underleverandør Armex har brukt nordkoreanske arbeidere.

Hevder det ikke finnes endelige beviser

Det danske Forsvaret og det danske verftet henviser til erklæringen fra Crist.

Overfor DR avviser FMIs stabssjef Anders M. Pedersen at forsvaret burde ha foretatt en bakgrunnssjekk av Crist, og at den kunne ha fått fram denne typen informasjon innen byggingen av Lauge Koch kom i gang. Han henviser samtidig til Karstensens Skibsværft.

Her forklarer direktør Knud Degn Karstensen at Karstensens Skibsværft undersøkte Crist før valget falt på dem som underleverandør. Her støtte ikke Karstensens Skibsværft på de tidligere hendelsene hos Crist. Men Knud Degn Karstensen peker på at saken først kom fram i internasjonale medier i 2016, etter byggingen av Lauge Koch, og mener heller ikke at man kan forvente at verftet skulle ha foretatt et internettsøk på underleverandørens forbindelser til tvangsarbeid.

– Vi prøver å passe på selv, ved å være fysisk til stede. Vi drar ned og besøker verftet, og foretar ikke vurderinger på nettet, sier direktøren ved Karstensens Skibsværft.

På bakgrunn av Crists erklæring, Karstsens Skibsværfts daglige og FMIs 15 besøk på det polske verftet under byggingen av Lauge Koch, fastholder både FMI og Karstensens Skibsværft at det ikke finnes noen endelige beviser for en dansk forbindelse til de nordkoreanske arbeidere.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)