Beregninger om fremtidens arbeidsmarked kan trenge færre ingeniører og flere som har utdanning i yrkesfag. (Bilde: colourbox.com)

FORECASTING DEMAND AND SUPPLY OF LABOUR BY EDUCATION

Dette blir vinnerne i fremtidens arbeidsmarked

Behovet for flere ingeniører kan bli lavere, melder Statistisk sentralbyrå.

Metode

MODAG

Den makroøkonomiske modellen MODAG er brukt for å lage framskrivningene på etterspørselssiden. Modellen angir produktstrømmene mellom næringene i den norske økonomien.

MODAG skiller kun mellom fem utdanningsgrupper/-nivåer for hver næring. Det benyttes derfor en ettermodell for å beregne etterspørselen på et finere detaljeringsnivå hvor 28 utdanningsgrupper er spesifisert.

MOSART

Rapporten dokumenterer også framskrivninger av tilbudet av arbeidskraft for de 28 utdanningsgruppene ved hjelp av mikrosimuleringsmodellen MOSART. Det simulerer det videre livsløpet for hele befolkningen når det gjelder demografi, utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og pensjonering.

Framskrivingene gjennomføres med bakgrunn i opplysninger fra et utgangsår og forutsetning om konstante overgangssannsynligheter. Det innebærer at tilbøyelighetene til å starte, fullføre eller fortsette i utdanning holdes konstante sammen med forutsetninger om valg av fagfelt og tilknytning til arbeidsmarkedet.

Kilde: SSB

Den nyeste rapporten fra Statistisk sentralbyrå viser at mangelen på ingeniører og personer med realfagsbakgrunn kan være i ferd med å bli redusert.

Bedret gjennomføring

Det er tatt i betraktning at gjennomføringen innen disse studiene ser ut til å ha bedret seg de siste årene.

– Beregninger for arbeidsmarkedet fram til 2030 viser at det er høyere tilbud enn etterspørsel etter ingeniører med en bachelorgrad, sivilingeniører og andre lignende fag. Hvis høye søkertall og lavt frafall fra disse fagene fortsetter kan det bidra til mer balansert vekst i disse gruppene, ifølge rapporten «Forecasting demand and supply of labour by education» fra SSB.

I rapporten understrekes det at framskrivningene går nesten 20 år frem i tid, og det er knyttet en del usikkerhet rundt forutsetningene som ligger til grunn for beregningene.

Les også: Her trengs det flere enn i oljebransjen

Vil trenge flere med yrkesfag

Høyere utdanning blir viktigere og viktigere i fremtiden.

Men har man yrkesrettet videregående utdanning særlig rettet mot industrien kan man oppleve et godt arbeidsmarked.

– Framskrivningene tyder også på at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet. Svak gjennomføring i videregående fagutdanning er en viktig årsak til dette, ifølge rapporten.

Det er særlig innenfor utdanningsretningene elektro, industriell produksjon, bygg og anlegg samt helse og oppvekstfag vil behovet være stort.

Les også: 200.000 nordiske industrijobber kan gå tapt

Vil øke med 65.000 lærere

Det vil også bli høyere etterspørsel etter flere med utdanning fra helse-, pleie- og omsorg på høyskole- eller bachelornivå.

Denne sektoren kan komme til å trenge 100.000 flere arbeidstakere i 2030 enn i 2010.

Fremtidenes arbeidsmarked vil også trenge flere lærere. Her er økningen estimert til 65.000 mennesker.

I rapporten foreslås det at økt utdanning for disse gruppene kan bidra for å fylle på behovene.

For mange med økonomibakgrunn

Beregningene viser også at det ikke bare er ingeniørkompetanse det kan bli for mye av i fremtidens arbeidsmarked.

Det kan for eksempel bli større tilbud enn etterspørsel for dem som tar høyere utdanning innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag.

Rapporten viser også at de som ikke har høyere eller yrkesrettet utdannelse vil oppleve et trangere arbeidsmarked de neste årene.

Behovet for personer med generell høyere utdanning forventes å falle fra 25 prosent av den totale andelen stillinger til 20 prosent i 2030.

Les også: – Ingeniører egner seg ikke som konsulenter

For mye frafall

President i Nito Trond Markussen har sett på rapporten, og er enig at beregninger om lavere behov for ingeniører henger tett sammen med at både søkertallene og gjennomføringen av studiene har blitt bedre de siste årene.

Likevel mener han at andelen ingeniørstudenter som gjennomfører på normert tid enda er for dårlig.

– Det at vi fokuserer på behovet for ingeniører og teknologer og jobber med fokus på rekruttering gir høyere søkertall og dermed bedre inntakskvalitet, noe som kan føre til bedre gjennomføring, sier Markussen.

Ifølge SSB har andelen som fullfører ingeniørstudier på normert tid fra 2010 til 2011 økt fra 48 til 55 prosent, mens Database for høyere utdanning viser det motsatte - færre ingeniørstudenter fullførte studier på normert tid i 2011 enn i 2009 og i 2010.

Les også: Disse fagene stryker teknologene i

Ønsker mer kvalitet

Markussen sier at utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet heller bør satse på tiltak som fører til økt gjennomføringsgrad, enn flere studieplasser.

– Hvis Kunnskapsdepartemtet da følger økte søkertall opp med flere studieplasser, går ikke inntakskvaliteten opp. Slik mister man den effekten det kunne hatt på gjennomføringsgraden. Vi fokuserer fortsatt på kvalitet fremfor kvantitet med utgangspunkt i at kvalitet også vil gi kvantitet ved lavere frafall fordi man som student får tettere og bedre oppfølging.

Les også: To års utdanning gir 240.000 kroner mer i årslønn

18.700 lærlinger

NHO-bedriftene ansetter 18.700 av 37.300 lærlinger i Norge.

Kompetansedirektør i NHO Are Turmo er enig i at det kommer til å bli en kritisk mangel på fagarbeidere hvis vi ikke sørger for at flere elever får fullført yrkesfagsstudier.

– Da må det raskt komme endringer som fører til en mer yrkesrettet, relevant og fleksibel opplæring som gjør at flere fullfører en påbegynt yrkesfaglig opplæring. Tilskuddet til lærebedrifter må økes til et nivå tilsvarende hva det koster for en gjennomsnittlig skoleplass, sier Turmo.

– Er det noen fagområder som kan være mer aktuelle i fremtiden?

– Når det gjelder yrkesfagene, er det særlig behov for de som velger teknikk og industriell produksjon (TIP), bygg og anlegg og helse- og oppvekstfag. Rapporten indikerer også at privat servicenæring vil få et stort behov for faglært arbeidskraft. Generelt er det vanskelig å si noe annet enn at de aller fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene vil kunne vokse ettersom arbeidsmarkedet vil etterspørre kompetansen.

– Kan det bli aktuelt med mer arbeidsinnvandring?

– Ja, og det skjer i dag i mange bransjer, men det kan være vanskelig å få akkreditert formell utenlandsk fagkompetanse fordi det ikke finnes noen gode systemer for det, sier Turmo til Teknisk ukeblad.

Les også: Kraftbransjen trenger 1500 nyansatte i året