Julekulene skal henge på tette, grønne grener.
Julekulene skal henge på tette, grønne grener. (Foto: Colourbox)

Manipulere juletrær

Det tar 13 år å dyrke fram et juletre. Nå skal forskere få det til å vokse raskere

Og i tillegg bli flottere.

  • Industri

Forskere fra Københavns Universitet vil sikre europeere flottere juletrær ved å behandle både røtter, knopper og nåler med et bredt spekter av virkemidler.

Det tar 13 år å dyrke fram et juletre – og det finnes ingen garanti for at det blir vakkert og salgbart. Klimaforandringene er spesielt utfordrende for hvordan treet kommer til å se ut, men heldigvis kan vitenskapen gi naturen og julen en hjelpende hånd.

På Institut for Plante- og Miljøvidenskab ved Københavns Universitet er flere forskningsgrupper i gang med å gjøre trærne flottere på forskjellige måter. Det er prosjekter som skal få dem til å vokse raskere, prosjekter som skal sikre at nålene ikke faller av, og prosjekter som skal sikre at de får en balansert vekst.

– De første fem–seks årene har trærne en litt treg vekst, og den vil vi gjerne sette fart på. I tillegg gir de varme somrene store utfordringer for næringsopptaket, og en skjev vekst. Det prøver vi å finne en løsning på, sier lektor Bjarke Veierskov på instituttet.

Det første prosjektet, Migran er finansiert av en støtteordning for næringslivet, GUDP, og har vært i gang i knapt tre år, og her var ideen å identifisere en rekke mikroorganismer som kunne øke veksthastigheten, slik at det ikke tar hele 13 år fra frø til julestue.

Tanken var at mikroorganismene skulle kunne tilføre plantene veksthormoner og dermed stimulere til vekst i både rot og topp.

Når en rot vokser gjennom jorda, slites de ytterste cellelagene av. Innholdet fra disse cellene fungerer som næringsstoff for naturlige mikroorganismer i jorda. Disse mikroorganismene skiller ut mange forskjellige kjemiske forbindelser, og i noen av dem er det plantehormoner i så høy konsentrasjon at de påvirker planteveksten når roten tar dem opp. Planen er derfor å øke farten på denne gode sirkelen med flere mikroorganismer.

Treet må starte raskere

Mens grantreet fremdeles bare er et lite frø som begynner å spire i frøplantasjen, går hele det første året som regel med på å danne røtter, mens toppen bare består av en liten stengel på tre–fire centimeter med én grenkrans med nåler.

På endene av grenene og i toppen sitter de små knoppene, eller toppskuddene, som setter i gang neste års vekst etter vinterdvalen. Da kommer det en ny krans av grener med nåler, og slik fortsetter det. I løpet av de første årene vokser treet derfor bare 10–20 centimeter i året, mens det kan vokse opp mot en halv meter i året i sluttspurten.

Når treet har blitt tre år gammelt, er det klart til å bli plantet ut. Men det som er uheldig, er at omplantningen lager en pause i veksten, fordi rotspissene tørker ut når de blir tatt opp av jorda.

Derfor tar det litt tid før treet igjen har dannet friske røtter som kan suge til seg næring for en fortsatt god vekst.

– Tanken var den at hvis mikroorganismene kan hjelpe røttene i gang med å vokse raskere ut og bli bedre og kraftigere, vil de klare seg godt med en gang når de blir satt ut på jordet, sier Bjarke Veierskov.

Tre bakterier skal hjelpe trærne

Og de første forsøkene ser ut til å ha båret frukter. Etter utallige forsøk med flere hundre mikroorganismer har forskningsgruppen identifisert tre–fire bakterier av bacillus-slekten som virker lovende, siden de i de første forsøkene har fått røttene til å vokse bedre på de små kimplantene.

Siden det har tatt et par år å finne fram til de rette mikroorganismene, er det først nå at bakteriene for alvor skal bli satt på prøve. For et par måneder siden begynte gruppen derfor de første forsøkene med å vanne kimplantenes røtter med de forskjellige bakteriene – hver for seg.

Dette skjer i samarbeid med en juletreprodusent i nærheten av Aalborg, og som dyrker trær i små potter inntil de er klare til markeder andre steder i landet.

– Vi håper på at de danner ekstra store røtter her i løpet av vinteren, slik at de blir klare til å plantes ut tidligere, sier Bjarke Veierskov.

Det å få manipulert veksten til røttene er derfor noe som i beste fall kan redusere treets produksjonsperiode med et par år. Men det er ikke alt på treet som har godt av å vokse for raskt.

Været former figuren

De svært forskjellige somrene de siste årene har gitt dyrkerne store utfordringer, fordi både kalde og våte somre og svært varme somre betyr at det blir ubalanse i trærnes naturlige opptak av næringssalter, og dermed også i veksten.

Våte somre, slik som i fjor, og varme somre som i år, har derfor ført til at trærne har vokst ekstra mye i høyden, noe som ikke nødvendigvis er en fordel. Siden det bare kommer én grenkrans i året, betyr det dermed at mange trær risikerer å bli veldig høye, og den øverste halvmeteren kanskje bare er en pinne som stikker rett opp i været.

 

– Produsentene mine sier at det ikke er så lurt, for da kan man se svigermor på den andre siden av treet, smiler Bjarke Veierskov, som kanskje kan sikre at svigermor er skjult i de kommende årene.

Gruppen har nemlig forsøkt seg med å tilsette plantehormonet abscisinsyre, som allerede eksisterer i grantreet for å styre veksten. Hormonets normale funksjon er å sende knoppene i dvale om vinteren.

Dette skjer vanligvis rundt oktober. Men for å unngå at trærne vokser vilt i høyden hele sommeren, har forskerne penslet toppskuddet med abscisinsyre allerede i juli. Tanken bak dette var at trærne slakket litt av på høydeveksten i det varme og fuktige været som ellers ville satt turbo på den lange, nakne pinnen i toppen.

Malerull med hormoner skal forhindre naken stilk

 

Rent praktisk foregikk dette ved hjelp av to små maleruller påført hormonet. Rullene ble ført sammen som en pinsett rundt knoppen.

– Dermed blir det liksom malt på. Det krever en del hender til 5000 trær per hektar, men det er småtterier i forhold til å miste store inntekter på trær som ikke kan selges, understreker Bjarke Veierskov.

I løpet av en svært varm sommer kan toppen vokse opptil to centimeter hver dag, men forskernes og dyrkernes forsøk med hormonene viser at denne såkalte strekningsveksten stopper nesten helt i løpet av to–tre dager etter behandling. Slik kan man bremse veksten på de trærne hvor toppskuddet har fått den ønskede lengden.

Prosjektet med hormonet har vært i gang i nesten to år nå, og ifølge Bjarke Veierskov er bruken av hormonet inntil videre bare blitt tillatt i Danmark, og det håper han kan gi danske produsenter noen konkurransefordeler. Særlig kombinert med et tredje prosjekt som skal utrydde noen av de sykdommene som trærne også kan bli plaget av, og som kan gjøre grenene halvnakne.

Mer kalsium til nakne skuldre

Igjen er været en utfordring for de flotte, grønne nålene. Juletrebransjen har vært plaget av både røde nåler og det de kaller «nakne skuldre» på trærne.

Derfor har bransjeforeningen Danske Juletræers «forskningsfond» og GAU, som støtter utviklingsprosjekter innen gartneribransjen, finansiert dette prosjektet. Her har man fått fram den kunnskapen at mangel på kalsium og magnesium kan være to tungtveiende problemer.

Trærne inneholder nemlig bare akkurat så mye kalsium som de har bruk for til skuddene. Men når trærne deretter vokser ekstra mye i toppen etter en varm sommer, har de ikke nok kalsium til å stive av cellene i alle skuddene på treet, som derfor får redusert evnen til å suge nok vann opp fra jorda, med den følge at det får røde nåler.

Ifølge Bjarke Veierskov er det en stor utfordring å få tilført plantene ekstra kalsium. Så dette blir en av de kommende oppgavene som forskerne må løse, mens forsøkene med avhjelping av magnesiummangel har kommet et skritt lenger.

Her er Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning også involvert, i tillegg til bransjeforeningen Danske Juletræer, som svært gjerne vil få løst dette problemet også.

  • Her er årsakene til at Hurtigrutens prestisjeskip er et halvt år forsinket: - Nå har vi lært

Nye grener stjeler magnesium fra resten av treet

Når det gjelder magnesium, så er problemet igjen at veksten til treet hindrer et stort nok opptak av de viktige næringsstoffene fra jorda. Hver gang treet har en vekstperiode, suger de nye grenene og knoppene nemlig veldig mye magnesium fra siste års nåleproduksjon, i stedet for å hente det fra jorda.

Hvis reservene i de gamle nålene ikke er store nok, vil de miste så mye magnesium at nålene blir gule og senere faller av. Resten av året fyller planten opp depotene i de nålene som er igjen, samt i de nye skuddene som blir magnesiumkilden neste år.

– Vi vet ikke helt hvorfor noen trær har problemer med å hente opp nok magnesium. Men siden de ikke har dette problemet i Georgia – hvor frøene kommer fra, og hvor det er fem ganger så mye magnesium i jorda – må det skyldes at de der ikke har behov for å hente opp så mye der nede. Så her i Danmark må vi hjelpe trærne litt på vei ved å tilføre ekstra magnesium, sier Bjarke Veierskov, som likevel ikke regner med at problemet bare lar seg løse ved å berike jorda med mer magnesium.

– Hvis somrene framover blir varmere, er vi nok nødt til å påføre det rett på nålene. Hvis vi fôrer jorda godt opp på forhånd, er det mer å tære på når det kommer et uttak. Men hvis dette ikke er nok, må vi bladgjødsle i begynnelsen av juni hvert år, når de setter nye skudd, sier han.

Stor eksportvare

Selv om det er størst salg av juletrær i desember, er det en nisje som likevel legger igjen omkring én milliard eksportkroner i året. Og med økt konkurranse fra blant annet Tyskland og Polen, er det ekstra viktig for de danske dyrkerne å kunne holde stillingen.

Derfor er det fornuftig å forsøke seg med alt som kan gi tette, grønne og raskt voksende grantrær, understreker Bjarke Veierskov.

– Juletrebransjen er jo i virkeligheten en veldig merkelig bransje. I de første årene må trærne stelles og stulles med, og deretter venter man i ti år på at noen vil kjøpe dem og sette dem inn i stua i 14 dager. Jeg tar av meg hatten for folk som går inn i den bransjen, men jeg må jo innrømme at jo mer jeg selv arbeider med dem, desto mer spennende er det å prøve å forstå veksten deres, sier lektoren som altså prøver via alle kanaler å sikre flotte danske juletrær framover.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Kommentarer (36)

Kommentarer (36)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå