Nytt kraftnett i Oslo-området vil koste en milliard kroner i året i 15 år. (Bilde: Håkon Jacobsen)

NYTT KRAFTNETT I OSLO

– Det hadde vært lønnsomt selv om prisen hadde vært det dobbelte

Statnett vil nær totalrenovere kraftnettet som forsyner Stor-Oslos 1,2 millioner innbyggere med strøm.

I dag leverte Statnett en såkalt konseptvalgutredning for Nettplan Stor-Oslo til Olje- og energidepartementet.

Her kommer Statnetts prislapp for oppgraderingen fram: En milliard kroner i året i minst femten år.

– Lønnsomt uansett

Statnett presiserer at kostnadsanslaget er høyst usikkert.

– Vi vet ikke omfanget av kabling i Oslo og vi kjenner ikke kobberprisen fram mot 2030. Det er mange usikkerhetsfaktorer og derfor stor usikkerhet om hva dette endelig vil koste. Vårt beste kostnadsestimat er 1 milliard kroner i året i minst femten år, sier prosjektleder Kyrre Nordhagen i Statnett.

Nordhagen sier imidlertid at Statnett ville stemplet nettplanen som samfunnøkonomisk lønnsom, selv om prislappen hadde vært det dobbelte.

Årsaken er at prislappen på konsekvensene av å ikke gjøre noe med et nett som er preget av slitasje og alderdom, vil være høyere.

Les også: Se hvordan Statnett kan se mulige strømbrudd før de skjer

Nær grensen

– Hvis vi ikke gjør tiltak i nettet, vil vi trolig ha for lite kapasitet i regionen i årene framover. Maksimallasten på nettet så langt er rundt 4200 MW. Får vi en maksimallast over 5000 MW, mener vi at vi ikke lenger kan håndtere lastutviklingen med dagens nett. Konsekvensen blir mørklagte områder, sier Nordhagen.

Statnett vil dimensjonere nettet i Stor-Oslo til å tåle en maksimalbelastning på 6800 MW, som de forventer vil være effektbehovet i 2070.

I dag kan nettet i Stor-Oslo håndtere 4400 MW innenfor normal drift og tilfredstillende forsyningssikkerhet. Maksimal topplast har så langt vært 4200 MW, og ble målt i januar 2010.

Les også: Statnett tar i bruk komposittmaster for første gang

1400 fotballbaner

Regningen faller på nettkundene, fordelt over mange år. Prislappen vil ifølge Statnetts beregninger belaste en familie i en mindre leilighet med rundt 150 kroner i året i påslag på nettleien. For en familie med større bolig vil nettleien øke med rundt 300 kroner i året.

Planen, som går under navnet konseptvalg 3, innebærer blant annet oppgradering av 350 kilometer kraftledninger, enkelte kabelforbindelser, og alle 19 transformatorstasjoner, hvorav tre blir nye.

Transformatorstasjonene står for 50 prosent av totalkostnadene.

Konseptet Statnett går for vil fjerne kraftlinjer og anlegg tilsvarende 1400 fotballbaner i Oslo-regionen.

– Det er snakk om store arealer. Dette er viktige boområder og natur- og friluftsområder, som frigjøres gjennom den planen vi foreslår, blant annet gjennom Nordmarka, sier Nordhagen.

Les også: – Norge er et batteri uten tilkobling til Europas fornybarmotor

Passivhus ikke nok

I Stor-Oslo har strømforbruket økt med 30 prosent siden 1990 uten vesentlige investeringer i sentralnettet.

Statnett mener at forventet befolkningsvekst og nytt forbruk, som elbiler og varmepumper til erstatning for oljefyring, tilsier at strømforbruket vil øke i fremtiden. Energieffektivisering og lokal produksjon er ikke nok, ifølge analyser.

Når det kommer til antatt lavere energibruk i nye boliger, mener sentralnettoperatøren at effektbelastningen ikke vil synke like mye som energibehovet i de nye og oppgraderte boligene.

– Vi har tatt med ulike byggestandarder i våre prognoser og de påvirker hvordan vi dimensjonerer nettet i noen grad. Hadde vi ikke gjort noe med boligstandarden, ville vi fått en langt større forbruksvekst og behov for større utbygging, sier Nordhagen.

Les også: – Norske ingeniører kan for lite om solenergi

Ber OED handle raskt

Statnett tar ikke stilling til de sju trasevalgene de presenterte i fjor. Olje- og energidepartementet (OED) har pålagt Statnett å levere en såkalt KVU (Konseptvalgutredning) før endelig innstilling til departementet.

Konseptvalgutredningen er eksternt kvalitetssikret av DNV.

– Det er første gang OED får en konseptvalgutredning som er eksternt kvalitetssikret. Vi vet ikke hvor lang tid OED vil bruke på behandlingen, men det ligger i kortene at vi ønsker at den blir begrenset i tid. Tilstanden i nettet gjør det viktig at vi kommer i gang, sier Nordhagen.

Politisk rådgiver Einar Holmen sier i en epost til Teknisk Ukeblad at departementet ser på konseptvalgutredningen som en stor og viktig sak.

– Vi har ikke lagt en tidsplan for behandling av saken, men vi satser på at dette avgjøres i vårsemesteret, skriver Holmen i en epost.

Les også:

Norsk solinnstråling er opptil 10 prosent høyere enn tidligere antatt

Nye brikker skal høste energi nesten fra ingenting

Nå er jobben med kraftbransjens datasenter for strøm i gang