«Vedlikeholdsfritt»: Med komposittmaster slipper nettselskap å forholde seg til råteskader og skader fra stokkmaur og hakkespett. Men Statnett har foreløpig ingen planer om å bruke komposittmaster på høyere spenningsnivå enn 132 kV. ⇥Foto: Melbye (Bilde: Melbye)

KOMPOSITTMASTER

Statnett tar i bruk komposittmaster for første gang

EU jobber med et potensielt forbud mot kreo­sot­, noe som vil ramme nettselskapenes hyppige bruk av kreosot­impregnerte tremaster.

Selskap som BKK nett og Skagerak nett har allerede startet testing av et alternativt materiale; komposittmaster bestående av polyuretan­harpiks og glassfiber.

Nå har for første gang også den norske sentralnettoperatøren tatt det nye mastematerialet i bruk.

– Vi ønsker å prøve ut nytt materiale. Leverandørene skryter gjerne av hvor mye komposittmastene tåler, derfor har vi montert komposittmastene i nord, hvor været er hardt og det er veldig kaldt. Der skal de testes ut før vi eventuelt bruker mastene i flere nettprosjekter, sier kommunikasjonssjef i Statnett, Berit Erdal.

Lavere spenningsnivå

Statnett bruker tradisjonelt bare stål i master i kraftlinjer på høyere spenningsnivå.

Men da selskapet overtok Varanger kraftnetts konsesjon for 132 kV-linjen mellom Varangerbotn og Skogfoss, valgte de å erstatte fire av de tradisjonelle kreosotimpregnerte tremastene med komposittmaster.

– Vi har ingen planer om å utvide forsøket til høyere spenningsnivå. Vi skal følge med disse fire mastene gjennom årenes løp, sier prosjektleder Astor Aspeli.

Les også: Arbeidere på Hardanger-linjen ble innlosjert i telt

Lang levetid

Selv om komposittmastene gjerne er dobbelt så kostbare som tremaster, og koster mellom 40.000-60.000 kroner stykket, skal materialet ha mange fordeler.

De selges inn som tilnærmet vedlikeholdsfrie med en levetid på inntil 120 år, sammenlignet med 70 års levetid for tre­master og 100 år for stålmaster. Produsenten er canadisk og den norske forhandleren er Melbye Skandinavia.

Det store innsparingspotensialet vil være i installeringsfasen. Mastene er langt lettere enn tremaster, noe som kan redusere bruk av helikopter for transport i byggeperioden.

– Montasjetiden skal ideelt sett være veldig kort, fordi hele konstruksjonen kan løftes med helikopter og settes ned i prefabrikkerte hull i bakken. Vi har imidlertid brukt tradisjonell fundamentering for tremaster, for vi vil se hvordan mastene opptrer med denne metoden, sier Aspeli.

Les også: Her oppgraderer de høyspentlinjene uten å skru av strømmen

- Mer miljøvennlig: Fordi kompositt anses å være et mer miljøvennlig materiale, kan nettselskap unngå potensiell bekymring for avrenning fra kreosotimpregnerte tremaster. Foto: Melbye Melbye

På løsmasser

Tre av komposittmastene er satt opp ved Reppen grustak i Nesseby i Finnmark, mens den siste er oppført ved Skogfoss, hvor det ofte er svært kaldt vinterstid.

Mastene er satt opp på løsmasser. For å unngå sår og skader er det benyttet en fiberduk mellom mast og fundamentering.

Tre ulike fundamenteringstyper er brukt for å finne beste alternativ for komposittmaster.

Les også:

– Norge er et batteri uten tilkobling til Europas fornybarmotor

Mange fjordspenn vil stå uten flymerking helt til våren

Nettselskapene skal ikke lenger få sløse uten å tape penger