ARBEID UNDER SPENNING (AUS)

Her oppgraderer de høyspentlinjene uten å skru av strømmen

SIMPLEX OG DUPLEX

Simplex-ledninger har en leder for hver av de tre fasene slik at ledningen til sammen består av tre ledere. Duplex-ledninger (som linjen i reportasjen) har to ledere per fase slik at ledningen har seks ledere.

Triplex-ledninger har tre leder per fase slik at det til sammen er ni ledere.

Flere ledere gir bedre overføringskapasitet, mindre tap og et sterkere nett, men ledningen blir tyngre og krever kraftigere master.

Kilde: Statnett

 

 

 

 

METODER FOR ARBEID UNDER SPENNING (AUS)

Isolerstangmetoden: En arbeidsmetode der det benyttes isolerende stenger til å utføre hele arbeidet eller deler av arbeidet. Metoden kan brukes som selvstendig arbeidsmetode eller i kombinasjon med barhåndsmetoden.

Barhåndsmetoden: Her arbeider personellet innenfor risikoavstanden, også direkte på spenningssatte anleggsdeler. Mannskapet arbeider fra isolerende stige, plattform, lift med isolerende bom, plassert på fasen eller fra helikopter. Barhåndsmetoden utføres med få unntak i kombinasjon med isolerstangmetoden.

Kilde: Statnett

Aleksander Mæhre fra NTE Entreprise henger 20 meter over bakken og tar på 300 kV-ledningen uten at spenningen er skrudd av.

Et kraftig sprak gir gjenlyd i grantoppene. «Så du lysbuen», sier Statnetts kommunikasjonssjef Henrik Glette entusiastisk.

Har trent

Vinden i skogen i Froland kommune i Aust-Agder har tatt seg opp. Mæhre og hans kollega Jonny Aal, som står på traversen linjen henger ned fra, må holde tunga rett i munnen.

Men det er dette de har trent på. Med instruerende tilrop fra sikkerhetssjef Petter Austheim på bakken forlenger de avstanden mellom traversen og selve linjen ved å sette på tre nye isolatorskåler.

Dette gjør at ledningen mellom Kristiansand og Arendal skal kunne øke spenningen til 420 kV fra dagens 300 kV.

Slik oppgradering av spenning gjør Statnett nå i stor stil, både på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag.

Les også: Prisen for å male åtte vindturbiner: 750.000 kroner

Sprengt kapasitet

Årsaken er at kapasiteten er i ferd med å bli sprengt mange steder i høyspentnettet i Norge. Ved å oppgradere spenningen, slipper Statnett å bygge nye ledninger.

Statnett har i dag 2700 km med 420 kV-ledninger og 4800 km med 300 kV-ledninger. En oppgradering fra 300 til 420 kV gjør at det kan overføres vesentlig mer effekt på forbindelsen.

Økningen ligger mellom 40–80 prosent, avhengig blant annet av om det også gjøres arbeid på ledningen for at den skal tåle høyere temperatur som spenningsøkningen fører med seg.

Det er imidlertid langt fra alle 300 kV-ledninger som kan oppgraderes. Duplex-ledninger (se faktaboks) egner seg best. Det er ca. 1500 km 300 kV duplex-ledninger i Norge.

Den enkleste måten å spenningsoppgradere ledningene på, ville vært å skru av spenningen og gjøre jobben. Men det er ikke lett å gjøre i praksis. For det første vil det ofte kunne sette forsyningssikkerheten i fare.

For det andre kan det føre til at kraftprodusentene ikke får fraktet ut kraften sin og solgt den til en så god pris som de hadde ønsket. Derfor setter Statnett som nettoperatør strenge begrensninger for når utkoblingene kan gjøres.

Isteden satser selskapet på å oppgradere ledningene uten å skru av spenningen, såkalt arbeid under spenning (AUS).

Les også: Nå legges hele Ocas-systemet ned i Norge

Forberedelser: Aleksander Mæhre (foran) forbereder seg til å gå opp på linjen sammen med sin kollega Jonny Aal (t.h.). Petter Austheim (t.v.) skal være på bakken som ansvarlig for sikkerheten. Øyvind Lie

Sparer penger

Siden hvert enkelt prosjekt er forskjellig, er det ikke lett for Statnett å tallfeste hvor mye som spares på å velge AUS sammenlignet med om oppgraderingen ble gjennomført på linjer uten spenning.

Men som eksempel kostet en ni uker lang utkobling i forbindelse med byggingen av linjen mellom Nea og Klæbu i 2004 18 millioner kroner i såkalte flaskehalskostnader.

Disse kostnadene, som kommer av økt bruk av spesialregulering og redusert handelskapasitet, unngår man ved arbeid under spenning.

Selv om selve arbeidet på linjen blir dyrere å utføre og tar lengre tid, spares det inn igjen ved at kraft-overføringen kan gå som normalt.

Direktør for Statnetts divisjon for nettutbygging, Elisabeth Vike Vardheim, sier selskapet har som strategi å bruke AUS-metoden mest mulig, for å spare samfunnet for kostnader og sikre forsyningssikkerheten.

– Vi sparer mye penger, og arbeidet med spenningsoppgraderingen ville dessuten tatt veldig lang tid hvis vi måtte vente på neste utkoblingsvindu, sier hun.

Men ikke alle 300 kV-ledninger vil være lønnsomme å oppgradere til 420 kV.

– Det vil alltid være et spørsmål om vi må rive hele masten og bygge nytt. Det handler både om kvaliteten på stålet og om hvor gamle mastene er. Om vi forsterker masten og henger opp duplex, vil det nemlig ikke automatisk øke leve­tiden på masten, så det er flere kompliserte faktorer å ta hensyn til når dette skal vurderes. Dette er ofte tilfellet for 300 kV simplex-ledninger. Da må man isteden ofte bygge nye master ved siden av eller rive mastene og bygge i samme trase, sier Vardheim.

Les også: Disse gigantmøllene skal gi strøm til 400.000

Kun tre entreprenører

Arbeid under spenning er ikke noe særnorsk fenomen, men har vært gjort flere steder i verden i mange tiår.

Men på Statnetts høyspentledninger ble metoden første gang tatt i bruk i 2009.

Metodene utvikles av entreprenørene som leverer tjenester til Statnett. Nå er tre selskaper prekvalifisert for å gjøre AUS for Statnett: NTE Entreprise, Nettpartner og Infratek.

Når selskapene har utviklet en metode, godkjennes den av Statnett.

Før montørene går live, får de tid til å tørrtrene ved å følge arbeidsprosedyrene på ledninger som om det var spenning, men uten at ledningen er spenningssatt.

AUS-metodene brukes ikke bare på spenningsoppgradering, men også i en del annet vedlikeholdsarbeid, som utskiftning av avstandsholdere på mastene og toppliner.

Ifølge Elisabeth Vike Vardheim har det ikke vært noen ulykker i Norge i forbindelse med AUS.

– Så lenge man følger prosedyrene er det veldig trygt. Dette er veldig gjennomregulert. Erfaring viser at de mest gjennomregulerte arbeids­operasjonene ofte er de sikreste. Alt i alt er dette en av de tryggere tingene vi driver med, sier hun.

Les også: Kraftbransjen stoler ikke på moderne IT

AUS spenningsoppgradering Froland
Høyspenning: Uten at spenningen skrus av legger Aleksander Mæhre fra NTE Entreprise på nye isolatorskåler for linjen skal kunne oppgraderes fra 300 til at 420 kV. Øyvind Lie

Mye vind

Jobben tar drøye to timer. Fasen (linjen) blir heist opp ved hjelp av isolert utstyr for å avlaste isolatorkjeden.

Den gamle feltfordeleren, åket og hengeklemmen kobles fri fra isolatorkjeden og fasen og heises ned på bakken med et isolert tau. Tre nye isolatorledd blir heist opp og satt inn i kjederekken.

Så blir ny feltfordeler, åk og hengeklemme heist opp og montert mellom fasen og isolatorene. Til slutt blir fasen senket slik at isolatorkjeden igjen overtar vekten fra linjen.

Dermed er isolasjonsavstanden mellom traversen og fasen (jordpotensial og fasespenning) økt, slik at driftspenningen kan økes og mer kraft overføres.

Mæhre virker lettet over å komme ned på bakken igjen.

– Det var litt for mye vind. Det var litt ubehagelig med induksjonen. Bortsett fra det, var det ikke noe problem, det gikk ganske greit, sier Mæhre, og tar av seg drakten sin.

Den har innvevde metalltråder som kombinert med den isolerte stigen han står på gjør at han kan sitte som fuglen på en strømførende ledning.

– Var du ikke redd for å få spenning i deg?

– Nei, den har du i deg, det er potensialforskjellene som er ubehagelig, fra isolert til fase. Det kan bli ubehagelig, særlig med vind. Det stikker litt.

– Hvordan da?

– Vet ikke.

– Som å pisse på et strømgjerde?

– Ja, sier Mæhre.

Les også: Opprinnelsesgarantier gjør norsk industri «klimafiendtlig»

– Må være rolig

En lettet stemning brer seg i arbeidslaget.

– Når du kommer ned, kjenner du at du har konsentrert seg veldig. Nede kommer man tilbake til seg selv igjen, sier Mæhre og ler.

– Hvilke egenskaper bør en AUS-montør ha?

– Man bør ha god rekkevidde på hendene. Så bør man tenke systematisk og være trygg på avgjørelsene man tar. Dessuten må man være sindig og følge prosedyrer til punkt og prikke. Når du følger prosedyrene til punkt og prikke, er ikke dette farligere enn å kjøre bil, sier sikkerhetssjef Austheim.

Mæhre er enig.

– Du må ikke kave seg opp, men være rolig og sindig i stressende situasjoner. Man får litt tunnelsyn og er svært fokusert på det man gjør. Om det hadde gått av et skudd nede på bakken, tror jeg kanskje ikke jeg hadde merket det. Dirigenten nede på bakken har derfor en veldig viktig rolle, sier han.

Aal liker jobben som AUS-montør.

– Jobben gir en følelse av mestring. Den omfatter både arbeid i høyden, opptak av store krefter, arbeid på strømførende ledning og en del tunge og ubehagelige arbeidsstillinger. Men det er viktig å få fram at dette ikke er noen risikosport når arbeidet utføres med rett utstyr, kvalifisert personell og etter de gjeldende arbeidsprosedyrene. Dessuten har jobben også en stor samfunnsøkonomisk verdi siden Statnett slipper å koble ut ledningen. Dette er med på å gi jobben mening utover det å tjene penger og ha en bokstavelig talt spenningsfylt hverdag, sier Aal.

Les også:

Transporterer bladene til verdens største vindturbin langs veien

Dette bølgekraftverket dukker unna stormen