Norske industribedrifter smykker seg gjerne med at produksjonen er basert på vannkraft, og mener det er viktig for klimaet at aktiviteten ikke flyttes til land som bruker mye kull- og gasskraft.
Selges til andre land
En rapport Adapt Consulting har laget for Norsk Industri viser hvordan ordningen med opprinnelsesgarantier på feilaktig grunnlag får folk til å tro at norsk strøm og dermed norsk industriproduksjon er klimafiendtlig.
Systemet med opprinnelsesgarantier går ut på at «fornybarheten» ved kraften løsrives fra den fysiske kraften og selges til strømkunder i andre europeiske land.
Etterspørselen etter opprinnelsesgarantiene i Norge er lav, siden de fleste nordmenn vet at det aller meste av
kraften vår kommer fra fornybare kilder.
Dermed kan kraftprodusentene selge opprinnelsesgarantiene sine til for eksempel tyske og nederlandske strømkunder, som gladelig betaler litt ekstra for å få «fornybar» strøm.
Les også: Du kjøper 'skitten' strøm
«Skitten» restmiks
Norske kraftkunder som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, sitter igjen med en europeisk restmiks som består av 80 prosent fossil varmekraft og kjernekraft.
Med denne logikken tilsier tallene for CO2-innhold i norsk elektrisitetsforbruk at industriens kraftforbruk kan tilskrives et årlig CO2-utslipp på over 14,3 millioner tonn, ifølge Adapts rapport. Det tilsvarer 27 prosent av de totale utslippene fra norsk territorium i 2012.
«I dette perspektivet kan ikke industrien og andre forbrukere av elektrisitet lenger argumentere for klimagevinster ved å opprettholde aktiviteten nasjonalt. Dette vil igjen kunne ha betydning for utviklingen av energipolitiske rammer for industrien, samt internasjonal markedsføring av norske industrivarer», heter det i rapporten.
– Pervertert ordning
På Energirike-konferansen i Haugesund i forrige uke gikk Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen hardt ut mot opprinnelsesgarantiene.
– Markedet for opprinnelsesgarantier bør avvikles. Det er en pervertert ordning som ikke dekker noen funksjoner. Det gir ingen samfunnsøkonomiske gevinster i form av reduserte klimagassutslipp, sa Lier-Hansen.
Adapts rapport gir Lier-Hansen støtte.
Den viser at mengden ny fornybar energi som bygges ut i Norge og Sverige ikke påvirkes av opprinnelsesgarantiene, men utelukkende kommer som følge av elsertifikatmarkedet.
Kjøp av opprinnelsesgarantier kan riktignok bidra til å redusere prisen på elsertifikater.
Men produksjonen fra fornybar energi forblir uendret, siden det på forhånd er gitt at elsertifikatmarkedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.
Også europeiske klimagassutslipp forblir uendret ved kjøp av opprinnelsesgarantier, fordi EU har satt et lokk på årlige utslipp fra en rekke sektorer, inkludert kraftsektoren. Kjøp av opprinnelsesgarantier endrer ikke antallet utslippskvoter som er tilgjengelig i markedet.
«Det kan altså ikke dokumenteres noen energi- eller klimagevinster ved kjøp av opprinnelsesgarantier», konkluderer rapporten.
Les også: Stoppet TV-reklame om salg av ren strøm
– Truer klimasatsingen
Opprinnelsesgarantier kan imidlertid gi høyere energiutgifter for folk flest, ved at de blir villedet til å tro at kjøp av garantiene bidrar til reduserte utslipp og mer fornybar energi, og ved at de konverterer til andre energibærere enn elektrisitet, fordi de tror at norsk elektrisitet skader klimaet.
Dersom ordningene bidrar til at det dannes en allmenn og feilaktig oppfatning om at norsk strøm ikke er fornybar, vil det også kunne føre til at politikerne blir oppfordret til å redusere sin satsing på elektrifisering av transportsektoren, elektrifisering av petroleumssektoren og utvikling av den kraftintensive industrien.
«I verste fall vil ordningen kunne utløse redusert satsing på viktige klimapolitiske virkemidler, og således bidra til økte klimagassutslipp i fremtiden», heter det i rapporten.
Den anbefaler derfor at bransjenormen for opprinnelsesgarantier bør revideres.
«Det kan reises spørsmål om salg av opprinnelsesgaranterte kraftavtaler bør defineres som urimelig handelspraksis i forhold til markedsføringsloven».
Lier-Hansen understreker at han ikke ønsker å kritisere selskaper som utnytter ordningen som eksisterer.
– Det er selve ordningen jeg er mot, fordi den ikke lenger har noen funksjon og fører til misforståelser, slik at folk har problemer med å forstå hva varedeklarasjonene egentlig innebærer. Det er viktig at myndighetene kommuniserer disse virkningene overfor EU når deres nye energipolitikk nå skal utmeisles, slik at vi får ryddet opp i dette. Vi kan ikke fortsette å ha et klimapolitisk virkemiddel som virker mot sin hensikt og på feilaktig grunnlag kan true videreutvikling av klimavennlig industriproduksjon i Norge, sier Lier-Hansen til Teknisk Ukeblad.
Les også: EU-byrå kan pålegge Norge å betale for europeiske kraftkabler
Forsvarer systemet
Kommunikasjonsdirektør Eivind Heløe i Energi Norge er uenig i at opprinnelsesgarantiene ikke har noen effekt på utbygging av fornybar kraft.
Han viser til at ordningen er felles europeisk, og at den gjør all fornybar kraft mer lønnsom, slik at støttebehovet også gjennom elsertifikatmarkedet blir desto mindre.
– Dermed legger den til rette for en mer offensiv klimapolitikk over tid, sier Heløe.
Han er overrasket over at industrien går så hardt ut mot opprinnelsesgarantiene.
– Det vi snakker om her er en europeisk ordning basert på frivillighet. Ingen tvinger industrien til å kjøpe opprinnelsesgarantier, og jeg opplever ikke at det er stor oppmerksomhet rundt dette, eller at noen oppfatter norsk industri som skitten, sier Heløe til Teknisk Ukeblad.
Bransjenorm
Han synes det er greit at kraftens «fornybarhet» kan selges separat fra selve kraften, men er enig i at det er krevende for kraftselskapene å kommunisere hva opprinnelsesgarantier egentlig er.
– Men det er ikke umulig. Bransjenormen forteller oss hva som er innenfor og hva som er utenfor, sier Energi Norge-direktøren.
Han medgir at systemet med opprinnelsesgarantier ikke er perfekt.
– Men det er langt bedre enn å ikke ha noen ordning i det hele tatt. Som verktøy er det egnet til å bevisstgjøre kunder, sier Heløe.
– Undervurderer Norsk Industri politikerne og folk flests evne til å forstå dette?
– Jeg tror først og fremst at de overvurderer den omdømmemessige siden av dette for seg selv. Og så tror jeg nok at de undervurderer politikerne og forbrukernes evne til å forstå hva dette faktisk er, sier Heløe.
Les også:
Dette bølgekraftverket dukker unna stormen
