SMÅTT: Både energi- og it-bransjen ser at investeringen i smart strøm kan gi smått med gevinster hvis det ikke bakes inn gode analyseverktøy som kan forutse kapasitetsbehovet når det anlegges for eksempel en ladestasjon for el-bil i et område. Likevel er strømselskapene skeptiske til å legge planer for dette. (Bilde: Tore Stensvold)

AMS

Kraftbransjen stoler ikke på moderne IT

Må investere for milliarder, men kan gå glipp av gevinstene.

Frem til 2019 skal det installeres smarte målere i alle norske hjem.

Det har skapt en optimistisk holdning hos it-bransjen, siden begrepet «smart strøm» eller «avanserte måle- og styringssystemer» (AMS) også omfatter løsninger og tjenester innen informasjonsteknologi.

Men det poenget ser ikke ut til å ha fått grobunn i kraftbransjen.

Det er konklusjonen til energidirektør Ragnar Røkke hos SAS Institute, etter at han og kolleger full av iver dro på turné blant energiselskapene her i landet.

– Vi legger mye vekt på verdien av såkalt prediktiv analyse, men blir møtt med skepsis, sier Røkke til Teknisk Ukeblad. SAS er én av en rekke aktører som snekrer løsninger for å analysere de store mengdene med data som smart strøm medfører.

Hypebegrepet er big data.

Bygge eller ikke bygge

Prediksjon handler her om å kunne forutsi hvor mye strøm et område vil ha behov for fremover i tid, eksempelvis om det bygges nye boliger eller etableres en ladestasjon for el-biler.

Og de rette analyseverktøyene kan avdekke om dagens infrastruktur vil takle toppene eller om den økte etterspørselen krever nye investeringer.

Like sentralt er det å avdekke svake punkter i infrastruktur før de faller ut.

Og hvis strømkundene bruker it-løsninger som automatisk fordeler forbruket gjennom døgnet, kan kapasiteten utnyttes bedre fordi forbrukstoppene blir lavere.

Les også: – IT vil invadere kraftbransjen

Kjernen

Her er vi ved kjernen av hensikten med såkalt smart strøm:

Et jevnere strømforbruk gir bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet i nettet, slik at behovet for ytterligere utbygging infrastruktur reduseres.

Seniordirektør Røkke er leder for energiløsninger i Europa og Asia. Han opplever at det er vanskelig å komme i dialog med kraftselskapene.

– Det skal jeg love deg. Selskapene har sine erfarne folk som bruker sine vante verktøy kombinert med magefølelse. Men analysene er basert på historiske data. Dagens løsninger bygger på nærmest sanntidsdata som kan være mer presise. Hvis vi reduserer feilmarginen på kraftberegning fra fem til tre prosent, betyr det kjapt millioner av kroner spart bare ved å slippe å handle på spotmarkedet, sier han.

MOTSTAND: Seniordirektør Ragnar Røkke hos SAS Institute møter motstand i kraftbransjen. SAS

Feil metode

Røkke erfarer at energiselskapene i første rekke er opptatt av å skaffe nye målere og bygge selve infrastrukturen. Disse prosjektene er så store at man ofte blir møtt med at tilhørende funksjoner og løsninger får komme senere.

– De må også tenke på at de skal kunne integreres med eksisterende it-systemer og nytt analyseverktøy for å kunne utnytte store datamengder. Ellers vil gevinstene av AMS bli redusert, mener SAS-direktøren.

Nå er det ingen hemmelighet at han er ute etter å selge sine analyseløsninger.

Men energibransjen selv innrømmer at han har rett.

– Her treffer han spikeren rett på hodet, sier prosjektleder Vidar Kristoffersen. Han leder arbeidet med AMS og smart grid hos Fredrikstad Energinett (FEN), som deltar i Sintef-prosjektet Demonstrasjon og verifikasjon av intelligente distribusjonsnett (Devid).

16 energiselskaper deltar, og det høstes erfaringer fra AMS-piloter i Steinkjer og Hvaler.

Les mer: Ruller ut AMS i skjærgården

SER IKKE: Gjennom det nasjonale Devid-prosjektet opplever Vidar Kristoffersen hos Fredrikstad Energinett at strømselskapene ikke ser sammenhengen mellom maskinvare og it-verktøy. FEN

120 millioner data

– Vi rullet ut 8000 målere på Hvaler, og disse har generert 120 millioner dataverdier. Men så langt får vi ikke gjort mer enn å lese av målerstand for fakturering. Her er det langt mer å hente, sier Kristoffersen. Prosjektet har sammenlignet nytt og tradisjonelt analyseverktøy.

Det eksisterende konkluderte med "bygg ut", mens det nye falt på at det ikke var behov for å bygge ut kapasitet i et område.

Is i magen

Når FEN skal sette opp ytterligere 85.000 smarte målere i sitt nett, kommer planleggingen til å bli en helt annen.

– Nå skal vi ha is i magen og kommer ikke til å velge utstyr før om et par år for å kunne se AMS-teknologien i sammenheng med systemplattformen, påpeker prosjektlederen.

På den måten skal selskapet kunne bruke data om strømforbruket til blant annet å forutse fremtidig kapasitetsbehov.

Flere sitter på gjerdet: Drøyer med AMS-utbyggingen

Her er stikkordene interoperabilitet og integrasjon mellom systemene. Løsninger må snakke sammen og med maskinvaren for å fungere optimalt.

Dette stod sentralt på den europeiske samlingen om utviklingen av AMS i Europa tidligere i sommer.