.jpg)
– Det vil uansett bli hydrogenproduksjon i Glomfjord, sier Vegard Frihammer.
Han har akkurat gjort unna et styremøte i Glomfjord hydrogen, der han er styreleder. Frihammer leder Greenstat, som han var med på å etablere i 2015.
Glomfjord hydrogen er bare ett av flere selskaper under Greenstat-paraplyen. Her er H2 Marine som utvikler hydrogenløsninger for havbruksnæringen, Viken Hydrogen som skal levere grønt hydrogen til Hyundais lastebiler og Greensight som lager teknisk-økonomisk analyser for selskaper som vil kutte utslipp.
– Vi skal bygge et 20 MW produksjonsanlegg i Glomfjord sammen med elektrolyse-produsenten Nel, Meløy energi og Troms kraft, som alle er medeiere i hydrogenselskapet. Akkurat nå diskuterer vi strategi for prising av hydrogen som vil bli produsert i Glomfjord, forteller Frihammer.
Bakgrunnen for satsingen i Glomfjord, der Norsk Hydro drev hydrogenproduksjon ved sin gjødselfabrikk i 40 år, er Statens vegvesens beslutning om at de nye fergene over Vestfjorden fra Bodø til Moskenes skal ha hydrogen som drivstoff. I høst skulle fire rederier levere sine anbud i konkurransen om å få bygge og drive fergene, og disse ønsker å vite hvor mye leveransen av hydrogen vil koste. Men det er flere konkurrenter, som for eksempel GreenH og Gasnor.
Folkeaksjer
I Glomfjord skal Air Liquide stå for teknologien som gjør gassen flytende, og Frihammer regner med en investering på ca. 300 millioner kroner og en byggetid på ca. to år.
– Er dere avhengig av å vinne anbudet for å starte hydrogenproduksjon?
– På kort sikt ja, men det vil uansett bli hydrogenproduksjon i Glomfjord.
Frihammer legger ikke skjul på at han er idealist. Greenstat ble startet som et datterselskap av Christian Michelsen Research. Ambisjonene var ikke snaue, Frihammer snakket om «et grønt Statoil». Det har det ennå ikke blitt. Senest i sommer hentet selskapet inn 52 millioner i en emisjon. Bergens rike onkel, Trond Mohn, industribyggeren av selskapet Frank Mohn og æresdoktor ved universitetene i Bergen og Tromsø, har vært med som investor fra start. I vår kom også Aker Clean Hydrogen inn som største eier med 24 prosent av aksjene.
– Resten av aksjene eies i hovedsak av folk flest. Vi har nærmere 2000 investorer som alle har gått inn med penger fordi de mener det er mulig å tjene penger i nye grønne markeder. I sommer vedtok generalforsamlingen en vedtektsendring om omdannelse fra AS til ASA (allment aksjeselskap). Vi fikk nesten tusen nye investorer under emisjonen i sommer, forteller Frihammer.
Lønnsomt om ti år
Frihammer mener det vil ta minst ti år å skape lønnsomhet. Målet er å bli en stor industriell aktør, et energiselskap som både produserer og distribuerer fornybar energi. Før de startet i 2015, var det flere som tok til orde for at Statoil burde deles i to, et oljeselskap og et fornybarselskap.
– Innovasjon kan være frustrasjonsbetinget. Vår idé var et stort, grønt selskap. Vi snakket om muligheter for å realisere dette innen både Statoil og Statkraft, men det kom tydelige signaler om at de ikke ønsket dette innenfor sine virksomheter. Derfor ville vi starte noe nytt. Vi diskuterte faktisk å kalle selskapet «Statgreen», men konkluderte med at det var viktigere å være grønn enn statlig. Det ble Greenstat, ordet stat gir et signal om ambisjonen vår, sier Frihammer.
Han har latt seg inspirere av Statoils første sjef, Arve Johnsen, som jobbet tett med myndigheter og industri for å forberede etableringen av Statoil.
– Burde Equinor vært delt?
– Ja, se bare på hvordan Ørsted har vokst etter at de skiftet navn fra Dong og satset for fullt på grønn energi. I dag rangeres Ørsted som verdens mest bærekraftige selskap av Knights Global 100 Index.
– Er det for seint å dele selskapet nå?
– Jeg tror de på et tidspunkt må dele virksomheten og rendyrke fornybarsatsingen i et Equinor Green, for eksempel. Man må jobbe dedikert for å lykkes, og selskapet har enormt med ressurser og kompetanse. Når olje og gass skal fases ut, mener jeg også at det vil være en fordel om staten selger seg ned.
Testet giftigheten i 50 vanlige plastprodukter – resultatet overrasket
Ønsker sterkere satsing på infrastruktur
Frihammer ønsker seg en sterkere statlig satsing på infrastruktur for å få fart på det grønne skiftet. Statens investeringsselskap for å løse klimautfordringene, Nysnø, investerer helst i tidligfase-virksomheter.
– Nysnø burde fått et utvidet mandat, slik at de kunne koordinert satsingen på hydrogen, for eksempel. Vi som utvikler nye prosjekter, føler at vi jobber i en ekstremt tung oppoverbakke. Og det har ikke blitt bedre etter at Transnova ble lagt inn i Enova. Det ble nylig bevilget én million kroner til 15 nye forprosjekter på hydrogen, men dette er småpenger sammenliknet med øremerkede statlige milliardinvesteringer i Australia, Portugal, Tyskland og andre land, sier Frihammer.
.jpg)
Greenstat hadde sendt inn fem prosjektsøknader og fikk innvilget tre av dem. Frihammer gir likevel ros til daværende olje- og energiminister Tina Bru (H).
– Hun har gjort mer på sine halvannet år som statsråd enn hennes forgjengere i Erna Solbergs regjeringer.
Startet som elektriker
Vegard Frihammer har gått en litt annen karrierevei enn mange andre toppsjefer. Stordingen hadde gode nok karakterer til å studere, men valgte å begynne som lærling for å bli elektriker i Aker elektro ved Stord verft. Han likte «å skru» og var sikkert også påvirket av sin far, som jobbet som instrumentingeniør på verftet før han var med på etableringen av Stord Process Control.
– Familien har sterk tilknytning til verftet. Min bestefar jobbet også der, men det er farmor som har inspirert meg mest. Hun var svært praktisk anlagt, støpte grunnmurer og var med på byggeprosjekter, et skikkelig rivjern.
Stord verft, som det het den gang, har igjen skiftet navn – fra Kværner Stord til Aker Solutions Stord. På 90-tallet hadde verftet et vell av store byggeprosjekter, som for eksempel Troll A, Njord og Norne.
– Jeg lærte å tenke stort ved å jobbe med disse store installasjonene, sier han.
Beslutningen om å utdanne seg til elektriker på denne tida, på begynnelsen av 90-tallet, hadde også sammenheng med at han var et stort fotballtalent. Allerede som 17-åring debuterte han på Stord, som den gang spilte i 2. divisjon. Med verftet som sponsor hadde klubben god økonomi, faren Erling var tidligere formann i klubben og hadde blant annet ansatt den landskjente Brede Skistad som trener.
– Han var ofte hjemme hos oss, og jeg lærte mye av å høre på hans visjoner. Jeg satset på fotballen i noen år, men så røk korsbåndet i en kamp om opprykk mot Kolstad da jeg spilte på Nest-Sotra. Da var det slutt, forteller Frihammer – som egentlig heter Laukhammer.
Historien bak navneskiftet er spesiell: En dag på verftet, da han sto i kantina for å forsyne seg, ble han stående ved siden av ei jente som het Helene Frimannslund og var fra Nordfjord. Hun jobbet i Hydro IS Partner.
– Jeg hadde aldri tenkt tanken på at jeg skulle treffe min fremtidige kone der, ikke var hun interessert i fotball heller, men slik ble det.
Da paret skulle gifte seg, ble det snakk om hvilket av de lange etternavnene de skulle velge. Paret fant ut at de kunne kombinere sine navn slik at det ble Frihammer.
– Det ble et kompromiss. Det lå nok både kjærlighet og ingeniørfornuft bak den beslutningen. Jeg er ikke den første som endrer navn, min far het tidligere Løkhammer, men navnet ble endret til Laukhammer av en lærer da han skulle skrives inn på skolen. Andre i slekten heter fortsatt Løkhammer.
– Hva sa øvrig familie til navneskiftet?
– De er blitt vant til at jeg går mine egne veier, og det viktigste for oss var at døtrene våre fikk et enklere navn.
Var døden nær
Kjærligheten som oppsto i kantinen på Sandsli i Bergen, skjedde etter at han hadde kommet tilbake fra studier i Australia, hvor han tok to mastergrader innen Electrical engineering (MEE) og Electronic business (MEB). Han hadde tidligere gjennomført et treårig ingeniørstudium i automasjon ved Høgskolen i Bergen.
.jpg)
I januar 2008 gjennomførte ekteparet en bryllupsreise til Tanzania. De hadde kommet seg 300–400 meter fra toppen av det 3188 meter høye vulkanfjellet Ol Doinyo Lengai for å se soloppgangen da de ble omgitt av røyk og damp. På vei ned igjen drønnet det voldsomt, store steiner fløy rundt dem, og paret løp og hoppet nedover fjellet så raskt de kunne. Guiden fikk panikk.
– Jeg var sikker på at vi kom til å dø der oppe, men vi klarte å komme oss ned med skrubbsår over hele kroppen. Gjensynsgleden var stor da vi traff de andre som hadde vært med på turen. Det merkelige var at vi etter dette fikk en følelse av uovervinnelighet. Helene og jeg bestemte oss der og da for å bruke livet vårt på noe som gir mening. Sett i ettertid fikk opplevelsen stor betydning for hvordan vi vil leve, og jeg ville ikke vært den foruten.
Etter et par år som konsulent begynte Frihammer som leder for elektro, automasjon og telekom i Bergen Group Engineering.
– Det ble en spennende tid, og jeg mener det står stor respekt av tidligere stortingsrepresentant Magnus Stangeland, som ledet oppkjøp av tilsammen 19 selskaper og samlet disse i konsernet Bergen Group, der han i perioden 2012–2015 var styreleder og største eier.
En annen person som har fått stor betydning for Frihammers karriere, er Bernt Skeie – som var med på å starte Greenstat og som har vært styreleder siden 2015. Han er i tillegg daglig leder i Prototech, som i likhet med Greenstat startet som et selskap i Christian Michelsen Research (CMR skiftet forøvrig navn til Norce etter sammenslutning av flere forskningsmiljøer).
Prototech ble tidligere i år kjøpt opp av Aker.
– Bernt Skeie er en inspirerende styreleder, sier Frihammer.
Lever miljøvennlig
Sammen med kona, som i over sju år har ledet Klimapartnere på Vestlandet, prøver han å leve mest mulig miljøvennlig. I garasjen har han en elektrisk motorsykkel, og utenfor står en elektrisk bil. Han kjørte hydrogenbil så lenge det var mulig å fylle hydrogen i Bergen, men Uno-X har som kjent lagt ned sine hydrogenstasjoner etter eksplosjonen i Sandvika i 2019.
– Vil dere se vår nye Greenstation, spør Frihammer og tar oss med på en kjøretur ut til Straume i Øygarden. Der har selskapet åpnet landets mest brukervennlige ladestasjon, ifølge Elbilforeningen. Ved ankomst ønskes du velkommen ved innkjøring, skiltgjenkjenningen guider deg til riktig ladekabel og ladeeffekt.
– Denne første stasjonen er en pilot, men vi har en ambisjon om å bli en landsdekkende operatør av energistasjoner. Her skal vi også bygge tak med solceller og gi plass til en tank for hydrogenfylling om det blir aktuelt, sier Frihammer.
Han vil gjerne også vise oss hovedproduktet i selskapet Green Yacht, Norges største Sunseeker Predator på 95 fot, en båt som i sin tid var det private leketøyet til Libyas diktator Muammar al-Gaddafi, men som ble kjøpt som vrakgods fra Malta etter et havari.
– Planen er fortsatt at dette skal bli et demonstrasjonsfartøy for bruk av hydrogen på hurtiggående fartøy, men ombyggingen har blitt mer kompleks og tatt lengre tid, så det gjenstår fortsatt en del arbeid før den kan settes på vannet, sier Frihammer.
Båten som i sin tid het Che Guevara, heter nå Hydrogen Viking og ligger i en hall på gamle Bergen mekaniske verksted for å bli påmontert hydrogendrevne brenselceller og batteri, slik at den kan tas i bruk. Den skal bli et demofartøy for hydrogendrift.
Ser muligheter i India
I slutten av september var Frihammer invitert til å holde et foredrag under «International Climate Summit» i New Delhi, der også Indias statsminister Narendra Modi deltok.
– Vi har fått 700.000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge til å etablere et selskap som skal jobbe for å realisere hydrogenprosjekter i India og har nå to ansatte der. Vi har fått samarbeidsavtaler med India Oil og flere energiselskaper. Det ligger store muligheter for norske leverandører av teknologi til den ambisiøse satsingen på fornybare energikilder i India, sier Frihammer.
Fra nyttår flytter Greenstat inn i de gamle kontorene til Christian Michelsen Research på Fantoft. Da blir Greenstat samlokalisert med Prototech og Gexcon, og Frihammers forslag til navn på fellesskapet er allerede klart: Hydrogen House. Da ligger alt til rette for å utvikle en verdikjede for bruk av hydrogen.
Frihammer vil gjerne også vise oss Gamlehaugen, det slottsliknende praktbygget med et nydelig parkanlegg som Christian Michelsen fikk oppført i 1900.
– Han er et forbilde på flere måter. Jeg har lest meg opp på hans politiske og økonomiske karriere, det var utrolig hva han fikk utrettet både som politiker og entreprenør. Jeg har mye å takke Christian Michelsen Research for, ikke minst muligheten for å etablere Greenstat.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin 9/2021.
.jpg)
Historisk atomkraft-boom
