Jérôme Delafosse (til venstre) og Victorien Erussard vil ha hovedansvaret ombord på Energy Observer når den i mai tar fatt på en seks år lang reise rundt jorden. (Bilde: Jérémy Bidon/ Energy Observer)
To vindturbiner gir mellom to og fire kW med energi. (Bilde: Jérémy Bidon/ Energy Observer)
130 kvadratmeter med solcellepaneler sørger for opptil 20 kW med energi. (Bilde: Jérémy Bidon/ Energy Observer)
Energy Observer skal produsere hydrogen ved hjelp elektrolyse av vann. (Bilde: Jérémy Bidon/ Energy Observer)
Katamaranen Energy Observer er 30,5 meter (100 fot) lang og 12,8 meter bred. (Bilde: Jérémy Bidon/ Energy Observer)
Båten ble nylig vist fram i Saint Malo, Frankrike. I juli starter turen til sjøs. (Bilde: Jérémy Bidon/ Energy Observer)
Slik ser prosjektledelsen for seg at Energy Observer skal ligge i vannet. (Bilde: Kadeg Boucher/ Energy Observer)

Energy Observer

Denne katamaranen skal reise jorden rundt ved å produsere eget drivstoff

Solkraft, vindkraft og hydrogenproduksjon.

For to år siden fløy Solar Impulse 2 jorden rundt, drevet av sola. I juli skal katamaranen Energy Observer rundt jorda på verdens hav ved hjelp av flere forskjellige fornybar energi-kilder.

Nylig ble båten vist frem i Saint-Malo i Frankrike, prosjektets hjemland.

Energy Observer skal ta i bruk både solkraft, vindkraft, batterier og elektrolyse av vann for å komme seg rundt jorda. Tiden hvor man kun satset på vind i seilet er tydeligvis forbi.

Den 30,5 meter (100 fot) lange og 12,8 meter brede farkosten er en bearbeidelse av racerbåten som ble tildelt Jules Verne-trofeet etter en tur rundt jorden i 1994.

130 kvm solcellepaneler

Energiløsningen er utviklet i samarbeid med det franske forskningsinstituttet CEA-Liten, som forsker på fornybar energi.

Et lite kobbel av teknologier brukes for å hamstre fornybar energi.

130 kvadratmeter med solcellepaneler genererer kraft fra sola. Solcellepanelene som sitter langs båtens kanter kan fange solstrålene fra begge sider, slik at man også utnytter strålene som reflekteres av havet.

– Disse solcellene er 25 prosent mer effektive enn vanlig, sier Didier Bouix, ingeniør og sjef for prosjektet ved CEA-Liten, til TU.

Solcellemodulene er belagt med et anti skli-belegg, slik at mannskapet ikke glir når de går over modulene. Panelene har en effekt på 20 kW ved optimale forhold, forteller Bouix.

Vindturbiner og kraftdrage

Videre utnyttes vinden som energikilde ved hjelp av to vindturbiner montert på hver side i båtens akterende. Turbinene er to meter høye og produserer rundt 3 kW med energi.

I tillegg har båten en kraftdrage, eller kite, som i tillegg til å drive båten fremover også genererer strøm når den beveger seg i vinden. Kiten er koblet til propellen i motoren, som er reversibel. Kitens bevegelser driver propellen, som igjen genererer mellom to og fire kW med kraft. Kiten skal være på 50 kvadratmeter og fungerer på liknende måte som dragene til norske Kitemill.

Båten har batterier for å lagre strøm over kortere perioder. For lagring av strøm over lengre tidsperioder produseres hydrogen. 60 kilo hydrogen kan lagres i åtte høytrykkstanker under et trykk på 350 bar.

– Om natten drives båten på hydrogen, sier Bouix.

Produserer hydrogen

Båten lager hydrogen ved hjelp av elektrolyse av vann. Gjennom omvendt osmose avsaltes sjøvannet, før en solcelledrevet elektrolysemaskin splitter vannmolekylene i hydrogen og oksygen.

Brenselscellen består av en anode og en katode, samt en mellomliggende membran. Hydrogenet kommer inn i anoden, mens oksygenet tilsettes katoden.

I anoden splittes hydrogenet i elektroner og hydrogenioner. Membranet som sitter mellom anoden og katoden slipper kun igjennom hydrogenionene, slik at elektronene blir tvunget til å ta en omvei i en elektrisk krets –  dette utgjør strømmen.

Elektronstrømmen utnyttes til å drive batteriene. Når elektronene endelig kommer til katoden, forenes de med oksygengassen og hydrogenionene, slik at resultatet blir vann.

Brenselscellen kan tilføre 26 kWt med energi ved hjelp av 1,6 kilo hydrogen. 

Bruker seks år på turen

Slik ser prosjektledelsen for seg at Energy Observer skal ligge i vannet.
Slik ser prosjektledelsen for seg at Energy Observer skal ligge i vannet. Foto: Kadeg Boucher/ Energy Observer

Den største utfordringen blir ifølge Bouix å optimalisere de ulike energikildene, slik at man utnytter dem best mulig. Det er Ole Morten Midtgård, professor ved institutt for elkraftteknikk ved NTNU, enig i.

– De ulike energiproduksjonsprosessene er velkjente. Utfordringen er å kombinere alt på samme båt, sier Midtgård til TU.

Båten skal bruke seks år på turen, og stoppe hele 101 steder. Dette er steder som på ulike måter er viktige for jordens klima og miljø, ifølge det franske teamet bak prosjektet.

Besøker Norge tre ganger

Tre norske steder skal etter planen få besøk av Energy Observer, og alle besøkene skal skje i 2019.

  •  Oslo («Hovedstaden for elbiler», ifølge Energy Observer)
  •  Ålesund (fordi Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste)
  •  Bergen (fordi Nærøyfjorden står på UNESCOs verdensarvliste)

Båten har seks lugarer med tilhørende bad. Foruten maten de tar med seg, vil mannskapet fiske sin egen føde.

Båten koster rundt 4,72 millioner euro å bygge, og vil kreve rundt fire millioner euro per år den er ute på tur.

Hensikten med prosjektet er å spre et budskap om fornybar energi rundt i verden.

– Vi mener vi ikke kan distansere behovet for å tilpasse oss miljøet med en moderne måte å leve på. Vi må finne løsninger slik at vi kan leve komfortabelt og miljøvennlig på samme tid, sier Jérôme Delafosse, en av sjefene for ekspedisjonen, til Discover Magazine.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)