Rekkeviddeangst.
Selv om mange elbileiere for lengst er kurert og har funnet ut at de egentlig ikke trenger veldig mange kilometer på én opplading, er for kort rekkevidde fortsatt et hyppig argument blant elbilskeptikere som kjører langt og i høye hastigheter.
Mercedes-Benz EQS er nok den beste (og mest kostbare) medisinen hittil.
Med inntil 780 kilometer WLTP-rekkevidde er det ingen elbiler på det norske markedet som kjører lengre enn Mercedes-Benz EQS. I alle fall på papiret. Når forbrenningsmotor-pioneren Mercedes-Benz sier de skal bli helelektriske i 2030 (med enkelte forbehold), så er det vel på tide at også bensinhodene elektrifiseres?
I fjor testet vi firehjulstrekk-utgaven av EQS, og nå har vi kjørt versjonen med bakhjulstrekk en periode. I videoen øverst i saken fremhever vi tre ting å merke seg ved bilen.
For den fullstendige testen av bilen henviser vi til fjorårets artikkel. I denne artikkelen går vi inn på forbruk og lading.
EQS 450+ kan som nevnt leveres med inntil 780 kilometers WLTP-rekkevidde, men testbilen hadde to tommers større felger (21 tommer) og ekstrautstyr som drar ned WLTP-tallet til 711 kilometer.
På langtur i høljregnet
Vi kjørte bilen på vår vanlige langtursrute en regntung sommerdag. Våt veibane gir økt rullemotstand og høyere forbruk enn tørr vei, så vi forventet ikke å nærme oss WLTP-anslagene.
Her er forbrukskurven:
Et snitt på 18,3 kWh/100 km er faktisk identisk med hva vi fikk med firehjulstrekk-varianten på samme runde i fjor. Ut ifra WLTP-tallene skal forbruket egentlig være snaut ti prosent lavere på bakhjulstrekk-varianten, men det kraftige regnet vi hadde på testdagen utliknet sannsynligvis forskjellen. Utetemperaturen var ganske lik.
Snittforbruket gir en rekkevidde på 589 kilometer, gitt et batteri på 107,8 kilowattimer netto.
Tar vi utgangspunkt i hvordan batteriprosenten utviklet seg på turen får vi 579 kilometers rekkevidde. Det er mellom 81 og 83 prosent av WLTP-rekkevidden og et nokså godt resultat tatt i betraktning kjøreforholdene.
Med nesten 600 kilometers rekkevidde under dårlige forhold bør rekkeviddeangsten til selv de mest innbitte elbilskeptikere kureres.
I daglig bruk merket vi oss at batteriprosenten sank langsommere enn de fleste andre elbiler vi har testet. Det er jo en selvfølge, men samtidig skal man ikke kimse av den psykologiske effekten av at batteriprosenten i større og større grad synker i takt med bensin- eller dieseltanken.
Et anekdotisk bevis, men likevel: Flere av undertegnedes elbilskeptiker-bekjentskaper hadde tilløp til å komme på andre tanker da de fikk høre at EQS har over 700 kilometers WLTP-rekkevidde.
90 vs. 110 km/t
Vi gjennomførte også motorvei-testen, hvor vi først kjører en strekning på litt under 40 km (tur/retur) i 90 km/t, så tilbakelegger vi samme strekning i 110 km/t.
Forbruket hos EQS med bakhjulstrekk øker omtrent like mye som hastigheten (22 prosent). Det er nokså likt som mange av de andre bilene vi har testet samme sted (se faktaboks).
Forbruket ved 90 km/t (15,1 kWh/100 km) tilsvarer en rekkevidde på 714 kilometer. Det er så vidt over WLTP-rekkevidden på 711 kilometer.
En slik test blir nokså kunstig, men det viser at WLTP-rekkevidden bør være mulig å oppnå ved liknende hastigheter og gode kjøreforhold.
Kresen på hurtigladeren
Rekkevidden er bare én side av saken – ladingen er en annen.
EQS skal kunne hurtiglades med inntil 200 kW. Produsenten reklamerer med at man kan lade 300 kilometer på 15 minutter, eller fra 10 til 80 prosent på omtrent 30 minutter.
Her er ladekurven vi fikk fra en 200 kW hurtiglader:
Vi kom aldri opp på den oppgitte makseffekten, til tross for at vi hadde kjørt et lengre strekk på forhånd og hadde gitt bilen mulighet til å forvarme batteriet.
Det har sannsynligvis sammenheng med at bilen bruker et system basert på 400 volt (V). For å komme opp på 200 kW er man avhengig av hurtigladeren kan levere opptil 500 ampere (A), ettersom spenning ganger strømstyrke er lik effekt.
Mange av hurtigladerne i Norge kan imidlertid kun levere opptil 400 ampere (se faktaboks), selv om de også kan gi 200 kW.
Det er fordi disse hurtigladerne baserer seg på høyere batterispenninger, helt opptil 900 volt, for å levere 200 kW.
Når bilen er basert på 400 volt, vil den ikke kunne motta 200 kW, noe vi sannsynligvis ser i vårt eksempel. Det samsvarer med makseffekten vi oppnådde på 162 kW (ettersom 400A ganger 400V er lik 160 kW).
Bilen er altså litt kresen på hurtigladeren.
I fjor ladet vi EQS på en Ionity-stasjon som kan levere 500A. Der kom vi over 200 kW. Teslas Supercharger-stasjoner kan også levere 500A, så der bør det også være mulig å oppnå den oppgitte makseffekten.
Hutigladeytelsen er god til tross for at vi ikke kom opp i den oppgitte makseffekten. Vi holder oss over 100 kW helt til bilen er 81 prosent oppladet. Det gjør til at bilen kun bruker 29 minutter fra 19 til 80 prosent oppladet, med en snitteffekt på hele 148 kW. Vi må over på 800-voltbaserte biler som Porsche Taycan eller Hyundai Ioniq 5 for å slå disse ytelsene.
300 km på 15 minutter?
Mercedes-Benz lover at du kan få inntil 300 kilometers rekkevidde ved å lade 15 minutter. Da må man ha et nokså lavt forbruk, og regnet ødela for muligheten til å virkelig teste det.
Med utgangspunkt i ladesesjonen omtalt over og forbruket fra langturen vår, får vi 194 kilometer ekstra rekkevidde på de første 15 minuttene. Ganske langt unna lovnadene.
Dersom vi i stedet tar utgangspunkt i 90 km/t-forbruket fra motorvei-testen, samt ladesesjonen på Ionity-stasjonen i fjor, ladet vi 264 kilometer på 15 minutter. Tar vi så utgangspunkt i de 15 beste minuttene fra fjorårets Ionity-ladesesjon, får vi 293 kilometer på 15 minutter. Da blir lovnaden om 300 kilometer innenfor regnestykkets feilmargin.
Slik kan man altså ordne og trikse for å vise at produsenten kan ha sine ord i behold.
Oppsummert presterer altså EQS godt ved hurtigladeren, men toppeffekten hadde blitt mer tilgjengelig om bilen var basert på 800 volt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Konklusjon
Det er mye annet ved EQS, men det kan du lese om i artikkelen fra i fjor. Inntrykket av bilen har ikke blitt noe dårligere, til tross for at årets testmodell ikke var utstyrt med den massive, ekstravagante skjermen (se bildet over for sammenlikning).
Dette er en dyr bil som de fleste bare vil sikle på. Samtidig viser den vei med flere viktige elementer, rekkevidden er nok den viktigste.
Vi er enige i at folk flest ikke trenger så lang rekkevidde. Samtidig er det viktig at det finnes, ettersom enkelte vil ha det.
EQS har konkurrenter, men ikke så mange som kan leveres nå. Kommende Tesla Model S (652 kilometers estimert rekkevidde), Lucid Air (832 kilometers EPA-rekkevidde) og Audi A6 e-tron (rundt 700 kilometers rekkevidde) er eksempler på det. Konseptet Mercedes-Benz EQXX tar den helt ut med over 1000 kilometers rekkevidde.
Det skal sies at det til dels er lang ventetid på EQS også. Dersom du bestiller nå, kan du forvente å få den første kvartal 2023, ifølge importøren. Da får du moms på alt over 500.000, altså kan du regne med at bilen i alle fall blir 125.000 kroner dyrere. Importøren understreker likevel at enkelte forhandlere kan ha kortere leveringstider.
Volvo har allerede klart utslippskrav
