Målet for den nye bydelen, som skal ligge til venstre for den nye flyplassen på illustrasjonen, er nullutslipp.
Målet for den nye bydelen, som skal ligge til venstre for den nye flyplassen på illustrasjonen, er nullutslipp. (Illustrasjon: Bodø kommune)

Bodø blir smartby

Den nye byen i Bodø skal romme 15.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser

Ny flyplass gir muligheter for å gjøre Bodø til «verdens smarteste by».

Sola skinner, men lufta er kald utenfor Bodø Lufthavn. I ankomsthallen står Marianne Bahr Simonsen og venter. Hun leder prosjektet Smart Bodø og har en time til overs før hun må sjekke inn på et fly som skal ta henne til Oslo og videre til Brussel. Der skal hun ha møter for å forberede neste års søknad om Horizon 2020-tildeling til et forskningsprosjekt om energiforsyning.

– Vi skal skape en grønn fremtidsby i verdensklasse, sier Marianne Bahr Simonsen. Hun jobbet i NHO tidligere. Hun er fra Oslo, men studerte markedsføring i Alta da hun og en venninne i 2003 bestemte seg for å ta en stopp i Bodø på vei sørover. Begge traff kjærligheten og ble boende i byen.

Vi skal skape en grønn fremtidsby i verdensklasse.

Marianne Bahr Simonsen, prosjektleder for Smart Bodø

Til Brussel reiste også ordfører Ida Pinnerød (Ap) for å profilere Bodø som kandidat til status som Europeisk kulturhovedstad i 2024. Nok et uttrykk for at politikere og administrasjon har tatt mål av seg til å sette Bodø på verdenskartet.

Da regjeringen i 2014 besluttet å flytte Forsvarets kampflybase fra Bodø til Ørlandet, var det både trist og vondt for by og innbyggere.

– Det oppsto et vakuum da. Over tusen statlige arbeidsplasser ville bli borte og vi måtte finne nye løsninger. Ideen om å flytte rullebanen hadde vært der flere år tidligere, blant annet støttet av tidligere lufthavnsjef Asgeir Hagen. Vi bruker mye energi på å vedlikeholde den gamle betongbanen, og selv om kampflybasen hadde blitt i Bodø, ville vi trolig måttet bygge en ny rullebane, sier Håvard Breivik.

Han sitter i etasjen over sikkerhetskontrollen – i Avinors kontorer. Etter 13 år som sikkerhets- og kvalitetssjef for Bodø Lufthavn ble Breivik i sommer ansatt som prosjektleder for den nye lufthavnen.

Ny optimisme

Det var to alternativer som var aktuelle da regjeringen bestemte seg for å flytte kampflybasen. Enten kunne man bygge en ny rullebane 60 meter unna dagens eller flytte den cirka 900 meter og legge den der dagens kampflybase ligger.

Regjeringen ga klarsignal til et forprosjekt under ledelse av Avinor i 2015. I februar 2017 kom statsminister Erna Solberg med det gledens budskap at regjeringen bevilger 2,4 milliarder til å flytte flyplassen 900 meter. Resten av flyplassen vil bli finansiert av Avinor og Bodø kommune i samarbeid med Forsvarsbygg som må ta seg av opprydding og flytting av infrastruktur. Prislappen vil trolig ende på 6–7 milliarder totalt.  

Ved å flytte hele den sivile flyplassen frigjøres totalt 5000 dekar. Cirka 3000 dekar av dette vil bli en helt ny bydel.

Les også

Dette ligger til grunn for den optimismen som preger byen. Det bygges hoteller og leiligheter, og neste år står et flunkende nytt rådhus ferdig, slik at 400 ansatte for første gang kan bli samlokalisert. Riktignok står byens stolte fotballag i fare for å rykke ned fra eliteserien, men det er ikke verre enn at man kan rykke opp igjen neste år. Slik man har gjort så mange ganger før. Men Bodø/Glimt kan trolig også glede seg over at de vil få et nytt moderne stadion som erstatning for vindkalde Aspmyra.

«Fremtidsdager»

Bodø bygger smart nullutslippsby ved den nye lufthavnen. Marianne Bahr Simonsen, leder Smart Bodø.
– Tenk at vi har fått muligheten til å bygge en grønn by i verdensklasse, sier Marianne Bahr Simonsen, som leder Smart Bodø. Foto: Tormod Haugstad

I april åpnet Marianne Bahr Simonsen en Bylab som en del av biblioteket i byens nye kulturborg, Stormen. De to enorme hvite betongbyggene som også rommer et gedigent konserthus, var omstridt under byggeperioden, men har forandret Bodøs byfasade og var også sterkt medvirkende til at Bodø i 2016 fikk pris som «årets sentrum i Norge». Før Stormen kom, var denne sjøfasaden en bussoppstillingsplass.

– I Bylab inviterer vi innbyggerne inn for å diskutere løsninger. Nylig inviterte vi innbyggerne til «Fremtidsdager» for å få flest mulig med på en diskusjon om transportløsninger i fremtidsbyen vår. Vi skal skape nye Bodø sammen, sier Bahr Simonsen.

– Kan ikke ambisjonen om å sette Bodø på verdenskartet bli for høy?

– Tidligere sa vi at vi skulle skape verdens smarteste by. Nå sier at vi at det viktigste er at vi får en bærekraftig og smart by som er god å bo i.

Fikk 50 millioner

Siri Vasshaug er prosjektleder for «Smartere transport Bodø». Hun er ansatt i Nordland fylkeskommune som sammen med Bodø kommune, Avinor og Telenor vant Samferdselsdepartementets utlyste konkurranse blant fylkeskommunene. Det var en forutsetning at fylkeskommunene måtte søke sammen med en bykommune og selskaper i næringslivet.

– Prosjektet innebærer at vi får 50 millioner kroner over fem år for å utvikle nye løsninger for mobilitet. Vi har etablert 14 delprosjekter hvor intensjonen er at vi skal endre folks reisevaner i retning av nullutslipps-løsninger. Vi har et mål om å få folk til å slutte å bruke privatbil, men det forutsetter at alternativene må være minst like gode eller bedre, forteller Vasshaug.

Les også

For Avinor står selvsagt transport til og fra flyplassen sentralt, mens Telenors ambisjon er å utvikle nye fleksible betalingsløsninger. Det dreier seg om «mobility as a service» hvor tilbyderne av transport er pakket inn i en abonnementsløsning.

Fem personprofiler

– Vi har et ønske om å lage et dashbord for klima helt ned på individnivå, slik at innbyggerne kan se hvordan de reduserer utslippene ved for eksempel å sykle til jobben. Fordi vi er en liten by, kan vi etablere traseer med førerløse busser som har hyppige avganger. Kanskje kan vi kombinere delebil med kollektiv transport. Jeg synes prosjektet i Halden er interessant. Der har kommunen kjøpt inn 40 elektriske biler som kommunens ansatte skal bruke på dagtid, mens innbyggerne kan disponere dem etter arbeidstid.

Hun forteller at prosjektet har laget seg fem ulike personprofiler – for å kartlegge innbyggernes behov ut fra alder og bakgrunn.

Prosjektets mål er at våre løsninger skal kunne tas i bruk andre steder.

Siri Vasshaug, prosjektleder for «Smartere transport Bodø»

– Vi er i den heldige situasjon at vi kan teste ut ulike løsninger før vi bestemmer oss for hvordan vi skal legge til rette for utslippsfri transport. Prosjektets mål er at våre løsninger skal kunne tas i bruk andre steder, sier Vasshaug.

Når det senere i høst kommer en anbudsrunde for bybussen, ønsker hun seg en aktør som kan bidra til å teste nye løsninger.

Planlegger for 100 år

Den nye byen i Bodø skal romme 15.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser med null utslipp av klimagasser.

Bodø kommune er blitt en populær arbeidsplass etter beslutningen om å bygge ny flyplass og rydde plass til en helt ny bydel på nær 3000 dekar.

Før dagens flyplass ble lagt der i 1950, var Hernes ei jordbruksbygd lengst sør, ytterst på Bodøhalvøya. Nå skal området fylles av boliger, arbeidsplasser, skoler, barnehager, parker og idrettsanlegg. Bodø har hatt dispensasjon til å bygge boliger i gul støysone inntil flyplassen. Med den planlagte flyttingen kommer hele byen utenfor gul sone.

Irene Skiri og Kristoffer Larsen Seivåg leder Ny by-planleggingen i Bodø.
Irene Skiri og Kristoffer Larsen Seivåg leder Ny by-planleggingen. Foto: Tormod Haugstad

Irene Skiri sluttet som administrerende direktør i Saltdalsbygg for å lede prosjekt «Ny by – ny flyplass». Det sier seg selv at det er en stor overgang fra husbygging til å bygge en helt ny by.

– Mulighetene vi har fått, er en gave, men det er også risikofylt. Stortinget har lagt opp til en tredeling av ansvaret mellom Bodø kommune, Avinor og Forsvarsbygg. Grunnlagsdokumentene til Nasjonal Transportplan 2018-2029 fra 2016 viser at dette er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, sier Skiri.

Hun støtter seg allerede på tre heltidsansatte byplanleggere i tillegg til hele den plantekniske avdelingen og andre etater i Bodø.

Kristoffer Larsen Seivåg leder arbeidet med ny kommunedelplan for den nye bydelen. Han forteller at kommunen nå jobber med områderegulering av den nye lufthavnen og en konsekvensutredning. I disse dager starter arbeidet med å lage en kommunedelplan.

Grønn fremtidsby

– Vår viktigste oppgave er å planlegge den overordnede strukturen for den nye bydelen. Det handler om transportnettverk, grøntområder, utforming og annen teknisk infrastruktur. Det blir også viktig gjennom planarbeidet å avklare utbyggingsrekkefølgen på området.  Statens vegvesen har ansvaret for ny riksveitrasé inn til ny lufthavn, og veien skal integreres i den nye bydelen på best mulig måte, sier Seivåg.

I disse dager legges planprogrammet for kommunedelplanen fram for bystyret for offentlig høring og varsel om planoppstart.

Bodø bygger smart by ved den nye lufthavnen
Den nye bydelen kan bli et av Norges største utbyggingsprosjekter. Illustrasjon: Bodø kommune

Målsettingen er å lage «en grønn fremtidsby i verdensklasse». Den skal ivareta FNs bærekraftsmål på alle områder. Og i størrelsesorden minst 15.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser. Kort sagt vil dette bli et av Norges største utbyggingsprosjekter.

– Det er viktig å påpeke at dette prosjektet omfatter hele Bodø og nærmeste omland. Og at alt vi gjør, skal ha mennesket i sentrum. Det er viktig å få innbyggerne til å komme med innspill til en riktig byutvikling for de neste 50-100 årene, sier Irene Skiri.

Prosjektledelsen har besøkt Fornebu og Bjørvika for å lære av deres erfaringer. Men i Bodø har man en tydelig uttalt ambisjon om at den nye bydelen skal ha nullutslipp av klimagasser og produsere mer strøm enn man bruker. For å lykkes må prosjektledelsen jobbe både med ny teknologi og gode businessmodeller.

Pilotområde

Derfor er Bodø utpekt som et pilotområde for FME ZEN (Zero Emission Neighbourhoods). NTNU og Sintef har den administrative ledelsen av forskningssenteret, men Bodø kommune må legge til rette for at den nye bydelen blir et samspill mellom energisystem, bygninger og transport.

– Vi legger opp til at 80 prosent av boligveksten i Bodø skal ligge i det nye området. Derfor blir det ingen eneboliger her. Vi mener 8-12 boliger per dekar er realistisk. Totalt ser vi for oss at den nye bydelen har cirka 30.000 nye innbyggere når den står ferdig, sier Kristoffer Larsen Seivåg.

Vi har for eksempel tenkt tanker om at studenter og eldre kan bo i samme bygning.

Kristoffer Larsen Seivåg

Mens Bodø har i underkant av 53.000 innbyggere i dag, vil den romme cirka 90.000 innbyggere i 2065.

– De fleste byer vokser utover, mens vi faktisk kan vokser innover. Det er helt unikt og gir oss nye muligheter for å tenke ut smarte løsninger, sier Irene Skiri.

Utfordringen for prosjektet er å tenke utvikling over de neste 50 årene. Derfor vil man utrede bygging av en ny havn og godsterminal rett overfor den nye flyplassen. I tillegg må det utredes om det bør etableres en ny jernbane- og bussterminal ved ny lufthavn og om det bør bygges en riksvei med tunnel under den nye bydelen.

En våt drøm

– Vår fordel er at vi kan planlegge sammen med Avinor, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet. Samtidig er slik planlegging en stor utfordring når vi skal utarbeide en ny kommunedelplan. Hva er detaljgraden på et så langt tidsperspektiv og hvor fleksibel kan en slik plan være? Det er krevende, men samtidig en våt drøm for oss som driver med arealplanlegging, sier Kristoffer Larsen Seivåg.

Les også

Selv reiser han rundt på foreldremøter for å orientere om planene og be om innspill. Også skolebarna inviteres til å fortelle om sine ønsker.

– Kan dere styre hvem som skal bo i denne bydelen?

Vi er faktisk den byen i verden som har flest lystimer i året.

Kristoffer Larsen Seivåg

– Nei, men vi vil legge til rette for en blandet befolkning, både unge og eldre. Vi har for eksempel tenkt tanker om at studenter og eldre kan bo i samme bygning, slik at studenter kan bidra til å aktivisere eldre. Eller at vi kombinerer kontorer med leiligheter og kan utnytte fellesrom også etter arbeidstid. Vi må kombinere skoler med parker og idrettsanlegg slik at vi får brukt arealene mest mulig effektivt.

Seivåg og Skiri er enige om at privatbilen kommer i siste rekke. Det må legges traseer for sykler og førerløs kollektivtransport, slik at det ikke er behov for privatbil i dette området.

– Hva slags energiforsyning ser man for seg?

Les også

– En kombinasjon av flere systemer. Vi har et fjernvarmenett i dag som varmer opp alle næringsbygg over 500 m2. Kan hende bør vi utnytte sjøvarmeanlegget som Avinor bruker til å holde rullebanen is- og snøfri. Vi er med i et prosjekt sammen med Geodata for å se på hvilken måte vi kan utnytte solkraft. Vi er faktisk den byen i verden som har flest lystimer i året. Bodø har egentlig ikke mørketid, sier Kristoffer Larsen Seivåg.

Prosjektlederne mener det blir viktig å få innspill og forslag fra for eksempel arkitektselskaper for å få alternativer til utforming av den nye byen. Eller utnyttelse av en helt ny kystlinje som åpner seg når kampflybasen er flyttet.

Denne saken ble først publisert i Teknisk Ukeblad nr. 9/2018.

 

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå