DATAHUB: Skal samle inn og lagre opplysninger om alle norske kunders strømforbruk. (Bilde: Illustrasjon: istockphoto / Montasje: Melissa Hegge)
STRAM TIDSPLAN: Skisse over den kommende evolusjonen - eller revolusjonen - i det nordiske energimarkedet, slik it-konsernet Tieto forventer seg det per i dag. Klikk på grafikken for lesbar versjon. (Bilde: ILLUSTRASJON: Tieto / Simen Håkonsen)

AMS gir it-omveltning:

Datatilsynet har gitt opp kampen

Kraftbransjen får det trolig som de vil: En gigantisk databank skal lagre alle nordmenns kundedata og strømforbruk.

Økonomien i AMS-prosjektet

* Selv om kostnaden er ukjent, forventes det at den planlagte datahuben vil spare inn sin egen investering. I dag brukes det 1,7 milliarder kroner i året på å håndtere måleverdier.

* Ifølge NVE ligger AMS-prosjektet an til en kostnad på 7,5 milliarder kroner. Selve målerutrullingen koster om lag 5 milliarder kroner, mens it-kostnadene anslås til 2,5 milliarder kroner.

TU kunne i juni melde at Statnett ønsker at det opprettes én felles databank der man lagrer og administrerer alle norske strømkunders kundedata og forbruksmønster.

Les saken: Vil lagre dine strømdata i ti år

Utgangspunktet er selvsagt innføringen av AMS, de såkalte smarte strømmålerne som skal gi en digital inngangsport til å effektivisere både markeds- og effektstyringsdelen av strømnettet.

Neste skritt: Et fellesnordisk sluttbrukermarked innen 2015, der tredjepartsleverandører både skal ha sjansen til å levere rike, digitale tilleggstjenester innen eksempelvis energieffektivisering – og etablere seg som strømleverandører til nordiske kunder.

Mer utfyllende om den kommende energirevolusjonen: Slik er du som strømkunde

Grunnleggende uenige

I et slikt scenario kreves det imidlertid raskt tilgjengelige kundedata på tvers – også historiske data, lyder resonnementet.

Kraftbransjen ved Energi Norge er følgelig positiv til Statnetts skisse. Energibransjen anbefaler dessuten NVE å endre forskriftsverket slik at ukentlige, månedlige og årlige strømavlesningsverdier skal kunne lagres i 10 år, noe som altså har fått Datatilsynet til å steile.

SUPERGRID: Storinnsamling av data om strømkundene ser ut til å bli normen i alle de nordiske landene. Målet er et felles marked. Simen Håkonsen

Lagringstiden er fortsatt ikke avgjort, og formelt sett ikke konseptet med sentral datahub heller. Men prosessen nærmer seg en avgjørelse med stormskritt, får TU bekreftet fra flere kilder.

– Masterdata bør samles hos kraftleverandør og nettselskap ut fra sitt behov til fakturering, mens man heller kan enes om kommunikasjonsstandarder for å sikre informasjonsflyt i verdikjeden. Dataene bør ikke være på personifisert nivå, og vi stiller oss også kritiske til hvorvidt man trenger målerdata på individnivå for å planlegge strømnettet, sier avdelingsdirektør Kim Eilertsen i Datatilsynet.

 

Anser slaget som tapt

Tross kampviljen: Tilsynet er i dag i ferd med å innse at selve konseptvalget er i ferd med å gå mot deres ønske, som minner om det Sverige praktiserer per i dag (se fakta ovenfor).

Les også: Det svenske AMS-havariet

– Vi er høringsinstans, men ikke godkjenningsinstans. Det er ingen indikasjoner på at vi er gitt gjennomslag for vår modell. Men selv om det ikke synes som vi kommer til å vinne frem, har vi ikke forlatt vårt syn. Grunnen til dét er at noen vil sitte med data de ikke har bruk for. Da oppstår det et potensial til å bruke dataene til noe annet enn primærmålet, sier Eilertsen.

Les også: Slik kan hackere mørklegge Norge

NVE, ved seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, vil naturligvis ikke forskuttere valg av løsning. Men han presiserer at det er avgjørende for å holde fremdriften i AMS-utrullingen at det blir tatt en beslutning i god tid før jul.

– Vi har hatt, og har, dialog med Datatilsynet. Konklusjonen er ikke klar, men er rett rundt hjørnet, sier Grammeltvedt og legger til at NVE ikke tar beslutningen alene, men i samråd med OED.

STRAM TIDSPLAN: Skisse over den kommende evolusjonen - eller revolusjonen - i det nordiske energimarkedet, slik it-konsernet Tieto forventer seg det per i dag.
STRAM TIDSPLAN: Skisse over den kommende evolusjonen - eller revolusjonen - i det nordiske energimarkedet, slik it-konsernet Tieto forventer seg det per i dag. ILLUSTRASJON: Tieto / Simen Håkonsen

Løse tråder

NordREG, den nordiske regulatørsammenslutningen der også NVE sitter, står fast på sin målsetning om at det nordiske strømmarkedet skal bli ett også for vanlige privatkunder innen 2015.

– Er dette realistisk, når vi vet hvor tunge både juridiske og it-arkitektoniske prosesser som først må på plass?

– Det er et ambisiøst mål, men det vi jobber mot er et mest mulig harmonisert marked innen denne fristen, sier Grammeltvedt.

Senior løsningsarkitekt i it-selskapet Tieto, Daniel Lindén, har mindre tro på tidsplanen.

– Til sammen 210 mindre energiselskaper fra henholdsvis Norge (KS Bedrift), Finland (Lokalkraft) og Sverige (Elupproret) har gått sammen i protest mot NordREGs planer. I tillegg har vi utfordringen med at de ulike landene har ulike AMS-krav og ulike skisser for sine datahuber. For at vi skal kunne gjøre dette, må alle harmonisere regelverket og datahubene må kommunisere med hverandre på like vilkår tross designmessige ulikheter. NordREG vil neppe kunne adoptere ett lands modell, men må skape en nordisk modell, sier Lindén.

Les også:

Hele Europa ser deg

Slik tar superhackeren kontroll over telefonen din

Denne Nato-styrken skal stoppe dataangrep

To av tre selskaper utsatt for flere dataangrep