En uke i juni i fjor sørget sol, vind, desentrale kraftvarmeverk og import for hele strømforsyningen og systemytelser i Vest-Danmark.
En uke i juni i fjor sørget sol, vind, desentrale kraftvarmeverk og import for hele strømforsyningen og systemytelser i Vest-Danmark. (Foto: Colourbox)

Vindkraft

Dansk strømsystem kjørte uten store kraftverk i totalt 41 døgn

For to år siden fryktet danske Energinets folk i kontrollrommet ett døgn uten store kraftverk til å stabilisere nettet. I 2017 klarte systemet seg uten i en hel uke.

  • Vindkraft

Det vestdanske strømsystemet klarte seg i fjor i 985 timer uten å ha behov for sentrale kraftverk for å hjelpe til med å opprettholde frekvens og spenning i strømnettet.

Det har det statlige Energinet funnet ut på bakgrunn av driftstallene sine for 2017.

Systembærende ytelser

Systembærende ytelser er nødvendige for å opprettholde en sikker og stabil drift av strømsystemet. De omfatter:

  • Frekvensstabilitet sørger for opprettholdelse av en stabil frekvens i strømnettet.
  • Spenningsstabilitet skal sikre stabil spenning med minst mulig transport av reaktiv effekt og maksimering av den aktive effekttransporten.
  • Kortslutningseffekt må holdes på et passende nivå, slik at både de klassiske likestrømforbindelsene og relé-vern fungerer korrekt.
  • Systembærende egenskaper leveres blant annet av termiske anlegg i drift og synkronkompensatorer.

Den lengste sammenhengende perioden var på én uke, og det kan sammenlignes med situasjonen i 2015, hvor folkene i Energinets kontrollsenter kløp seg selv i armen da man for første gang kjørte uten store kraftverk i bare ett døgn.

– Tallene illustrerer at strømsystemet er inne i en enorm utvikling, sier sjefen for Energinets kontrollsenter, Bent Myllerup:

– Det er ikke så mange år siden at vi trodde at bare ti prosent vindkraft ville være nærmest umulig å jobbe med. Nå kan vi klare å kjøre med bare sol, vind og desentrale verk i lange perioder uten behov for de store kraftverkenes systembærende egenskaper, sier han.

Kraftverk må fremdeles levere

Det var i sommeruka 23.06 til 30.06 2017 at de store kraftverkene i Jylland og på Fyn sto helt stille i én uke, og også resten av de 985 timene lå i sommerperioden, da kraftverkene tradisjonelt legger inn sine revisjoner og vedlikehold, siden det ikke er behov for så mye fjernvarme.

På Sjælland var det gjennomsnittlig aktivert cirka 280 MW sentral kraftverkskapasitet.

– Dette betyr ikke at vi nå kan unnvære de store kraftverkene og den regulerbare kapasiteten som de representerer. Men der vi tidligere ofte beordret verkene i drift av hensyn til strømsystemet, er nå det sjeldent nødvendig lenger, sier Bent Myllerup.

Learning by doing å drive et strømnett

Man skal her skille mellom leveranse av kilowatt-timer og leveranse av de såkalte systembærende ytelsene, som skal være med på å opprettholde frekvens, spenning og kortslutnings-effekt i strømnettet.

Leveransene av strøm bestemmes via tilbud og etterspørsel på strømmarkedet – altså hvem som er billigst. Også systemytelsene tilbys på et marked, men Energinet kan velge å be de store verkene om å levere systemytelser hvis markedet ikke kan levere.

Denne situasjonen blir sjeldnere i takt med at andre aktører og teknologier – som for eksempel store synkronkompensatorer – kan levere en lang rekke av disse systemytelsene.

Sommeruka da sol, vind, desentrale kraftvarmeverk og import sørget for strømforsyning og systemytelser i Vest-Danmark. Foto: Energinet

Så det er vanligvis i forbindelse med vedlikeholdsarbeider på strømnettet, at Energinet ber de store kraftverkene om å kjøre for å sikre strøm-nettet.

– Å drive strømnettet med store mengder fornybar energi er virkelig ’learning by doing’, for det kan man ikke lese seg til i en lærebok. Heldigvis blir vi stadig mer erfarne – samtidig med at system-egenskapene i for eksempel vindmøller utvikler seg, påpeker Bent Myllerup.

Vindmøller stopper ikke ved nettfeil

Kontrollsjefen tilføyer at moderne vindmøller ikke stopper bare fordi de merker en feil i nettet; de kan selv kjøre videre, takket være den såkalte ’Fault ride through’-teknologien.

Bransjeorganisasjonen Dansk Energi har tidligere vært kritisk overfor Energinets meldinger om at man ikke lengre har bruk for de store kraftverkenes systembærende egenskaper. De peker på at de store kraftverkene likevel ble beordret i drift 27 ganger fram til sensommeren i 2017, mot 11 ganger i hele 2016.

– Behovet vårt for systemytelser blir i dag tilbudt på markedet, så jeg er temmelig sikker på at vi reduserer antallet av beordringer til de store kraftverkene i framtiden. Det blir stadig oftere strømmarkedet som bestemmer hvem som leverer – og det er jo faktisk hele ideen med jobben vår, sier Bent Myllerup.

Når de desentrale verkene ikke teller med som ’store kraftverk’, er det fordi de ikke har de samme systembærende egenskapene.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)