VINDKRAFT

Her plukker de ned nesten nye vindmøller og sender dem til land med høyere strømpriser

I Danmark.

Over 100 danske vindmøller ble i fjor demontert og eksportert, fordi strømprisen i Danmark er så lav at eierne ikke har råd til å vedlikeholde dem. Vindmøllebransjen mener det er behov for politisk handling. Illustrasjonsfoto: Vestas
Over 100 danske vindmøller ble i fjor demontert og eksportert, fordi strømprisen i Danmark er så lav at eierne ikke har råd til å vedlikeholde dem. Vindmøllebransjen mener det er behov for politisk handling. Illustrasjonsfoto: Vestas
Av Ulrik Andersen, Ing.dk
7. aug. 2017 - 11:56

Høye strømpriser og støtteordninger har gjort det til god butikk å flytte danske vindmøller som ikke lengre får støtte, til utlandet – hvor de kan få ny støtte.

Eldre danske vindmøller, som produserer billig og bærekraftig energi til danske forbrukere, blir i stadig økende grad demontert og satt opp igjen i land der strømprisen er høyere, og hvor det noen steder fremdeles er mulig å få ekstra støtte på toppen av den høyere strømprisen.

Det skriver Berlingske Business.

Strømmarked kollapset

En av de bedriftene som tar ned og eksporterer eldre danske møller er P&J Wind Power. Her anslår administrerende direktør Michael Kristensen at det i fjor ble demontert over 100 møller som skulle gjenoppføres i utlandet.

– Det nordeuropeiske strømmarkedet har kollapset. Strømprisen er så lav at det bare kan bære seg når mølla fungerer problemfritt. Men hvis det ryker en girkasse, er det ikke penger til å reparere den. Derfor velger mange med en velfungerende mølle å selge den nå. For hvis de venter, og den havarerer, har ikke mølla lenger noen verdi, sier Michael Kristensen til danske Ingeniøren.

Ingen erstatningsturbiner i Danmark

Tidligere har statlig støttede utskiftningsordninger fått danske turbineiere til å skifte ut eldre og mindre møller med nye og større. Men ifølge direktøren for Danmarks Vindmølleforening, Christian Kjær, er det nå bare utsikten til bedre inntjening som er drivkraften bak nedbyggingen av de danske møllene.

– Danmark har noen av Europas laveste strømpriser – delvis på grunn av vindkraften – så prisen kan være dobbelt så høy i andre land. I tillegg har man noen steder kunnet få støtte til å gjenoppbygge eldre møller, og det har gjort det til en attraktiv butikk, forteller han til Ingeniøren.

Og i motsetning til tidligere, blir det ikke nødvendigvis satt opp nye møller i Danmark som erstatning for dem som eksporteres.

– Det vil sjelden lønne seg å gå gjennom den prosessen som skal til for å sette opp en enkelt ny mølle. Det er bare hvis man har et større prosjekt med flere møller at man gjør det, sier han.

Gir ingen miljømessig mening

Utviklingen irriterer både Michael Kristensen og Christian Kjær.

– I noen tilfeller blir vindmøllene satt opp på steder hvor de produserer mindre enn på sin gamle plassering i Danmark. Men inntjeningen er likevel bedre. Det er et tegn på at det indre markedet ikke fungerer. Hvis det var skikkelige strømforbindelser mellom de europeiske landene, ville det ikke være så store forskjeller i strømprisene. Dermed ville man bare eksportere strømmen fra Danmark til Italia i stedet for å flytte hele mølla. I tillegg er det et lappeteppe av støtteordninger som gjør konkurransen mellom energiformene enda mer uoversiktlig. Vi er nødt til at få det indre marked til å fungere, sier Christian Kjær.

Infrastrukturen må bli bedre

Et fungerende indre marked krever bedre infrastruktur mellom landene – spesielt i Tyskland.

– Forbindelsene er dårlige både mellom Øst- og Vest-Europa og mellom lavprislandene i Nord-Europa og høyprisland som Italia og England. Men Tyskland er det mest sentrale landet – både på grunn av størrelsen og plasseringen.

Spesielt Danmark har behov for bedre interne tyske forbindelser.

– Det er en kabel mellom Danmark og Tyskland, men det blir bare brukt 11 prosent av tiden, fordi strømmen ikke kan sendes sør for Slesvig Holstein, forklarer Christian Kjær.

Tysk sløvhet koster danske møller

Det ser ut til at Tyskland får oppgradert forbindelsene mellom delstatene fram mot 2025 – kanskje raskere hvis de nordtyske havmølleparkene blir bygd ut raskt, og dermed aktualiserer behovet enda mer. Men de danske politikerne må, ifølge Michael Kristensen, svært gjerne legge press på kollegene sine sør for grensa.

– Ønsker man å ha et fritt indre marked, må transportveiene være i orden, slik at vi kan eksportere strømmen vår. Det kan ikke være slik at vi må kannibalisere god og billig dansk infrastruktur, bare fordi tyskerne ikke får opp farta, sier han.

Strømprisen skal opp

I Christian Kjærs øyne er det eneste som kan bremse eksporten av eldre danske møller – og dermed av billig dansk strømproduksjon – høyere strømpriser.

– Mitt inntrykk er at vindmølleeierne helst beholder møllene sine i Danmark, men de selger noen møller for å redusere risikoen. Problemet ville på kort sikt løse seg selv hvis strømprisen steg i Danmark – for eksempel hvis vi fikk elektrifisert fjernvarmesektoren, så vi kunne bruke den billige strømmen selv – eller hvis vi fikk etablert bedre utlandsforbindelser, så vi kunne eksportere til for eksempel England. Men det smarteste ville vært å få det indre markedet til å fungere med bedre infrastruktur og en harmonisering av støtteordningene til vindkraft, kjernekraft og kullkraft.

Vurderer salg av seks år gamle møller

Hittil har det stort sett vært de eldste og minste møllene som har blitt eksportert. Men i dag får Michael Kristensen også henvendelser fra eiere av nyere og større møller.

– Vi får henvendelser fra folk med møller på 3 MW. Det er altså møller som bare er seks-syv år gamle. Og de vil selge hvis muligheten byr seg.

Han oppfordrer de danske politikere til å vurdere å garantere vinmølleeierne en minstepris inntil eksportmulighetene har blitt bedre.

– Hvis vi bare sitter og venter på at markedet skal stabilisere seg selv, vil mange danske møller bli borte. Vi er nødt til å støtte opp under mølleeierne inntil da.

  • Saken ble først publisert på Ing.dk
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.