FORSVAR

Dagens vilkår og personellpolitikk stimulerer teknologer til å forlate forsvarssektoren

Dagens struktur, vilkår og personellpolitikk stimulerer heller teknologer til å forlate forsvarssektoren. Med investeringer på 611 milliarder kroner trenger vi det motsatte, skriver

Stortinget samlet seg om en ny langtidsplan for Forsvaret med en investering på 611 milliarder over 12 år. Kongsberg Gruppen avholdt markedsdag 4. juni 2024, hvor de blant annet fortalte at de utvikler langtrekkende luftvern for Nasams.
Stortinget samlet seg om en ny langtidsplan for Forsvaret med en investering på 611 milliarder over 12 år. Kongsberg Gruppen avholdt markedsdag 4. juni 2024, hvor de blant annet fortalte at de utvikler langtrekkende luftvern for Nasams. Foto: Mathias Klingenberg
Georgian Lucian Røstad, Team Manager Kongsberg Defence & Aerospace, tidligere logistikkoffiser i Forsvaret
13. juni 2024 - 15:00

I starten av juni ble langtidsplanen for Forsvaret avstemt i Stortinget med en bred enighet, altså 611 milliarder kroner mer til forsvar de neste 12 årene. Behandlingen av langtidsplanen førte til én ekstra ubåt og ett ekstra langtrekkende luftvern i forhold til opprinnelig skissering.

Ser en i selve dokumentet for langtidsplanen, fremkommer det at ordet kompetanse benyttes rundt 200 ganger på dokumentet på 148 sider. Teknologi- og systemkompetanse, og særlig mangelen på dette vurderes å medføre at Forsvaret ikke får utnyttet potensialet i materiellinvesteringene.

Det skal derfor utarbeides en langsiktig strategi for hvordan «sektoren skal dekke kompetansebehovet på utvalgte områder». I kortene ligger det at Forsvarssektoren samarbeider nærmere med det sivile, med mer strategisk partnerskap, samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, næringslivet og allierte.

Sivile og militære forskningsaktører må samarbeide tettere, skriver Forskningsrådet, FFI og NSM i et innspill til en stortingsmelding om forskningssystemene. Bildet viser FFI-forskning på droner.
Les også

Ønsker tettere samarbeid mellom sivil og militær forskning

Fravær av kompetanse

Georgian Lucian Røstad har erfaring fra Forsvarsmateriell Luftkapasiteter (CAMO), tidligere tjeneste som flysystemmekaniker innenfor Sea King, NH90 og F-16. Jobber i dag i Kongsberg Defence & Aerospace. <i>Foto:  Privat</i>
Georgian Lucian Røstad har erfaring fra Forsvarsmateriell Luftkapasiteter (CAMO), tidligere tjeneste som flysystemmekaniker innenfor Sea King, NH90 og F-16. Jobber i dag i Kongsberg Defence & Aerospace. Foto:  Privat

Jeg våger å si at typen kompetanse skissert over er nærmest fraværende i dagens forsvar, og vil ta tid å utbedre. Dagens fokus ser ut til å være at de som bruker utstyret kommer seg til toppledelse, mens de som kan omsette brukernes behov til teknologiske kapasiteter neglisjeres.

Forsvarssektoren trenger personer med evnen til å vurdere totalbehovet og identifisere synergier på tvers av systemer og teknologier. Dette betyr en helhetlig tilnærming til investeringer, der en ser på hvordan ulike teknologier kan integreres og utfylle hverandre, fremfor dagens isolerte systemer med lite tanke på samspill.

Trenger generalister

Dette betyr noe utover dem som ønsker seg det nyeste og beste utstyret. Mangelen på denne kompetansen er ikke nødvendigvis besvart med ingeniører som utdannes på sivile høgskoler, eller en jurist. De er spesialister på sine fagfelt. Det en trenger er en generalist, en teknolog.

Før utdanningsreformen i Forsvarets høgskole (iverksatt 2018), hadde jeg spesialisering innen tekniske fagfelt. Dette ga et fagsemester med tre tekniske og forvaltningsrettede moduler. Disse inkluderte blant annet teknisk linjeledelse, menneskelige faktorer, vedlikeholds- og planleggingsfilosofi, innføring innen konfigurasjonsstyring og kurs i kvalitetsstandarder (ISO 9001).

Utdanningsreformen fjernet dette semesteret fra offiserers grunnleggende utdanning. Jeg tviler på at det er ønsker om å reversere noe i utdanningsreformen, men denne typen utdanning vil være hensiktsmessig å legge mellom dagens krigsskoleutdanning og videregående offisersutdanning.

Tonje Walle Skaastad utdannet seg i Forsvaret ved Cyberingeniørskolen.
Les også

Forsvaret: En rekke ingeniør-utlysninger fikk ikke en eneste søker

Trenger helhetlig forståelse for materiellet

Amerikanerne kaller et slikt nivå for Captains Career Course eller Squadron Officer School. Legg også til emner innenfor eksportregelverk og prosjektfaget, så vil generalistene inneha større helhetlig forståelse for materiellet.

Jeg tror samtidig at flere investeringer kan dra nytte av å vurdere hvorvidt forsvarssektoren selv bør være prosjektorganisasjon. Selve prosjektgjennomføringen kan med fordel gjennomføres av andre parter, der eierskap og oppfølging gjøres av Forsvarssektoren, men selve gjennomføringen er satt ut til en strategisk samarbeidspartner.

Ved å legge ut noen av disse prosjektene vil en kunne omgå at prosjekter bemannes av militært ansatte som trenger å tikke av prosjekt-erfaring før neste steg i karrieren, og sivilt ansatte i forsvarssektoren som opparbeider seg ansienniteten de behøver for å ansettes der lønna er bedre.

Må få tilfredsstillende lønn

Å sette ut noen av prosjektene, kan en ansvarliggjøre samarbeidspartneren dersom fremgangen sakker, økonomien overskrides eller kvaliteten ikke svarer til forventningene.

Årsakene til at både militært og sivilt ansatte velger seg andre jobber må uansett adresseres.

Er det slik at disse to kategoriene ønsker å styrke egen karriere, ser muligheter internt, og kan oppnå en tilfredsstillende lønn i dagens Forsvarsmateriell? Hvis jobben ikke møter disse grunnleggende forventningene, vil kontinuiteten lide i forsvarssektorens egne prosjekter.

Dagens styring av de investeringene som gjøres i materiell og logistikk lider også av mangler.

I Forsvarsminister Gram sin innleding til fremleggelsen av langtidsplan, kommer det fram at det skal gjøres «styringsendringer i forsvarssektoren for å forebygge ansvarspulverisering, og få større gjennomføringskraft og mulighet for Forsvarets ledere til å ta et mer helhetlig ansvar».

Samle de ansvarlige for innkjøp

På det strukturelle foreslo jeg i min masteravhandling å styrke materiellinvesteringer og logistikk ved å samle partene ansvarlige for kontrakter (Forsvarets logistikkorganisasjon), forsvarsgrenenes logistikk- og økonomiansvarlige (4- og 8-seksjonene) og materiellforvaltning fra Forsvarsmateriell. Dette vil bidra til en sentralisering av kunnskap, og ut fra dette fremstå som tydeligere i dialog utad. Dette vil kunne øke forsvarssektorens bestiller-kompetanse, og styrke samarbeid, utvikling og effektivisering.

For ikke å nevne at det vil skape en mer enhetlig tilnærming mellom Forsvaret selv, og sine sivile samarbeidspartnere.

Riksrevisjonen vil få nok å gjøre

En kan godt tvile på om fremtidens investeringer på over 611 milliarder kan gjennomføres effektivt og forsvarlig.

Dagens struktur, vilkår og personellpolitikk stimulerer heller teknologer til å forlate forsvarssektoren. For å sikre at investeringene gir maksimal avkastning, må Forsvaret investere i teknologisk kompetanse som kan ta ansvar for å vurdere helheten, identifisere synergier og sørge for at de store pengesummene faktisk fører til økt operativ kapasitet og sikkerhet. Alternativt må Riksrevisjonen øke kapasiteten, for de vil ha nok å gjøre de neste 12 årene.

Skarpskyting med Nasams på Nordmela rakettskytefelt i fjor. I dag kan ikke dette systemet bekjempe ballistiske missiler.
Les også

Denne kan bli løsningen på missil-problem

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.