Støre om langtidsplanen: Historisk enighet som gir et viktig signal til våre allierte og andre
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier enigheten om en ny langtidsplan for Forsvaret er historisk og et viktig signal både til allierte og «andre».
Det er første gang alle partiene på Stortinget står samlet om en langtidsplan for Forsvaret, påpeker Støre i en pressemelding like etter at planen ble lagt fram.
– I en tid med krig i Europa, en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon og et mer uforutsigbart Russland, må vi investere mer i vår felles trygghet og sikkerhet, sier Støre.
Han sier enigheten sender et viktig signal om at Norge står samlet om sitt forsvar av landet.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité leverte tirsdag sin innstilling – som det altså er full enighet om – til ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Det skal brukes 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste tolv årene.
I komitébehandlingen har Stortinget lagt inn én ekstra ubåt og ett ekstralangtrekkende luftvern i tillegg til den styrkingen regjeringen la opp til.
– Det er bra at en samlet komité stiller seg bak ytterligere én ubåt, og at det anskaffes et ekstra langtrekkende luftvern for å gi økt beskyttelse mot ballistiske missiler, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
I tillegg er det lagt opp til å rekruttere ytterligere 4600 vernepliktige, samt 13.700 ekstra reservister. Det er også planlagt et stort kompetanseløft.
Både Støre, Gram og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har jevnlig møtt forsvarskomiteen og partilederne for å orientere om mulige handlingsalternativer underveis, og for å lytte til deres innspill.
Kartverket: KI-utvikling fører til økt behov for å skjerme kritisk infrastruktur
Trusselaktører kan få tilgang til informasjon om kritisk infrastruktur i Norge ved å sammenstille åpne kart- og eiendomsdata med KI-bruk, advarer Kartverket.
– Norge har lenge hatt mål om å dele det meste av geografiske data. Det kan vi ikke fortsette med. Kartverkets åpne data sammen med andre tilgjengelige data kan utgjøre en risiko for å avdekke sårbarheter, når kunstig intelligens sammenstiller disse. Kartverket skal dele der vi kan, og skjerme der vi må. Fremover vil vi lukke flere dører for å hindre misbruk gjennom KI eller cyberangrep, sier kartverkssjef Johnny Welle i en pressemelding.
Kartverket er bekymret for en utvikling der kunstig intelligens kan være et effektivt verktøy for sammenstilling og misbruk av data.
– Sentral informasjon om kritisk infrastruktur må skjermes, slik at KI ikke blir et verktøy for å vise vei inn til kritiske installasjoner, sier Welle.
Bruk av KI og automatisering må bygge på offisielle datagrunnlag, felles begreper og lik praksis, mener Welle, som etterlyser tydelige krav til kvalitet, sporbarhet og riktig skjerming.
– Teknologiutviklingen krever at Norge tenker nytt. Teknologi, data og regelverk må utvikles i sammenheng, slik at KI er med å styrke samfunnssikkerheten, sier han.
Varmt værfenomen kan komme senere i år, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon
Værfenomenet El Nino, som fører med seg høye temperaturer, kan gjør comeback senere i år, viser anslag fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
Den nylige, svake perioden med El Nina, som det motsatte værfenomenet av El Nino, er ventet å gå over til normale temperaturer. Deretter kan det hende at El Nino slår inn mot slutten av året, ifølge WMO.
La Nina er et naturlig klimafenomen som kjøler ned overflatetemperaturen i de sentrale og østlige delene av Stillehavet ved ekvator. Det fører til endringer i vind, trykk og nedbørsmønstre.
Ifølge WMO er det 60 prosent sannsynlighet for at det blir normale temperaturer i en tremåneders periode fra mars til mai. Samtidig er det 30 prosent sannsynlighet for La Nina-værforhold og 10 prosent for El Nino-forhold.
Sannsynligheten for at det blir normale temperaturer i perioden fra april til juni er 70 prosent, viser WMOs anslag. I perioden mai til juli er 60 prosent sannsynlighet for normale temperaturer, og 40 prosent for El Nino-værforhold.
WMO sier at meteorologiorganisasjonen følger forholdene tett.
– Den siste El Nino-perioden, i 2023 til 2024, var en av de fem sterkeste noensinne, og den spilte en rolle i de rekordvarme globale temperaturene vi så i 2024, sa WMOs generalsekretær Celeste Saulo.
El Nino-fenomenet bidro til å gjøre 2023 den nest varmeste året registrert, og 2024 til det aller varmeste.
Norge vil diskutere europeisk atomvåpen-samarbeid med Frankrike
Frankrike varslet mandag at de skal ruste opp atomvåpenarsenalet. Norge er klar til å diskutere et forsterket europeisk atomsamarbeid, sier utenriksministeren.
Det var mandag at Frankrikes president Emmanuel Macron varslet at de for første gang siden 1992 skal ruste opp sitt atomvåpenarsenal.
Flere land har stilt seg bak den franske invitasjonen til å inngå et tettere europeisk, strategisk samarbeid om avskrekking med atomvåpen.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) viser til at EU nå tar et større ansvar for europeisk sikkerhet, og dette bidrar til styrket samarbeid i Nato og mellom europeiske allierte.
– Vi er rede til å diskutere disse spørsmålene i lys av arbeidet med en partnerskapsavtale, sa han da han orienterte Stortinget om den utenrikspolitiske situasjonen tirsdag.
– Samtidig vil jeg slå fast at norsk atomvåpenpolitikk ligger fast. Vi skal ikke ha atomvåpen på norsk jord i fredstid, la han til.
Organisasjonen Nei til Atomvåpen er bekymret for det de omtaler som et nytt, internasjonalt atomvåpenkappløp.
– Det finnes ingen scenarioer hvor bruk av atomvåpen ikke leder til videre atomvåpeneskalering. Dette understreker bare at avskrekking med atomvåpen ikke fungerer, sier daglig leder Daniel Gudbrandsen-Farsjø i Nei til Atomvåpen.
IAEA bekrefter skader ved iransk atomkraftverk
Det er nye skader ved inngangen til atomkraftverket i Natanz i Iran, bekrefter det internasjonale atomenergibyrået IAEA.
– Basert på de siste satellittbildene kan IAEA nå bekrefte at det er noen nylige skader på inngangsbygg ved Irans underjordiske atomanrikingsanlegg i Natanz, skriver IAEA på X.
Byrået skriver videre at det ikke ventes noe radioaktivt utslipp, og at det ikke er avdekket skader på selve kraftverket.
Anlegget ble angrepet også under tolvdagerskrigen i fjor sommer, da det og et kraftverk i Isfahan fikk store skader. Irans ambassadør til IAEA sa mandag at anlegget var blitt angrepet, men USA og Israel har ikke kommentert påstanden.
Besetningsmedlem døde under innspilling av «Livsfarlig fangst» – produksjonen avsluttet
En dekksmann døde under innspillingen av den kommende sesongen av «Livsfarlig fangst».
Todd Meadows (25) jobbet om bord på «Aleutian Lady», et av fartøyene som er å se i arbeidsplassrealityen som nå er i ferd med å spille inn sesong nummer 22.
Han var det nyeste besetningsmedlemmet om bord. Dødsfallet skjedde 25. februar mens båten drev krabbefiske i Beringhavet. Detaljer rundt dødsfallet er ikke kjent, ifølge Deadline.
TV-innspillingen er nå avsluttet. Programmet hadde unnagjort det mest av innspillingen, og «Aleutian Lady» var det siste av fartøyene å se i sesong 22 som fortsatt var til havs. Kaptein Rick Shelford, som har vært med i serien siden sesong 19, kalte Meadows' død «den mest tragiske dagen i Aleutian Ladys historie».
– Hans kjærlighet til fiske og hans sterke arbeidsmoral ga ham alles respekt med en gang, skriver Shelford på Facebook, mens en talsperson for Discovery Channel sier man var «dypt bedrøvet».
– Dette er et ødeleggende tap, og våre tanker går til hans kjære, mannskapet hans og hele fiskerimiljøet i denne utrolig vanskelige tiden.
Den unge fiskeren etterlater seg kone og tre barn, som venner har startet en GoFundMe-innsamlingsaksjon til inntekt for.
Det har vært flere dødsfall og uhell i tilknytning til «Deadliest Catch», som den langvarige arbeidsplassrealityen originalt heter, siden den dukket opp på TV-skjermen i 2005. Tittelen springer ut fra den høye risikoen for skade eller død som følger med krabbefiske.
Noah leverer 43.000 signaturer mot ulvejakt til Stortinget
43.000 signaturer mot ulvejakt blir levert til Stortinget av dyrerettsorganisasjonen Noah tirsdag, som er FNs dag for ville dyr.
Signaturene overlevers til Stortingets miljøkomité. I en pressemelding skriver Noah at Bernkonvensjonen vedtok i 2024 at Norge bryter konvensjonen i sin ulvepolitikk.
Det mener leder Siri Martinsen er uakseptabelt.
– Ved å gjøre dette bryter man også naturavtalen, som krever at all menneskeskapt desimering av truede arter opphører. Norge er nå et svært dårlig eksempel for resten av verden med hensyn bevaring av natur. Dette må Stortinget ta på alvor, sier leder i Noah, Siri Martinsen.
Frankrike setter inn kampfly over De forente arabiske emirater
Frankrike setter inn kampfly over De forente arabiske emirater for å beskytte sine militærbaser mot iranske angrep.
Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot sier de har satt inn Rafale-kampfly over De forente arabiske emirater for å beskytte sine marine- og flybaser mot iranske angrep.
– De har gjennomført operasjoner for å sikre luftrommet over basene våre, sier Barrot til den franske kringkasteren BFMTV.
Frankrike har flere hundre ansatte fra marinen, luftforsvaret og hæren stasjonert i De forente arabiske emirater.
Ifølge utenriksministeren ble en fransk base truffet av en drone søndag.
I Abu Dhabi traff en drone en drivstoffterminal mandag, noe som forårsaket brann, men driften ble ikke påvirket. Tirsdag forårsaket dronevrak en brann ved en oljeindustripark i Fujairah i De forente arabiske emirater.
– Ingen skader ble rapportert, brannen ble brakt under kontroll, og normal drift i området er gjenopptatt, opplyser Fujairahs pressetjeneste.
Norsk forskningsskip med mannskap på 41 ligger til havn i Midtøsten
Havforskningsinstituttets forskningsskip Dr. Fridtjof Nansen ligger til havn i Muskat i Oman, skriver Bergens Tidende. 20 norske statsborgere er om bord.
Forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen hadde i forrige uke mannskapsbytte, og skulle etter planen seile ut fra Muskat i Oman lørdag, skriver (BT). Det gamle vaktlaget dro hjem fredag.
Skipet skulle etter planen seile fra Muskat til Duqum, og omsider ende opp i Salalah. Forskningsskipet har et mannskap på 41 personer – 20 av dem er nordmenn.
– To av tre havner som var aktuelle, er blitt bombet. Det var rakett- eller droneangrep både i Salalah og Duqum, i tillegg til at en oljetanker ble angrepet, forteller rederisjef Inge Andre Utåker i Havforskningsinstituttet til BT.
Utåker sier at skipet blir liggende i Muskat i alle fall fram til tirsdag formiddag.
Forskningsskipets kaptein, Tommy Steffensen, sier til BT at stemningen om bord er rolig og uten panikk.
– Vurderingen min er at vi alle er veldig trygge her, sier kapteinen.
Rederisjefen og kapteinen forteller at det er tre alternativer videre: enten å bli værende i havnen i Muskat, å seile sørover og ut av situasjonen, eller å vente til situasjonen roer seg – da kan de fortsette femukers toktet som planlagt.
Irans Røde Halvmåne: 787 døde etter angrep fra USA og Israel
Dødstallet har steget til 787 i Iran etter at USA og Israel innledet sine angrep lørdag morgen, ifølge Irans Røde Halvmåne.
Det er statlige iranske medier som oppgir tallene fra Røde Halvmåne.
Mandag var tallet 555. Tallet har dermed steget med 232 det siste døgnet.
Tirsdag er det blant annet bekreftet at 13 soldater er døde etter et angrep mot en militærbase i Kerman-provinsen. Det har også vært nye angrep mot Teheran tirsdag, uten at det er bekreftet skadeomfang ennå.
Om lag et titalls missiler traff blant annet forstaden Pardis, ifølge lokale kilder.
Israel varslet natt til tirsdag at de gjennomførte nye angrep mot mål i Iran og Libanon.
Gassprisene skyter i været på grunn av Iran-krigen
De europeiske gassprisene øker og øker på grunn av krigen i Midtøsten. Referanseindeksen TTF økte mer enn 33 prosent tirsdag etter et hopp på 40 prosent mandag.
Det er gassprisen ved den nederlandske TTF-naturgasskontrakten som regnes som den europeiske referanseindeksen.
Samtidig har investeringsbanken Goldman Sachs oppjustert prisanslagene betydelig, skriver Dagens Næringsliv. Oppjusteringen er fra 36 euro til 55 euro per megawattime i april og fra 36 til 45 euro per megawattime i andre kvartal.
Norge er den største leverandøren av gass til Europa. Også oljeprisen har økt kraftig som følge av uroen i Midtøsten – opp til nesten 81 dollar fatet for nordsjøolje tirsdag.
Noe av bakgrunnen er at Den iranske Revolusjonsgarden har kunngjort at Hormuzstredet er stengt for skipstrafikk. Det kan føre til at en femdel av de globale oljestrømmene stanses. USA sier imidlertid at stredet ikke er stengt.