Støre om langtidsplanen: Historisk enighet som gir et viktig signal til våre allierte og andre

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier enigheten om en ny langtidsplan for Forsvaret er historisk og et viktig signal både til allierte og «andre».

Det er første gang alle partiene på Stortinget står samlet om en langtidsplan for Forsvaret, påpeker Støre i en pressemelding like etter at planen ble lagt fram.

– I en tid med krig i Europa, en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon og et mer uforutsigbart Russland, må vi investere mer i vår felles trygghet og sikkerhet, sier Støre.

Han sier enigheten sender et viktig signal om at Norge står samlet om sitt forsvar av landet.

Stortingets utenriks- og forsvarskomité leverte tirsdag sin innstilling – som det altså er full enighet om – til ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Det skal brukes 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste tolv årene.

I komitébehandlingen har Stortinget lagt inn én ekstra ubåt og ett ekstralangtrekkende luftvern i tillegg til den styrkingen regjeringen la opp til.

– Det er bra at en samlet komité stiller seg bak ytterligere én ubåt, og at det anskaffes et ekstra langtrekkende luftvern for å gi økt beskyttelse mot ballistiske missiler, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

I tillegg er det lagt opp til å rekruttere ytterligere 4600 vernepliktige, samt 13.700 ekstra reservister. Det er også planlagt et stort kompetanseløft.

Både Støre, Gram og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har jevnlig møtt forsvarskomiteen og partilederne for å orientere om mulige handlingsalternativer underveis, og for å lytte til deres innspill.

00:24 - NTB

Dronepilot anmeldt etter flyging ved Oslo lufthavn

En mann i 30-årene er anmeldt etter at han fløy med drone innenfor sikkerhetssonen ved Oslo lufthavn mandag kveld.

Oslo lufthavn varslet politiet om dronen klokken 21.40. Droneflygingen påvirket ikke flytrafikken direkte, opplyser Øst politidistrikt.

Dronen ble sporet til området ved Nordbytjernet i Ullensaker. Der kontrollerte en politipatrulje dronen og dronepiloten. Oppdragsleder Ronny Mangseth sier at dronepiloten er en lokal mann i 30-årene.

– Ingenting tydet på at det var uærlige hensikter ved flyvningen, og dette dreier seg om uaktsomhet rundt regelverket og forbudssonen, sier Mangseth.

Dronen ble beslaglagt av politiet. Det er forbudt å fly drone i et område på fem kilometer i luftlinje rundt alle norske flyplasser.

Forsker: Hvaldimir var militærhval

Etter to års arbeid med Hvaldimir sier en seniorforsker ved Universitetet i Agder at han er sikker på at hvithvalen var en militærhval.

– Han har vært militærhval. Det kan jeg si med 100 prosent sikkerhet, sier Rasmus Worsøe Havmøller til NRK.

Havmøller er seniorforsker ved naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet i Agder. De siste to årene har han forsket på Hvaldimir og arbeidet med å gjøre hvalen klar for en ny utstilling ved naturmuseet i Kristiansand.

Hvithvalen ble først oppdaget utenfor Rolfsøya i Finnmark i 2019. Da hadde han på seg seletøy merket «St. Petersburg», noe som førte til spekulasjoner om at han kunne være trent av den russiske marinen.

Seniorforskeren forteller at det ikke er mulig at Hvaldimir var fra området han først ble funnet i Norge. Genetikken viser nemlig at han kommer fra Okhotskhavet, mellom Russland og Japan.

– Sannsynligheten for at Hvaldimir har svømt fra Okhotskhavet, tilfeldigvis viklet seg inn i et seletøy, og deretter dukket opp langs den norske kysten, er ikke-eksisterende, sier han.

Hvaldimir ble funnet død utenfor Risavika i Sola i august 2024. Veterinærinstituttet har konkludert med at han døde av en bakterieinfeksjon.

Skjelettet og historien om Hvaldimir er nå del av en utstilling ved naturmuseet i Kristiansand.

Østfoldbanen utsatt for sabotasjeforsøk igjen

En sykkel ble funnet over linjen ved Tomter stasjon i Østfold mandag kveld, meldte politiet.

Minst seks ganger tidligere har Bane Nor anmeldt lignende saker ved Østfoldbanen. Gjentatte ganger har det blitt plassert gjenstander i sporet. Tidligere har det blant annet vært snakk om steiner, en TV og en stor veivaksel av metall.

Det har ført til at togtrafikken har gått med redusert hastighet, innstillinger og behov for reparasjon og undersøkelser av togsettene.

– Togavsporing er det vi frykter aller mest. Et stort objekt i sporet kan føre til en stor ulykke med skader på både folk og materiell, sier Gunnhild Hernes Synnestvedt i Bane Nor til NRK da toget kolliderte med veivakselen i februar.

Alle hendelsene har skjedd ved en planovergang, der bilvei krysser jernbanen.

I mars ble en mann siktet for hendelsene. Han nektet straffskyld. Mannens motiv for handlingene er uklart. Siktelsen gikk ut på å forstyrre den sikre drift for jernbane og buss.

SpaceX-aksjen styrtet på børs – falt over 16 prosent

Ved børsdagens slutt i USA hadde SpaceX-aksjen falt 16,4 prosent, aksjens verste dag siden rekordnoteringen tidligere denne måneden.

En aksje ble ved børsslutt mandag handlet for nesten 155 dollar, ned fra rundt 175 dollar ved børsåpning. Men det er fortsatt godt over tegningskursen på 135 dollar.

Forrige uke falt aksjen både onsdag og torsdag etter nyheten om at SpaceX kjøper KI-selskapet Cursor for 570 milliarder kroner. Siden børsene var stengt fredag i forbindelse med den amerikanske høytidsdagen Juneteenth, var mandag tredje børsdag på rad med nedgang.

Elon Musks romfartsselskap gikk på børs i USA 12. juni. Det ble da tidenes største børsnotering med en verdi på 1750 milliarder kroner.

Musk ble også tidenes første dollarbillionær etter børsnoteringen.

Teknologiindeksen Nasdaq falt mandag 1,3 prosent, mens den bredere S&P 500-indeksen falt 0,4 prosent. Den industritunge Dow Jones-indeksen steg derimot 0,3 prosent.

Honduras vil kjøpe ukrainske droner til å bekjempe narkokarteller

Honduras har planer om å kjøpe ukrainske droner til å beskytte grensene og aksjoner mot narkotikanettverk, ifølge president Nasry Asfura.

Asfura var på besøk i Kyiv fredag for å møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Den ukrainske president tilbød da Honduras å kjøpe militærteknologi, spesielt droner.

– Vi snakker om droner til å beskytte grensene våre på effektivt vis og bekjempe organisert kriminalitet med høyteknologisk utstyr, sier Asfura under et besøk i Panama by, der det foregår et møte i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) mandag.

Esa ber regjeringen svare om hvorfor dumping i Førdefjorden fortsetter

Esa ber regjeringen forklare hvorfor dumping av gruveavfall i Førdefjorden fortsetter etter at Høyesterett kjente utslippstillatelsen ugyldig.

To dager etter Høyesteretts dom mot staten, ba Esa Norge 19. juni om en redegjørelse, skriver Filter Nyheter. Organet passer på at Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen.

Høyesterett slo fast at staten ikke hadde rett til å bruke en unntaksregel i EUs vanndirektiv, som blant annet krever at tiltaket må tjene et samfunnshensyn som er tungt nok til å veie opp tapet. Efta-domstolen slo i fjor fast at ren lønnsomhet ikke teller.

Likevel har både regjeringsadvokaten og klima- og miljøministeren slått fast offentlig at driften ikke stanser av den grunn.

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener Esa stiller svært gode spørsmål.

— Mener Norge virkelig at Nordic Mining skal kunne fortsette å forurense uten gyldig tillatelse? Selvsagt kan de ikke det. Vi oppfordrer regjeringen til å lytte til rådene fra flere av landets ledende jurister som har gått ut og sagt at dumpingen må stanses umiddelbart, sier Gulowsen til NTB.

Esa ber regjeringen svare innen 3. juli på fire punkter, blant annet om selskapet fortsetter å dumpe gruveavfall og i så fall lovhjemmel for det.

Klima- og miljødepartementet bekrefter til avisen at de har mottatt brevet og vil svare innen fristen.

USA opphever sanksjoner mot iransk olje i 60 dager

USA lar Iran produsere, selge og levere olje og relaterte produkter fram til 21. august, opplyser det amerikanske finansdepartementet mandag.

Utviklingen skjer som følge av produktive samtaler mellom landene i Sveits, ifølge USAs finansminister Scott Bessent.

Alle transaksjoner som tidligere har vært forbudt når det gjelder produksjon, salg og levering tillates midlertidig.

Spesifikt sier Bessent at Irans villighet i forhandlingene til å sikre fri og åpen gjennomseiling i Hormuzstredet, samt å tillate innreise for inspektører fra FNs atomenergibyrå (IAEA), er årsaken til at sanksjonene settes på pause.

I går, 14:55 - NTB, Redaksjonen

Rekordhøye utslipp fra cruisetrafikken

Cruisetrafikken i Norge øker utslippene. Foto: Tore Stensvold

Utslippene fra cruiseskip i norske farvann nådde en toppnotering i 2025.

Det viser tall Norsk Klimastiftelse har samlet sammen. De omtaler seg selv som Norges grønne tankesmie.

Utslippene økte med 7,6 prosent i 2025. 154 fartøy bidro til det totale utslippet. Det er ni flere enn i 2024.

Norges samlede klimautslipp har derimot falt med 17 prosent siden 2016. I samme periode har cruisenæringens utslipp økt med over 64 prosent, sier Norsk klimastiftelse.

Skipene bidrar også til utslipp når de ligger til kai. Tankesmien mener landstrøm kan bidra til å bedre klimaregnskapet. Bare fem av de 15 største cruisehavnene i Norge tilbyr dette.

Norskeide tankskip gjennom Hormuzstredet

To oljetankere fra Herbjørn Hanssons rederi Nordic American Tankers har passert gjennom Hormuzstredet.

Det bekrefter Hansson til E24.

Det dreier seg om skipene Nordic Cross og Nordic Pollux.

Ifølge MarineTraffic befant de to tankskipene seg mandag utenfor havnebyen Fujairah i De forente arabiske emirater.

Så sent som søndag lå de ifølge MarineTraffic inne i Persiabukta.

Hormuzstredet skal i henhold til intensjonsavtalen mellom USA og Iran holdes åpent, men lørdag varslet Iran at det på ny var stengt som følge av vedvarende israelske angrep i Libanon.

Iran viste til det første punktet i avtalen som krever «umiddelbart og permanent opphør av militære operasjoner på alle fronter, inkludert i Libanon».

Da iranske og amerikanske forhandlere møttes i Sveits søndag, ble det imidlertid oppnådd enighet om at Hormuzstredet igjen skulle åpnes, opplyste USAs visepresident J.D. Vance.

Dette er ikke offisielt bekreftet fra iransk side.

Vest-Norge: Snittpris for strøm på 56,50 øre per kWh tirsdag

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 56,5 øre per kilowattime (kWh) tirsdag og en makspris på 60,1 øre.

Tirsdagens snittpris per kWh er 1,7 øre høyere enn mandag og 31,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Tirsdagens snittpris per kWh er 1,7 øre høyere enn mandag og 31,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 52,5 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 87,4 øre per kWh og snittprisen var 81,4 øre.

Maksprisen tirsdag på 60,1 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 2,4 øre lavere enn mandag og 19,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 97,6 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting tirsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 52,5 øre per kWh mellom klokken 22 og 23.