Sparte strøm: Sveinung Dale reduserte sitt strømforbruk med 15 prosent etter at han ble med i testprosjektet på Hvaler og fikk dette displayet. (Bilde: Odin Media)

EFFEKTBASERT TARIFF

Da kundene måtte betale for effekt i stedet for forbruk, gikk strømforbruket ned med 20 prosent

EFFEKTTARIFFER

 

Fredrikstad

Energinett

NTE Nett
Fastledd2142 kr/år2375 kr/år
Energiledd0,1576 kr/kWh0,1576 kr/kWh
Abonnert effekt500 kr/kW/år650 kr/kW/år
Overforbruk10 kr/kW/time7 kr/kW/time

25 husholdningskunder på Hvaler har i vinter vært med å teste ut en ny effektbasert tariff i regi av Fredrikstad Energinett (FEN).

Prosjektet, som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, avsluttes 31. mai. Allerede nå kan imidlertid Vidar Kristoffersen, som er prosjektleder for smartenergisatsingen på Hvaler, slå fast at det har vært en suksess.

Energiforbruket ble redusert med om lag 25 prosent, det samme ble det maksimale effektuttaket, fortalte han på Fremtidskonferansen i Fredrikstad i midten av mai.

Han understreket imidlertid at det har vært en mild vinter.

– Når vi kompenserer for det, ser vi at vi fortsatt har en ca. 20 prosents reduksjon i både maksimal effektbruk og det samlede energiforbruket, sa Kristoffersen.

Les også: Slik vil nettselskapene holde nettleia oppe i fremtiden

Overgikk forventningene

Overfor Teknisk Ukeblad utdyper han.

– Vi hadde hørt før at det kunne ha en effekt på fem prosent å gi kundene display. Så dette resultatet er bedre og potensialet er større enn vi hadde forventet.

Men Kristoffersen understreker at kundene som er med i uttestingen er frivillig rekruttert og er veldig motiverte.

– Vi er klar over at dette nok farger resultatet, sier han.

Kundene har dessuten hatt to insentiver til å legge om strømforbruket, nemlig tilgang til strømforbruket på display og en ny tariff.

– Nøyaktig hva som har påvirket hva, vet vi ikke ennå. Men vi ser et stort potensial for bedre utnyttelse av kapasiteten i nettet, og vi ser for oss at vi på sikt vil måtte investere mindre i nettet enn vi ellers måtte gjort, sier han.

Altfor komplisert

Prosjektet har gitt svært nyttig lærdom for selskapet.

– Noe av det viktigste vi har funnet ut er at nettariffen som ble testet var altfor komplisert. Den består av hele fire ledd. Først kommer et fastledd som er likt for alle, så kommer et lavt energiledd, hvor kunden betaler ut fra hvor mye energi som brukes. Så kommer et effektledd, som kunden betaler en fast årlig pris for. På toppen av det igjen kommer et såkalt overforbruksledd, som vil slå inn i de timene hvor forbruket overstiger den abonnerte effekten.

– Tariffen vi har testet er for komplisert til at kundene forstår den. Det er jo vanskelig å forklare hva effekt betyr i det hele tatt. Kundene himlet etter hvert med øynene. Hadde det ikke vært for at vi hadde lokket med displayet, hadde de nok ikke stilt opp, ler han.

Les også: Så mye kostet fornybarsatsingen deg som strømkunde i fjor

Vil ikke straffe

– Hva skal dere gjøre med det, hvordan blir tariffen dere skal teste ut i senere forsøk?

– Det tør jeg ikke si helt ennå. Det kan bli en progressiv tariff, slik at prisen øker i takt med effektnivået du er på, og at om du bruker mer strøm, så øker nettleia. Dette vil være en modell som kundene lettere kan forstå.

NVE vurderer tre ulike tariffmodeller (se egen sak). Den ene er abonnert effekt, den andre er styrt av det maksimale effektuttaket den foregående måneden, mens den tredje er basert på installert sikringsstørrelse.

– Er det noe som er aktuelt?

– Vi må komme fram til en hensiktsmessig tariff sammen med bransjen, vi kan ikke lage vår egen tariff. Det må være enkelt for at kundene skal forstå det, og det må ikke være en tariff som straffer kunden når det ikke er grunn til å gjøre det. Når det er kapasitet i nettet, skal kunden få bruke strøm til hva han vil uten å måtte betale spesielt for det.

– Så da burde vel tariffen variere i henhold til hva som er kapasiteten i nettet til enhver tid?

– Ja, helst skulle vi som nettselskap hatt en slik modell. Men så har du hensynet til rettferdighet, at kunden ikke skal straffes for at vi som nettselskap har trang forsyning i et område.

– Men hvis kunden følger med, kan han jo spare store penger?

– Ja, det er den andre siden av det, hvis man kan gjøre det på den måten.

Les også: Ett selskap har både den billigste og dyreste strømavtalen

Samkjøring

Senere skal resultatene fra Hvaler samkjøres med resultatene fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks (NTE) AMS-uttesting i Steinkjer.

– Da håper vi å finne ut mer om hvor mye det har å si for resultatet at de som deltar har vært frivillige. Vi ønsker også å gjøre en fullskalatest, og ta med alle kundene på hele Hvaler, med samtykke fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

FEN skal også være med i et forskningsprosjekt i regi av Energi Norge som skal se på hvordan den nye tariffmodellen skal være.

– Hvis vi blir enige om en tariff der som er hensiktsmessig og som godkjennes av NVE, går vi gjerne i spissen for dette og tester det i full skala. Da får vi nok ikke 20 prosent lavere effekt og forbruk, men om vi får det ned mot 10 prosent, har bare det en stor verdi, sier Kristoffersen.

Han påpeker at det er i vintermånedene forbruket er høyt, og han vil derfor gjerne begynne testingen i desember eller januar.

Mild vinter

Prosjektleder for AMS-innføringen i NTE, Tor Erling Nordal, forteller til Teknisk Ukeblad at tarifftestingen i Steinkjer ikke er avsluttet, men vil pågå ut året.

– Det vi foreløpig kan si er at enkelte er mer bevisste og endrer forbruket, mens andre ikke gjør det i særlig grad. Vi har hatt en mild vinter i Trøndelag i år, det hadde nok vært enda større endringer om strømprisene hadde vært høyere.

– Selv om tariffen vi prøvde ut har en ganske høy pris hvis man bruker mer effekt enn man abonnerer på, har det ikke svidd på pungen, folk har jo generelt god råd, og prisen er ikke så høy at folk ikke godtar den. Så det er vanskelig å si om endringer i forbruket drives av prisen eller av interessen for selve strømsparingen, sier Nordal.

Han understreker også at det for mange kunder er vanskelig å forstå skillet mellom kraft- og nettleverandør.

– Mange sliter også med å forstå skillet mellom effekt og energi, og at det vi ønsker er å få ned effektbruken, som vi jo dimensjonerer nettet etter, sier Nordal.

Han understreker imidlertid at NTE ikke har gått grundig gjennom dataene ennå, og at det er for tidlig å konkludere.

Nordal vil derfor heller ikke si om det er for mye med fire ledd i tariffen, slik Fredrikstad Energinett mener.

Les også: Kundene fikk betalt for å bruke strøm

Etterlyser leverandører– Det har vært veldig positivt å kunne få bedre oversikt over strømbruken og kostnadene ved den. Vi har to barn og tørketrommelen og vaskemaskinen går konstant og vi fikk øynene litt opp da vi så hvor mye strøm vi bruker på det. Nå samler vi opp litt mer før vi setter på maskinen. Vi har også vært litt sløve til å skru av lyset når vi ikke er hjemme, og det har vi nå blitt flinkere til. Vi er fått et mer bevisst forhold til strømbruken, sier Petter Samuelsen, som deltar i uttestingen på Hvaler. På bildet ser vi også hans kone Annica Samuelsen og barna Lucas (1) og Marius (4).

Etterlyser leverandører

På Hvaler var enkelte kunder litt skuffet over at de ikke samtidig med prosjektet er blitt kontaktet av leverandører som har relevante produkter og tjenester å selge, for eksempel om styring eller også om kraftproduksjon i hjemmet.

– Kunden har kanskje spurt på Elkjøp eller Claes Ohlson om han kan kjøpe produkter som passer til den nye strømmåleren uten å få noen spesiell respons, sier Kristoffersen.

Enkelte ønsker også å produsere strøm selv.

– Dette er riktig tid for å ta en slik type investering. Folk kjøper Tesla nå, nummer 2-bil til 700.000 kroner. Da er det også rom for en litt dyr investering i lokal kraftproduksjon som gir en synlig effekt ved et panel på taket, slik at man blir herre over egen strømforsyning. Men det er ingen som leverer en komplett pakke. Vi som nettselskap kan selvsagt ikke det. Men kraftselskapene kan, de kunne tilby et kraftprodukt sammen med et solcellepanel som produserer strøm og koble det opp mot AMS og pakket det inn med en avskrivingssats i fastavgiften. Men dette har altså vi som nettselskap ikke noe med. Men jeg er litt oppgitt over at det ikke skjer, sier han.

Lite standardisert utstyr

Det er også en utfordring for FEN at målerutstyret er så lite standardisert.

– Smarthusgrensesnittet til AMS-måleren er ikke standardisert, verken når det gjelder utforming eller software.

– Hvorfor?

– Selskapene konkurrerer, og det har ikke satt seg noen bransjestandard. Utfordringen for dem som skal levere tjenester i AMS er at de er avhengige av å vite noe om måleren vi har satt opp i vårt nettområde. Det er grunnen til at vi har valgt å ta teknologivalget og anskaffe teknologien så sent som mulig. Vi skal gjøre det i slutten av 2015, mens veldig mange allerede nå er ute i markedet og anskaffer teknologi, sier Kristoffersen.

– Hvorfor venter dere?

– Hele Europa rigger seg mot 2020, og noen mot 2022. Det er et generasjonsskifte årlig eller i hvert fall annethvert år på teknologisiden knyttet til kommunikasjonsløsninger for smarthusstyring. Vi håper at når vi får to år til, så vil tingene ha satt seg litt og blitt litt mer standardisert enn de er i dag.

Les også:

Kvoteekspert: – Tull at utslippskutt i Norge gir økte utslipp andre steder  

Google vil montere solceller på private hustak  

Snart får 55.000 strømkunder egne smarthus-målere