Kvotemarked ute av drift: En reduksjon av utslippene på norsk sokkel popper ikke lenger automatisk opp i form av økte utslipp på polske kullkraftverk. (Bilde: Per-Ivar Nikolaisen)

CO2-KVOTER

Kvoteekspert: – Tull at utslippskutt i Norge gir økte utslipp andre steder

«Sosialøkonomene» har misforstått fundamentalt, mener analytiker.

– Det er et ballongargument som alltid blir brukt av sosialøkonomer når man diskuterer dette. Det har jeg lenge hatt store problemer med, for det er rett og slett ikke sant, sier kvoteekspert Stig Schjølseth i analysebyrået Point Carbon til Teknisk Ukeblad.

– Forusetter underskudd på kvoter

I en artikkelserie på over 60 artikler det siste halve året har Teknisk Ukeblad sett på den omstridte elektrifiseringen av Utsirahøyden.

I forrige uke gikk et flertall på Stortinget sammen om å kreve at hele Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land - til dels til sterke reaksjoner fra en rekke hold.

I en rekke kommentarer har det versert argumenter om at det er fånyttes å redusere CO2-utslippene på norsk sokkel, fordi utslippene bare spretter opp et annet sted, med henvisning til at "det er slik det europeiske kvotemarkedet fungerer".

Den nordmannen som antagelig har fulgt kvotemarkedet tettest de siste årene mener det er en fundamental misforståelse at de europeiske utslippene er bestemt av kvotesystemet frem mot 2020.

Han avviser påstanden om at en reduksjon på fem millioner tonn i kvotepliktig sektor i Norge, bare vil føre til at et polsk kullkraftverk øker tilsvarende.

– Det stemmer overhodet ikke lenger. Det forutsetter et marked der du har et reelt underskudd på kvoter. Det har vi ikke nå, sier Schjølseth.

Les også: Se oljebransjens «klima-skrytevideo»

Bader i kvoter

Kvotemarkedet vakler avgårde med en særdeles lav utslippspris. Schjølset i Point Carbon viser til at de aktørene i det europeiske kvotemarkedet slipper ut til sammen to milliarder tonn CO2.

Utover dette er det kvoter på hele to millarder tonn CO2-ekvivalenter som nå står ubrukt.

– Det betyr at alle kan slippe ut akkurat hvor mye de vil frem til 2020. Alle kutt er derfor helt reelle, sier han, med henvisning til den opphetede diskusjonen om fullektrifiseringen av Utsirahøyden.

Det polske kullkraftverket slipper ut fem millioner tonn uansett hva vi gjør her i Norge, ifølge Schjølset - elektrifisering eller ikke elektrifisering.

– Det gjør de uansett hva vi gjør med Utsirahøyden. Det spiller ingen rolle. Reduserer vi utslippene nå, bidrar vi til netto reduksjon i CO2-utslippene både i Norge og Europa, fastslår han.

Les også: Hun mener elektrifiseringsmotstanderne ikke forstår europeisk klimapolitikk

Markedet fungerer ikke

Enkelt fortalt skulle kvotemarkedet sette målet for utslipp, og kjøp og salg av klimakvoter skulle regulere utslippene når det nærmer seg taket.

Men siden taket er satt så høyt som nå, har det ingen innvirkning på de faktiske utslippene.

– Så en reduksjon i Norge er god som gull. Den vil redusere utslippene frem mot 2020, og sannsynligvis mye lenger også.

Han viser til at alle investeringsbeslutninger som bidrar til permanente kutt i år og de neste 30 årene gjør det lettere for Europa å vedta mer ambisiøse kutt senere når kvotemarkedet skal fornyes etter 2020.

– Dette er minst like viktig. Så det er all mulig grunn til å kutte i Norge, uansett om det er kortsiktig eller langsiktig perspektiv, mener Schjølseth.

Økonomiske nedgangstider

Finanskrisen er hovedårsaken til at det står så elendig til med kvotemarkedet.

– Kvotemengden er basert på et klimamål som så ambisiøst ut da man vedtok det i 2007 før finanskrisen. Antallet kvoter var tilpasset en økonomi som skulle vokse med to til fire prosent per år frem mot 2020, og ikke være i resesjon i flere år.

Fra 2008 til 2009 falt utslippene i kvotepliktig sektor med 11 prosent, og har fortsatt å falle i årene etterpå.

– Markedet har aldri kommet opp på nivået som det var ment å bli. Alle trodde at det skulle bli et stramt marked, og at det ville føre til masse reelle reduksjoner. Men så kom finanskrisen og tok vekk 15 til 20 prosent av utslippene, sier Schjølseth.

Les også: – Effektive gassturbiner er bedre enn elektrifisering

Krevende kvotereparasjon

Den erfarne kvoteeksperten understreker at det vil bli utfordrende å få kvotemarkedet opp på beina igjen, slik at det fungerer etter intensjonen. 

Dessuten vil mange si at kvotemarkedet uansett har ett mål, nemlig at EU skal nå klimamålene sine. Når EU da kan ende med å redusere utslippene med 23 til 24 prosent, godt over målet på 20 prosent, vil mange hevde at man har lykkes.

Schjølseht viser til at kvoteprisen jo er et resultat av hva det koster å redusere utslippene til målet du har satt.

– Det en lav kvotepris sier nå, er at vi ikke trenger å gjøre flere reduksjoner i Europa for å nå målet i 2020.

Den lave kvoteprisen kan i verste fall gjøre at det bygges flere kullkraftkverk. Problemet da er at man ikke vil nå de langsiktige målene frem mot 2050.

Kvoteprisen må være høy nok nå til at aktørene tror den vil bli høyere i framtiden.

– Tilliten til systemet er det viktigste, sier han.

EU-kommisjonen er nå bekymret for såkalt “high carbon lock in”, at landene og aktørene i kvotemarkedet gjør ukloke beslutninger fordi kvoteprisen i dag er så lav.

På godt norsk betyr det at du fastlegger en utslippsstruktur nå som gjør det vanskelig å nå målene etter 2020.

Les også:

Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm

Kvoteprisen er ekstremt lav. Men norske bedrifter investerer likevel i klimateknologi

– Norsk klimapolitikk er en bløff  

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.