Man må ha 2050-perspektiv når elektrifisering skal vurderes som klimatiltak, og med kostnader på drøye 400 kroner per tonn CO2 som Oljedirektoratet har regnet seg fram til blir tiltaket lønnsomt, sier Berit Tennbakk i Thema Consulting Group. (Bilde: Øyvind Lie)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Hun mener elektrifiseringsmotstanderne ikke forstår europeisk klimapolitikk

Ekspert advarer mot å tenke kortsiktig, og mener kvotemarkedet er irrelevant for diskusjonen.

Mange har ment at det er ufornuftig å elektrifisere den norske sokkelen siden Norge er en del av et felles europeisk marked hvor det finnes andre tiltak som er billigere å gjennomføre.

Blant annet har Pöyry ment at elektrifisering øker CO2-utslippene.

Men taket i EUs kvotemarked er kun satt fram til 2020. Samfunnsøkonom Berit Tennbakk i Thema Consulting Group mener man derfor kan se bort fra kvotemarkedet i diskusjonen om hvorvidt elektrifisering er et godt klimatiltak.

– Lønnsomt

Hun understreker at det er svært mange usikre faktorer å ta hensyn til i regnestykket om konsekvensene elektrifisering av sokkelen har for klimautslippene.

Man må se på effektene i kvotemarkedet, i gassmarkedet og i kraftmarkedet, i tillegg til hva dette har å si for utvikling av politikken. Jo lenger fram analysen går, desto større blir usikkerheten.

Istedenfor å ta utgangspunkt i slike analyser mener hun man i forbindelse med så langsiktige tiltak som elektrifisering bør gjøre som det såkalte Hagen-utvalget, og ta utgangspunkt i at togradersmålet legges til grunn for CO2-prisene man bruker.

– Når man gjør det og ser det som et langsiktig tiltak, så er elektrifisering et lønnsomt tiltak med de kostnadene som Oljedirektoratet hadde regnet seg fram til. Men om Oljedirektoratets kostnadsoverslag er riktige, har ikke vi grunnlag for å vurdere, understreker hun overfor Teknisk Ukeblad.

Tennbakk skrev i fjor om dette i tidsskriftet Samfunnsøkonomen.

Les også: Lien nekter å gi Utsira-dokumenter til Stortinget

Frykter kortsiktighet

Oljedirektoratet anslo i 2012 at elektrifiseringen av Utsirahøyden ville koste 421 kroner per tonn CO2, mens det har versert prisanslag på hele 2000 kroner i debatten i vinter.

I forrige publiserte imidlertid Add Energy en rapport for Energi Norge som konkluderte med at Utsirahøyden kan elektrifiseres for kun 41 kroner tonnet.

Tennbakk minner om at det som skal bygges på Utsirahøyden skal stå være i produksjon til etter 2050.

– Jeg er redd for at det blir lagt et for kortsiktig perspektiv til grunn, og at det gjør at man tar feil beslutning. For vi vet hvor store utslipp vi kan ha i 2050, og vi vet hvor vi er nå, men broen framover og hvordan vi skal få til overgangen er et ubesvart spørsmål, sier Tennbakk.

Les også: Oljevarsler: Utsirahøyden kan kun løses gjennom tvang

Dynamisk kvotefastsetting

Mange har også hevdet at det ikke i noe tilfelle vil ha noen effekt å redusere CO2-utslippene på sokkelen, siden de samlede utslippene i EØS-området fastsettes av CO2-markedets kvotetaket.

Argumentet har vært at om CO2-utslippet reduseres i Norge, vil det dermed automatisk øke andre steder.

Tennbakk mener imidlertid at det blir feil å se på kvotetaket som statisk på denne måten. Hun tror derimot at hvis man innfører tiltak som gir lavere CO2-utslipp totalt sett, slik elektrifisering vil gjøre, så vil det gjøre det enklere for EU-politikerne å stramme inn kvotetaket ved neste korsvei.

– I debatten om tiltak i CO2-kvotemarkedet den siste tiden, har politikerne vært mer opptatt av de lave kvoteprisene enn av selve kvotetaket. Debatten har ikke gått på at utslippene er for høye, men at prisnivået på CO2-kvoter er for lavt, og at man dermed ikke tar de riktige investeringsbeslutningene på lang sikt. Det tyder på at hvis man innfører tiltak som gir lavere utslipp, så er det sannsynlig at politikerne i neste omgang strammer til for å få prisen opp på et høyre nivå, sier Tennbakk.

Les også: Nå sier leverandørindustrien nei takk til havvind

– Må ta hensyn til politikken

Hun understreker at det ikke er noen en-til-en-sammenheng mellom redusering av kvoteetterspørselen og justering av kvotetaket.

– Politikken er jo ikke presis, det er mange hensyn som tas og kompromisser som inngås. Så det er ikke sikkert at EU går til 40 prosent reduksjon i 2030 selv om det er det kommisjonen nå har foreslått. Men at det pusher i den retningen, kan det ikke være tvil om, sier Tennbakk.

– Dette synet, med et fleksibelt og påvirkelig kvotetak, er det flere økonomer som ikke er enig i.

– Ja, det blir for vanskelig, kanskje, å forholde seg til en politikk som er så usikker. Men jeg mener at man bør ta hensyn til den politikken som er relevant. Diskusjonen i Norge har gått på at om du har et kvotetak og reduserer ett sted, vil det innenfor systemet automatisk dukke opp et utslipp et annet sted. Men det skjer faktisk ikke på kort sikt.

I årene som har gått har det bygget seg opp et kjempestort overskudd av kvoter. Det betyr at utslippene har vært lavere enn kvotetaket. Så år for år holder ikke det resonnementet. Disse kvotene finnes og de har en pris, noe som viser at markedet forventer at det blir bruk for dem. Men hvis det ikke skjer noe med kvotetaket, vil det bare føre til høyere utslipp senere, sier Tennbakk.

Les også: – Får ikke ut nok olje med omformer på stigerørsplattform

Snever samfunnsøkonomi

– Mener du at dette er noe andre samfunnsøkonomer bør ta innover seg?

–  Ja, jeg synes det. Det er samfunnsvitenskap vi holder på med selv om vi er økonomer, samspillet mellom marked, politikk og regulering. Det er det som egentlig er feltet vårt.

– Baserer man seg på en for snever forståelse av samfunnsøkonomi, avsondret fra de andre samfunnsvitenskapene som politikk og statsvitenskap?

Ja, det gjør man jo. Men for så vidt er dette et veldig vanskelig felt, fordi det er så langsiktig, og fordi økonomer jobber mye med forenklede modeller og relativt partielle resonnementer. Så dette er et utfordrende felt for faget. Jeg vil ikke påstå av det er vi som har det endelige svaret, sier hun.

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt Tennbakks uenighet med SSB-forskerne på dette punktet, mens SSB-forskerne avviste Tennbakks syn som "spekulasjonsaktig".

Les også:

Lien: Tviler ikke på oljeselskapene når de sier det koster minst 20 ganger så mye

Statoil lovet Stortinget elektrifiserings-tall. Så gjorde de helomvending

– Effektive gassturbiner er bedre enn elektrifisering