I Add Energys nye rapport om elektrifisering av Utsirahøyden beregnes kabelen å koste 1,02 milliarder kroner, mens Statoil har vært i markedet og hevder den vil koste 2,2 milliarder kroner. (Bilde: ABB)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

– Får ikke ut nok olje med omformer på stigerørsplattform

 

Ifølge en rapport fra Add Energy som Teknisk Ukeblad omtalte i dag tidlig, koster det kun 40 per tonn redusert CO2-utslipp å elektrifisere de fire feltene på Utsirahøyden med 200 MW kraft i kabel til stigerørsplattformen på Johan Sverdrup.

Det står i sterk kontrast til anslag på hele 2000 kroner per tonn som energiminister Tord Lien (Frp) har vist til for elektrifisering av Utsirahøyden.

Les også: Lien: Tviler ikke på oljeselskapene når de sier det koster minst 20 ganger så mye

– Tar for mye plass

Informasjonssjef Ørjan Heradstveit i Statoil svarer slik på hvordan kostnadsanslagene kan sprike så ekstremt.

– Vi stiller oss litt undrende til dette. Hovedforklaringen er at rapporten som ble laget for Energi Norge bygger på et konsept der en 200 MW mottaksstasjon med omformer plasseres på stigerørsplattformen. Men Statoil har vurdert en områdeløsning basert på en selvstendig plattform.

–  Årsakene til at Statoil ikke har vurdert å plassere en så stor modul på stigerørsplattformen, er at modulen ville ta så mye plass at det ville få direkte negative konsekvenser for hvordan hele feltet skal drives, og dermed for verdiskapingen på Johan Sverdrup-feltet. Svært viktige prosesser som for eksempel økt oljeutvinning og design av stigerøret ville blitt påvirket negativt som følge av plassmangel, sier Heradstveit til Teknisk Ukeblad.

Han utdyper de teknologiske utfordringene ved plassering av omformeren på stigerørsplattformen ved å vise til at Johan Sverdrup feltsenter består av fire installasjoner, kraft fra land-løsning og eksportløsninger, og at feltet skal bygges ut videre i flere faser.

–  Vi har en ambisjon om 70 prosent utvinning og en levetid på 50 år. Det betyr i planleggingen at det er mye funksjonalitet som skal på plass med mange grensesnitt og planlegging av fremtidige moduler. For kraftmodulen handler det om størrelse og ulike tilkoblinger som skal planlegges i samhandling med ulike fremtidige moduler for økt utvinning. Vi sammenligner det med et puslespill hvor bitene er nøye avstemt og det vil få konsekvenser hvis du bytter noen av brikkene, sier han.

Les også: Oljevarsler: Utsirahøyden kan kun løses gjennom tvang

 – Gamle tall

Han har også merket seg at rapporten opererer med langt lavere kostnadsanslag enn Statoil på en rekke komponenter.

– Men vi har hentet inn markedspriser og ser ingen grunn til å gjøre nye beregninger, ettersom vi sitter med oppdaterte tall fra markedet. I rapporten opereres det med gamle estimater hvor det er gjort en teoretisk markedstilpasning av disse.

– Rapporten laget for Energi Norge anslår for eksempel landanlegget til å koste 1,02 milliarder kroner, men basert på tall Statoil får i markedet er vår beregning ca. 2,2 milliarder kroner.  Videre anslår de at kabelen vil koste 2,2 milliarder kroner, mens vi får tall på 3,7 milliarder, sier Heradstveit.

Usikkerhet om kraftbehovet

Han konkluderer med at partnerskapet i Johan Sverdrup har gjort et konseptvalg med to-faset elektrifiseringsløsning som de ikke ser noen grunn til å endre. 

– Den har en kraft fra land-løsning fra dag én som reduserer de totale CO2-utslippene med 60-70 prosent, i tillegg til at man i fase to skal beskrive en områdeløsning for alle feltene som skal gi opp mot 95 prosent reduksjon av CO2-utslippene. Gjennom arbeidet med å planlegge elektrifiseringen av alle fire feltene har vi erfart usikkerhet knyttet til det framtidige samlede kraftbehovet. Vi mener derfor at det er industrielt fornuftig å gå for en tofaset løsning da det gir oss bedre forståelse for kraftbehovet, slik at vi kan tilrettelegge for en mer tilpasset kraftforsyning, sier Heradstveit.

– Hvorfor kan dere ikke bare la alle få tilgang til kostnadstallene dere operer med nå med en gang, for å rydde tvilen av veien?

– Vi er i en planleggingsfase hvor store kontrakter skal settes ved beslutningstidspunkt. Samtidig er vi en aktør i marked for gass og kraft. Det betyr at vi er en kommersiell aktør på flere måter, basert på beregninger og prognoser, og vil kunne påvirke markedet og beslutninger ved å gi tilgang på våre regnestykket.

Les også:

Dette er verdens største oppjekkbare rigg

Slik skal britene få mer ut av sine hissige brønner