Brevet som oljevarsler Rolf Wiborg har sendt til energi- og miljøkomitéen på Stortinget. (Bilde: Faksimile)

ELEKTRIFISERING AV UTSIRAHØYDEN

Oljevarsler: Utsirahøyden kan kun løses gjennom tvang

– Oljedirektoratet ba departementet om å kreve felles helhetlige løsninger for flere år siden. Dessverre ble vi ikke hørt. Resultatet er det kommersielle og juridiske kaoset dere har avdekket de siste månedene. Dette kan kun løses gjennom pålegg/tvang, forankret i lov og regelverk.

Dette skriver oljeveteranen og varsleren i Oljedirektoratet Rolft Wiborg i et åpent brev, som er adressert til Stortingets energi- og miljøkomité, samt deler av norsk presse.

Verkebyll i Nordsjøen

For kort tid siden ble det kjent at det ikke blir noen rettssak mellom Rolf Wiborg og norske oljemyndigheter.

Wiborg fikk fyken fra Oljedirektoratet, men oppsigelsen har blitt kansellert og Wiborg går av med tidlig pensjon fra og med april.

Høsten 2011 mente han at forholdene i norsk oljeforvaltning var blitt så ille at han varslet Riksrevisjonen om blant annet at Olje- og energidepartementet oppfører seg mer som en profittaktør på sokkelen enn som en langsiktig forvalter, og at det er en usunn rolleblanding mellom Statoil og staten.

En av varslingene til Wiborg, har dreid som Utsirahøyden, som har vist seg å være en verkebyll midt i fire av utbyggingene på norsk sokkel.

Teknisk Ukeblad gjengir her hele brevet fra Rolf Wiborg:

Rolf Wiborg mener det er tvang som må til på Utsirahøyden.

Er elektrifisering av Utsirahøgda lønnsomt og fornuftig miljøpolitikk?

Åpent brev til energi- og miljøkomiteen på Stortinget

Dere har gjort en god jobb med å avdekke at elektrifisering av Utsira ennå ikke er tilstrekkelig utredet. Dere har, sammen med media, avdekket at viktige fakta ikke er lagt fram, til tross for at det er skattebetalerne som dekker det meste av investeringene og framtidige driftskostnader. Selskapene unndrar opplysninger.

De hevder, sannsynligvis med rette, at de ellers legger seg åpne for kommersielt misbruk når forhandlingene om hvem som skal eie og hvem som skal betale hva til hvem starter! Frustrasjonene er tydelig tilkjennegjort av alle parter.

OED ser likevel ut til å ville bruke lov, regelverk og makt til å pålegge løsninger, slik de alltid gjorde før. Petroleumsloven gir fremdeles anledning til å kreve at selskapene samarbeider om helhetlige områdeløsninger.

Dersom det er akseptabel bedriftsøkonomi kan selskapene tvinges til å delta i utbygging av felles infrastruktur. Den som nekter kan fratas rettigheter/eierandeler eller kjøpes ut.

Dersom prosjektet kun er samfunnsøkonomisk lønnsomt, eller ønskelig av miljøpolitiske hensyn, er det kun Petoro, som vi eier 100 prosent, som kan pålegges å investere. Selskaper med private aksjonærer må da enten få insentiver (ikke bare skatelettelser), eller de kan kjøpes ut av lisensene.

Vi har også hatt prosjekt der Staten, den gang ved Statoil, investerte alene. De andre selskapene måtte betale tariffer for bruk av rørledningen. Slik kan også strømleveransene på Utsira ordnes, dersom prosjektet blir vedtatt uten at alle vil være med å investere. Poenget er aktivt pådriv og krav fra OED, godt forankret i gjeldende lover og regelverk.

Dersom dere vil ha utredet om elektrifisering av Utsira området er fornuftig samfunnsøkonomisk, sikkerhetsmessig og miljøpolitisk, før PUD/PAD for Johan Sverdrup kommer til behandling, må dere instruere statsråden til å samle fagfolk fra NVE, OD og Ptil til en helhetlig vurdering, på linje med den som ble utført da BP ville elektrifisere Valhall. BP ba om subsidier.

Vår felles analyse (NVE og OD som den gangen også inkluderte dagens Ptil) avdekket at det neppe var fornuftig politikk. Henstillingen ble avslått. Senere ble Valhall elektrifisert i forbindelse med større ombygginger fordi det var lønnsomt, - uten subsidier eller insentiver!

Media har vært fulle av artikler om bortkastede planer og penger. Noen hevder at elektrifisering alltid er lønnsomt og miljøvennlig. Andre skriver at det er ulønnsomt og dessuten heller ikke god miljøpolitikk. Heldigvis har noen få fagfolk, noen til og med navngitte, stått fram og påpekt at hvert prosjekt/felt må vurderes ut i fra situasjonen både i havet og på land.

Det eneste som er sikkert er at strøm fra land forenkler installasjonene i havet. Det reduserer risiko, fordi færre mennesker trengs der ute over hele levetiden. Ptil er derfor viktige for helhetlige vurderinger av elektrifiseringsløsninger.

På Utsirahøgda lå alle forholdene til rette for fornuftige løsninger med strøm fra land. Mange felt skulle bygges ut samtidig. Det var også flere eldre installasjoner i nærheten som kunne trenge andre og sikrere strømforsyningsløsninger for forlengede levetider.

OD ba departementet om å kreve felles helhetlige løsninger for flere år siden. Dessverre ble vi ikke hørt. Resultatet er det kommersielle og juridiske kaoset dere har avdekket de siste månedene.

Dette kan kun løses gjennom pålegg/tvang, forankret i lov og regelverk. Alle selskaper prøver seg dersom de mener det er mulig å vinne noe, men de innretter seg også når Staten krever med loven i hånd!

Norge har ikke råd til ett nytt vedtak som etterlater forbrukere og industri som tapere fordi feltene kan forhandle langsiktige og store strømkontrakter. Det ble situasjonen etter vedtaket om strøm til Ormen Lange og Nyhamna.

NVE må derfor benytte fagfolkene i Statkraft og andre produsenter, og i Statnett og andre aktører på kabel til utlandet for å sikre at strømforsyningen blir utredet med rimelig sikkerhet for alle, også dersom vi får flere tørre år på rad.

Ett alternativ OD var med på å vurdere for 8-10 år siden var kullkraftverk med full rensing. CO2 skulle benyttes til økt oljeutvinning, i første omgang på Gullfaks.

Dessverre fikk ikke Statoil gehør i departementene for den dugnaden de ba om. Kanskje kan vi ta opp igjen disse ideene? Det kan gi grunnlag for utvidelser av vår miljøvennlige (i forhold til andre lands) aluminiums- og smelteverksindustrien vi har.

Norge skal leve av noe når oljen en gang tar slutt. Kull har vi på Svalbard. Økt utvinning med CO2 virker, og prosjektene har god lønnsomhet med dagens oljepriser. Det krever store investeringer i starten.

De ekstra inntektene kommer først etter flere år. For de fleste børsnoterte selskap er slike prosjekter ”vanskelige”.

Petoro kan i standsettes til å ta på seg slike prosjekt, men da må de også være i stand til å ta operatør roller. Det ble diskutert som en framtidig mulighet da Statoil ble privatisert, og igjen da fusjonen mellom Statoil og Hydro var et faktum.

I elektrifiseringsdiskusjonene er Statkraft og Statnett kommersielle selskap, på linje med dagens Petoro. Alle disse tre kan instrueres til å tenke/investere annerledes dersom det er ønskelig for å få vedtatt for eksempel Utsira elektrifiseringen.

De eneste som ikke har en egen ”bunnlinje” i dag, men som har fagfolkene som trengs, er NVE, Ptil og OD. Derfor er det de som må få mandat til å etterprøve de mange utredningene som er gjort.

Mandatet må også gi rett til å kreve tilleggsopplysninger/utredninger om nødvendig. Da vil Stortinget kunne få en uavhengig anbefaling om elektrifisering av Utsirahøgda er samfunnsøkonomisk og miljøpolitisk fornuftig, før utbyggingen av Johan Sverdrup skal behandles.

Lykke til, - husk at dette har var gjort før og lovene og regelverket er det samme. Kommersielle aktører kan styres, men ikke ”overtales”. De må svare for seg til sine aksjonærer.

Med vennlig hilsen

Rolf Wiborg, seniorrådgiver i OD - ”varsler” siden august 2011. Tidligere ressursdirektør og direktør for premisser og råd i det helhetlige Oljedirektoratet. Medlem av utvinningsutvalget i 2010 (Åm-rapporten)