Med solid finansiell støtte på 100 millioner dollar fra stiftelsen A.P. Møller Fonden har Bo Cerup-Simonsen i løpet av to år bygget opp et senter for å få fart på nullutslipps shipping.
– Familien har et hundreårsperspektiv. De vet at det tar tid, men er også villige til å ta grep nå, forklarer Cerup-Simonsen.
Nøkkelen er å få hele verdikjeden, fra vareprodusenter via transportører og leverandører til energiselskaper og rederier, til å jobbe sammen mot samme mål.
På egne bein
– Vi er et uavhengig senter som bringer sammen enkeltaktører som virkelig vil gjøre noe, men ikke kan klare det alene, forklarer Cerup-Simonsen til TU.
Senteret har fått navnet Mærsk Mc-Kinney Møller Center for Zero Carbon Shipping. Senterets misjon er å få fart på utviklingen mot nullutslipps shipping. Målet er null i 2050, det vil si langt mer enn IMOs ambisjon om 50 prosent kutt.
Cerup-Simonsen forteller at det ikke er det store rederiet Maersk som står bak. Pengene kommer fra A.P. Møller Fonden, en stiftelse opprettet av en gren av samme familier som startet rederiet og konsernet A.P. Møller Mærsk AS, til daglig kalt Maersk.
– Rederiet Maersk er med som partner på lik linje med de andre 23 andre hovedpartnerne, sier Bo Cerup-Simonsen.
Han vedgår at navneforvirringen åpner noen dører, men at verken rederiet eller stiftelsen blander seg opp i den daglige driften av senteret.
Utålmodige
Han sier at senteret, til daglig forkortet Zero Carbon Shipping, jobber med to horisonter:
- Komme i gang med konkrete prosjekter – eksempel Grønne korridorer
- Skalerbare løsninger – begynne smått og bygge ut og opp
– Vi kan ikke sitte og vente på at store, internasjonale organisasjoner som IMO, som krever konsensus fra 175 nasjoner, skal gi oss en løsning. Det er skipsredere og andre som er klare til å investere i grønne løsninger nå, sier Cerup-Simonsen til TU.
Han påpeker at ikke rent få aktører er opptatt av mer enn bare å maksimere profitt.
– Det er mange som vil være med og ta ansvar og starte overgangen. Det er ikke nødvendigvis snakk om nullutslipp fra dag én, men å komme i gang med noen tiltak, som for eksempel energieffektivisering, sier Cerup-Simonsen.
Mellomledd
Han sier at senteret skal være et mellomledd som bidrar til å sette i gang transmisjonen fra fossil til avkarbonisert skipsfart.
Shipping står for ca. 3 prosent av de globale, menneskeskapte klimagassutslippene og bruker 300 millioner tonn fossilt drivstoff.
– Global Shipping, deep sea, er det vanskeligste å ta fatt på grunn av seilingsdistanser. Får vil til endring der, tar vi de 80 prosent største utslippene og kutter. Da vil det monne temmelig raskt, sier Cerup-Simonsen.
Han sikter til at de aller største skipene, som utgjør rundt 20 prosent av verdens totale flåte, står for 80 prosent av utslippene. Det vil si at av en verdensflåte på ca. 100.000 skip, er 20.000 «verstinger».
Innflytelse
Senteret er allerede blitt en faktor å regne med. 24 internasjonale selskaper er med og forplikter seg til å dedikere egne folk til å jobbe i senteret i København, enten på heltid eller på prosjektbasis. Equinor er eneste norske deltaker.
– Vi har fire store japanske konglomerater med oss. De sendte straks ansatte med familier til København. Det viser hvor seriøst de satser på å være tidlig ute med nullutslipps skipsfart, sier Cerup-Simonsen til TU.
I tillegg til de 24 partnerne er det en rekke andre selskaper og organisasjoner knyttet til senteret etter ulike modeller. På den lista finnes det enkelte norske selskaper eller selskaper med solid norsk tilknytning.
På senteret samles både ingeniører, økonomer, jurister og forretningsutviklere. Prosjektgrupper settes sammen med representanter fra ulike sektorer og fagområder.
Overføringslærdom
Cerup-Simonsen var i forrige uke en snartur i Oslo på invitasjon fra næringslivsorganisasjonen Skift Norge og selskapet Norwegian Hydrogen As. På rundebordsmøtet deltok toppledere fra flere bransjer.
Bjørn Kj. Haugland er administrerende direktør i Skift – Næringslivets klimaledere, et initiativ som samler norsk næringslivs fremste pådrivere for utslippskutt.
– Vi mener at den danske modellen er god og at den kan benyttes på flere næringslivsområder i Norge for å øke takten på omstillingen, kutte utslipp og skape grønn konkurransekraft. Derfor inviterte vi Cerup-Simonsen hit for å fortelle og inspirere oss, sier Haugland til TU.
Handling – ikke Power Point
Administrerende direktør Jens Berge i Norwegian Hydrogen er opptatt av at danskene tenker langsiktig og handler, ikke bare snakker om planer langt der framme.
Berge har en klar agenda. Selskapet han er sjef for har allerede begynt å utvikle produksjonsanlegg for hydrogen i hele Norden. Det første anlegget er på Hellesylt. Der skal hydrogenproduksjonen starte før utgangen av 2023 – uten foreløpig å ha tegnet noen faste leveringskontrakter.
I Hellesylt skal det benyttes overskuddskraft fra vannkraft til å produsere 1.300 kg H2 i døgnet som komprimeres og vil bli fraktet i trykkbeholdere plassert i containere.
Norwegian Hydrogen skal også etablere et nettverk av hydrogen fyllestasjoner for tungtransport og maritim i Norden i årene framover.
– Vi har solide eiere som har stor tro på at markedet kommer, både for tungtransport, skipsfart og flere industrisegmenter. Men noen må begynne. Vi mener at norsk næringsliv kan lære av arbeidsmetodene til Mærsk MC-Kinney Møller Center for Zero Carbon Shipping, sier Berge .
Hydrogen-verdikjede
Norwegian Hydrogen, med eierne Flakk Gruppen og japanske Mitsui samt Hexagon, Tafjord Kraft og Hofseth-gruppen, har allerede investert i produksjon og distribusjon.
Selskapet er i gang med å ansette flere. Investeringsbeslutninger på i overkant av 100 millioner kroner er allerede tatt. Det skal resultere i ferdige installasjoner i både Norge og Sverige i løpet av året.
– Vi skal investere betydelig mer i langt større prosjekter i årene framover. Ved å være tidlig ute og bygge opp hele verdikjeden, kan vi ta en ledende posisjon i Norden, sier Berge.
Hydrogen skal være kommersielt klart på Nordvestlandet i løpet av fjerde kvartal i år.
– Da kan vi allerede to år før 2026 levere til dem som skal seile utslippsfritt inn i for eksempel Geirangerfjorden, Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden, sier Berge.
Han viser til stortingsvedtaket om at cruise- og passasjerskip seinest fra 2026 ikke kan ha utslipp når de skal inn i de fem norske fjordene som står på Unescos Verdensarvliste
På tide å våkne
Professor Asgeir Sørensen fra NTNU var en av deltakerne. Han tror Norge er i ferd med å sakke akterut.
– Danskene er et forbilde her. De tenker i lange linjer, mange år framover. Jeg er ikke sikker på at vi her i Norge har forstått hvilken tyngdekraft som nå slår inn, sier Sørensen.
Han peker blant annet på betydningen av EUs Fit for 55 og Repower, USAs Inflation Reduction Act (IRA) med mange milliarder dollar til grønn teknologi samt milliardsatsinger i Asia, spesielt Japan, Sør-Korea og Kina.
– Nå må vi våkne, ikke bare slå oss på brystet over hva vi har gjort, men følge med på hva som skjer i verden rundt oss. Vi må satse langsiktig på kompetanseoppbygging, forskning og utvikling. Da kan vi ikke kutte i bevilgninger til det vi skal leve av i framtida, sier Sørensen.
