Bygg mer vindkraft på land!

Enhver form for kraftutbygging krever naturinngrep, men hvilken form for utbygging kan stemples som den grønneste?

Bygg mer vindkraft på land!
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen besøkte i fjor høst vindparkene på Fosen, der reineierne kjemper for å få revet turbinene. Regjeringen Støre har et stort tidspress på seg for å velge hvilken energikilde som kan gi ny kraftproduksjon. På flytende havvind ligger Norge langt bak Skottland foreløpig. Foto: Ole Martin Wold/NTB

Forskningsprosjektet «Footprint and Impacts of Renewable Energy: Pressure on Lands Under Growth»(FIREPLUG) i regi av Norsk institutt for naturforskning, NTNU og Cicero skal utvikle verktøy som kan gjøre minst mulig naturskade når samfunnet skal bevege seg fra fossile energikilder til fornybare. De skal utvikle scenarioer og avanserte datamodeller for å vurdere hvilke løsninger som kan gi et helhetlig regnskap for en overgang til et nullutslippssamfunn. 

Men svaret fra forskerne kommer først om fire år, og så lenge kan ikke politikerne vente med beslutninger om ny kraftproduksjon om vi skal realisere klimamålene innen industri og transport. Hele 55 prosent av utslippene skal kuttes innen 2030.

Energiforsyning i ubalanse

I over 30 år har Norge vært en del av et europeisk marked for kraftutveksling. Det har historisk gitt relativt lave strømpriser, men de siste månedene er vi rammet av en europeisk energikrise som har mange årsaker: Fornybarsatsingen på sol og vind er væravhengig og får større utslag når kull- og kjernekraft er under avvikling. Gassprisen gikk også i været med 500 til 600 prosent fordi Russland reduserte sin eksport av gass. Norge tjener nye milliarder hver dag på gasseksporten, og oljeprisen har ikke vært høyere siden kriseåret 2014. 

En medvirkende årsak til energikrisen er pandemien. Energibruken gikk kraftig ned i 2020, men da samfunnet åpnet opp igjen i 2021, fikk vi den kraftigste økningen i energibruk siden krigen. 

Statnetts konsernsjef Hilde Tonne sier at «takten i utvikling av fornybar energi versus reduksjonen av fossile brennstoff må balanseres riktig» og at vi må være åpne om hva dette koster og krever før vi er inne i fornybarsamfunnet (Aftenposten 15. januar). Det er krevende å innrømme, men en viktig årsak til de skyhøye strømprisene både i vår sørlige og vestlige del av landet og i flere europeiske land har sammenheng med politikkens mål om en forsering av tempoet i overgangen til fornybare kilder. Ut med kull- og kjernekraft, inn med sol- og vindkraft.

Må ta beslutninger

De store fornybar-aktørene NVE, Statkraft og Statnett er enige om at elektrifiseringen krever mer kraftproduksjon. Dette kom tydelig fram i en debatt mellom konsernsjefene i de tre selskapene i Polyteknisk Forening denne uka.

Problemet nå er at regjeringen er splittet i synet på hvordan flytende havvind skal bygges ut selv om man i Hurdalsplattformen sier at den skal være storstilt og ambisiøs. Fordi man ikke er enige, skal det nedsettes en energikommisjon og lages en samlet plan.

Klimapolitisk er dette et svært alvorlig dilemma. Alle land må skjerpe sine nasjonale mål om utslippskutt innen utgangen av dette året for å unngå ekstremvær som følge av global oppvarming, ifølge avtalen etter COP26.

Ifølge Statnetts kraftanalyse vil det bli behov for mer kraft enn vi klarer å produsere i dag allerede så tidlig som i 2026. Derfor har ikke politikerne tid til å diskutere ulike kabelløsninger for havvind på norsk sokkel. I realiteten er vi allerede altfor seint ute.

Norwegian Wind Cluster, som representerer 340 norske leverandører innen havvind, mener vi risikerer å tape det internasjonale kappløpet og viser til den massive utbyggingen som skal skje i Skottland, der det er tildelt 17 lisenser i storsatsingen Scotwind. Der skal det bygges ut 25 GW, like mye som dagens kapasitet i Europa – og halvparten dreier seg om flytende havvindteknologi.

Les også

Må tenke stort

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft sammenlikner status for flytende havvind med de første funnene av olje og gass for over 50 år siden. Da tok politikerne grep og tenkte stort, blant annet ved å satse på et rørledningsnett for å eksportere gass til Europa. Han mener Norge med sin unike kombinasjon av enorme vannkraftressurser og flytende havvind vil kunne erstatte en femtedel av våre olje- og gassinntekter.

Ifølge Statnett er det fullt mulig å designe en hybrid kabel som utformes slik at den sikrer størst kraftutveksling til det norske fastlandet. Dermed kan den bidra til grønn industri, men også krafteksport når vindressursene tillater det. Det vil være klimaeffektivt.

Den første vindparken på norsk sokkel, Hywind Tampen, er under bygging, men den skal primært forsyne plattformene Gullfaks og Snorre med strøm, forøvrig verdens første kombinasjon av vindkraft- og olje/gass-produksjon. Fordi det ennå ikke er tildelt noen konsesjoner, vil det gå flere år før man har kraftproduksjon fra flytende havvind i Utsira Nord og bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II.

Ny seksjon i OED

Det jobbes med saken, og i Olje- og energidepartementet (OED) har de nå etablert en gruppe med fem medarbeidere i en egen havvind-seksjon. Statsråd Marte Mjøs Persen sa nylig under Deepwind-konferansen at det jobbes med en nasjonal strategi for reguleringer, infrastruktur og forpliktelser overfor leverandørindustrien.  

Forskningsprosjektet FIREPLUG skal heldigvis samarbeide med flere miljøorganisasjoner og NVE om løsninger. Om de blir enige om fire år, kan dette prosjektet muligens gjøre valget lettere for politikerne, men det forutsetter at man ikke bare vurderer naturskade fra ulike energikilder, men også kapasitet og samfunnsøkonomi for hver enkelt kilde.

Med sitt norgeskart for vindkraft bidro NVE til at regjeringen Solberg stoppet all videre utbygging av vindkraft på land. Rapporten utløste massive protester til tross for at NVEs intensjon med kartet var å vise de store områdene som faktisk ikke burde bygges ut.  

Den norske debatten har i altfor stor grad dreid seg om å være for eller imot oljeindustrien og for lite om hvilke energikilder som kan gi oss mer fornybar kraft

NVE-sjef Kjetil Lund sa under debatten i Polyteknisk Forening at det kan være et potensial på 50 TWh for utbygging i vernede vassdrag – det han kaller «indrefileten» i norsk vannkraft, mens det bare ligger an til noen få TWh om man skal satse på oppgradering av eksisterende kraftverk, samt 4-5 TWh mer produksjon på grunn av klimaendringer. 

Og går man løs på et vernet vassdrag, blir det nasjonalt opprør, slik vi opplevde på 70-og 80-tallet med aksjoner i Mardøla- og Altavassdragene. 

Det ønsker ingen. 

I påvente av at regjeringspartiene får kranglet seg ferdig om kabelløsninger for flytende havvind, bør Lund ta kontakt med sine gamle partivenner i regjeringen Støre og be dem ta fram NVEs vindkart på nytt. Vi ønsker oss flere energieffektiviseringstiltak fra Enova, og vi vil ha mer solkraft på norske tak, men det er bare vindkraft på land som vil monne. Det gir billigst og raskest produksjon av ny kraft, men et viktig premiss må da være at det innebærer ordninger med insentiver til de kommunene som vil legge til rette for produksjon og krav til naturvennlig design fra utbyggerne. 

Men samtidig må partiene på Stortinget samle seg om et felles løft for å få fart på havvind-satsingen. Hvis vi ikke har produksjon fra «energiparker» på norsk sokkel innen 2030, har vi tapt kappløpet om å bli verdensledende på flytende havvind.

Les også