Energikrise

Forbrukerne i Europa blør, mens energi­krisen fyller selskapenes pengebinger

Stadig flere europeere klarer ikke energiregningen, mens energiselskapene vasser i penger. De høye prisene vil trolig vare til april.

RWEs gasskraftverk, et av de største i Europa i sitt slag. Gassprisen har drevet strømprisen til værs.
RWEs gasskraftverk, et av de største i Europa i sitt slag. Gassprisen har drevet strømprisen til værs. (Foto: Rebecca Naden/Reuters/NTB)

Stadig flere europeere klarer ikke energiregningen, mens energiselskapene vasser i penger. De høye prisene vil trolig vare til april.

  • energi

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima

Kvartalsresultatene fra de store energiselskapene er frydefull lesning for investorene. Rekordresultatene kommer på løpende bånd fra nesten hele verdikjeden fra borehull til komfyr. Hele 19 av EUs 27 medlemsland har innført eller varslet at de skal innføre tiltak for å lette presset på forbrukerne. Det er ventet at dette tallet vil øke. Milliarder renner ut i støtteordninger.

I Frankrike får for eksempel alle som har en nettoinntekt på under 2000 euro en sjekk på 100 euro. Gjennomsnittskursen for euro var i oktober 9,81 kroner. Ordningen omfatter 38 millioner mennesker. Lignende tiltak settes i verk i Spania. I Belgia beregnet myndighetene i september at en gjennomsnittlig husholdning fikk et påslag på strøm og gass på vel 700 euro, men tok forbehold om at dette ville øke om gass- og strømprisene stiger. Det har de gjort. Her innføres det også subsidier. I Romania innføres det nå tiltak hvor de subsidierer prisen på gass og strøm. I Hellas skal regjeringen bruke minst 326 millioner euro på krisetiltak mot de høye strøm- og gassprisene – for å nevne noen eksempler.

De høye gass- og strømprisene fører også med seg høyere avgifter til staten. Flere regjeringer varsler kutt i avgifter, men dette er ikke nok.

Tjener fett på fornybar energi

Franske EDF, som er en stor produsent av atomkraft, økte driftsinntektene i første halvår med nesten 30 prosent. Det var før de store økningene i strømprisene som har slått til for alvor gjennom høsten. Det er den høye gassprisen som har bidratt sterkest til de skyhøye strømprisene, noe produsenter av strøm fra fornybar-, atom- og vannkraft tjener stort på.

Noen regjeringer ser til kjempeprofitten for sine nasjonale energiselskaper når de skal finne penger til strakstiltak.

I Spania og Romania vil tiltakene blant annet bli finansiert ved å skattlegge ekstrafortjenesten som fornybarenergiselskaper og atomenergiselskaper får på grunn av at gassprisen presser opp strømprisen. Selskaper som lager strøm av kull eller gass, er unntatt fordi høye kull- og gasspriser gjør at de ikke har en superprofitt.

Men professor Christoper Jones ved Florence School of Regulation mener dette er en dårlig idé. I en artikkel i Euractive skriver han at en slik ekstraskatt kan drepe investorers interesse for å plassere penger i fornybar energi.

For klima har energikrisen en dårlig virkning. Nå fyres kullkraftverkene opp, mens man stenger ned gasskraftverk på grunn av de høye gassprisene. Selv med svært høye CO2-priser lønner det seg å bytte fra kull til gass. Prisen på kull øker også og satte rekord i oktober

Energiselskapene tjener godt

De store energigigantene i olje- og gassbransjen har gode dager.

Norske Equinor, som er en av de store leverandørene av gass til EU, leverte sitt beste kvartalsresultat noen gang: Justert driftsresultat var 9,77 milliarder dollar i tredje kvartal, opp fra 780 millioner dollar i samme periode i 2020,  heter det i børsmeldingen.

Den gjennomsnittlige dollarkursen var i oktober 8,46 kroner.

I september satte den norske eksporten av gass rekord med 48,7 milliarder kroner, ifølge SSB.

Gina Krogh-feltet er et av de som nå øker gassproduksjonen på bekostning av olje fordi gassprisen er så høy. Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor

EU-kommisjonen har selv sagt at den forventer høye energipriser frem til våren. Den franske energiganten Total sa det samme da den sist uke la frem et kvartalsresultat på 4,8 milliarder dollar, hele 4 milliarder bedre enn samme kvartal i fjor, skriver Reuters.

Det tyske olje- og energiselskapet Wintershall økte fortjenesten med vel 240 prosent i tredje kvartal sammenlignet med samme periode året før og tror på høye priser fremover.

Østerrikes energigigant ÔMV rapporterte om rekordresultat som var bedre enn selv de høyeste forventningene. Det samme viser tall for de amerikanske olje- og gassgigantene som for eksempel Phillips 66 og Chevron, som begge leverte noen av sine beste 3. kvartalsresultater på mange år.

Bygg mer fornybart

De høye energiprisene står nå øverst på EUs politiske dagsorden. Kommisjonens langsiktige svar er å bygge ut mer fornybar energi som erstatter import av gass. I dag importerer EU-landene 90 prosent av all gassen de bruker.

Kommisjonen har lagt frem en verktøykasse med tiltak for at medlemslandene skal kunne tre støttende til med kontantstøtte til husholdninger som sliter og også til små og mellomstore bedrifter som ikke klarer energiutgiftene sine. Det er denne en rekke land nå henter kriseløsninger fra.

Flere EU-land har argumentert for at dette ikke er nok og ønsker seg flere reformer. Denne splittelsen var tydelig på både toppmøtet og energiministermøtet i oktober. Foreløpig sitter det langt inne å gripe inn i det frie energimarkedet i Europa. Selv om de fleste medlemsland slår ring rundt det indre energimarkedet, betyr ikke det at man ikke kan se om det kan gjøres bedre. Noe som skal utredes.

EUs energikommissær Kadri Simson la frem tiltak mot høye energipriser 13. oktober. Foto: Jennifer Jacquemart, EU Audiovisual Service

EUs energikommissær Kadri Simson nevnte eksplisitt at EU vil se nærmere på hva som kan gjøres for å hindre de prishoppene en nå har sett. Det er EUs energibyrå Acer som skal gjøre denne studien, og en foreløpig rapport er ventet i november. Det vil si før EU-kommisjonen legger frem sin oppdatering av EUs gassmarkedsdirektiv 14. desember.

Kommisjonen skal se på om de høye prisene også kan skyldes markedsmanipulasjon. Det europeiske finanstilsynet, European Securities and Markets Authority (ESMA), har fått denne oppgaven.

Les også

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå