Man er nå i en tidlig fase av planlegging og konseptevaluering av en fremtidig krysning av Oslofjorden hvor blant annet broforbindelse mellom Horten og Moss er ett av alternativene.
Jeg ønsker med dette innlegget å presentere noen betraktninger om hvordan en eventuell broløsning kan nyttes for innsamling av solenergi og hvordan denne solenergien kan legge et grunnlag for forskningsbasert teknologiutvikling, næringsetablering og videreutvikling i regionen.
Dersom broen får en lengde på 5000 m, vil man ved en installasjonshøyde på 20 m få et fangerareal på 100.000 m².
Les også: «60 milliarder er for mye penger å bruke på to småbyer»
– Uhindret siktlinje
Arealet vil ha omtrent uhindret siktlinje til horisonten, samtidig som den reflekterende vannflaten foran solfangere øker energitettheten ved fangerne, spesielt i vinterhalvåret hvor nytten av solenergien er størst.
Med bakgrunn i det som er beskrevet over er det for meg åpenbart at areal som blir tilgjengelig ved bygging av en bro mellom Horten og Moss bør utnyttes til et solenergianlegg.
Les også: Dette er forslagene til ny Oslofjord-bru
To tilgjengelige teknologier
Det er i utgangspunktet to utbredte og tilgjengelige teknologier for høsting av solenergi.
Den mest kjente er solceller som direkte konverterer sollyset til elektrisitet med en virkningsgrad på opp mot 20%. Denne elektrisiteten leveres direkte inn i strømnettet. Solceller vil kunne ha nytte av naturlig kjølige omgivelser over fjorden.
Den andre teknologien er termiske solfangere som omgjør sollyset til varme og gjerne har en virkningsgrad på 80 %. Når man bruker termiske solfangere må de knyttes til et system for distribusjon, slik som et fjernvarmenett hvor varmen erstatter andre varmekilder, eller også et varmelager dersom solfangerne produserer mer varme enn det til enhver tid er fornuftig avsetning for innen fjernvarmenettet.
Broen vil på begge sider av fjorden være i nærhet av henholdsvis Horten og Moss som kan nyttiggjøre seg solenergien.
Les også: Slik kan bompenger ta gevinsten fra superbrua mellom Moss og Horten
Lagring av energi
Det finnes flere måter å sesonglagre varmen fra et solfangeranlegg.
Én måte er å bore en gruppe brønner hvor man sirkulere varmt vann i en lukket sløyfe for å varme opp grunnen når man har varmeoverskudd, for så å pumpe ned kaldt vann som da varmes opp når man senere trenger varmen.
Et slikt borehullslager isoleres gjerne på toppen og området kan nyttes som f.eks. parkareal. I forbindelse med broalternativet er det foreslått nye øyer som innslagspunkt for tunneler på hver side av fjorden. Disse øyene kan være naturlige steder å ha et slikt varmelager.
En annen måte kan være å lagre varmen i en stor, isolert vanntank, og siden dette anlegget vil være knyttet til en fjord, er det nærliggende å tenke seg denne som en nedsenket tank i fjorden. Man kan gjerne legge et slikt lager til hver side av fjorden.
Les også: Her er konfliktene som kan stoppe bruer og tunneler over Oslofjorden
Flere nytteområder
Varmen fra et solfangeranlegg vil ha mer begrensede anvendelser enn strøm, og en av føringene er at den må brukes lokalt. Den store forskjellen i virkningsgrad mellom de to teknologiene kan imidlertid rettferdiggjøre den ekstra kompleksiteten knyttet til termiske solfangere.
Anvendelsene kan være oppvarming av bygg, drivhus, svømme- og spa-anlegg og annen varmekrevende virksomhet. Utgangspunktet for et slikt fjernvarmenett vil være solfangerne på brua, mens kjernen vil være varmelageret/varmelagrene.
Denne infrastrukturen vil legge grunnlag for lagring av varme fra andre kilder innen nettet, slik at for eksempel drivhusanlegg i stor grad kan være selvforsynt med varme fra egne solfangere store deler av året med «overdimensjonerte» solfangerinstallasjoner.
I og med at overskuddsvarme kan selges til nettet om sommeren, kan man få lønnsomhet i større solfangerinstallasjoner enn man ellers ville.
Videre kan man tiltrekke seg næring som produserer spillvarme, siden den nå kan selges som en ressurs. Slik vil en initiell solfangerinstallasjon på broen tilrettelegge for flere solfangere og bedre energiøkonomisering innen fjernvarmenettenes områder.
Les også:
Åtte tunnelborere skal gi den største jernbane-utbyggingen siden andre verdenskrig
