Kartet viser alle arealinteressene som kan ha innvendinger mot foreslåtte kryssinger over Oslofjorden. (Bilde: Gåsland Elin Helene)
(Bilde: Gåsland Elin Helene)
(Bilde: Gåsland Elin Helene)
(Bilde: Gåsland Elin Helene)
(Bilde: Gåsland Elin Helene)
(Bilde: Gåsland Elin Helene)

KRYSSING AV OSLOFJORDEN

Her er konfliktene som kan stoppe bruer og tunneler over Oslofjorden

Oslofjordkryssingen kan bli tidenes veibråk.

Oslofjordkryssinger

I konseptutvalgutredningen for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for veg og jernbane med bru eller tunnel. Særlig bruløsninger kan gi store konflikter med ulike arealinteresser, herunder områder som har nasjonalt vern.

Noen må overkjøres dersom det skal bli nye fastforbindelser mellom østsiden og vestsiden av Oslofjorden.

Interessekonfliktene på begge sider av fjorden er enorme, viser arbeidet med konseptutvalgutredningen for nye Oslofjordkryssinger.

Rødt kart

På et folkemøte på Jeløy 12. mars viste prosjektleder Anders Jordbakke fra Statens Vegvesen frem et kart som viste alle arealinteressene med rødt.

Det ble rødt så å si overalt, med noen små flekker av hvitt her og der.

– Områdene rundt Oslofjorden er stappfulle av arealkonflikter knyttet til naturvern, jordbruk, strandområder, boliger og hytter. Hvis vi skal løse utredningsoppdraget vårt, må vi se på korridorer som har store konflikter, sa Jordbakke nylig til Teknisk Ukeblad.

Til nå har Vegvesenet vurdert brede korridorer, men trolig vil den endelige anbefalingen være langt mer konkret. Det anbefalte konseptet vil inneholde mange mulige traseer.

Regjeringen og Stortinget vil ta den endelige beslutningen om det blir nye forbindelser og hvor disse vil ligge.

Les også: Disse veiene får ny asfalt i sommer

"Svært stort" konfliktpotensiale

På begge sider av Oslofjorden er det store naturreservater og andre verneområder, både sør for Moss og ikke minst på sørspissen av Jeløya.

Bastøy er også definert som verneområde. Også på sørlige delen av Hurum er det dottet med verneområder.

Vegvesenet påpeker at utrederne vil lete etter "mulige løsninger uten inngrep" i de store, sammenhengende verneområdene.

En gjennomgang av arealkonfliktene viser at flere av alternativene har "svært stort" konfliktpotensiale.

Det er også påpekt at en bru i seg selv vil gi mer biltrafikk og flere lengre arbeidsreiser over fjorden enn i dag, noe som kan gi økte klimautslipp, i strid med de nasjonale målene.

Særlig med tanke på at jernbanealternativene har pekt seg ut som svært dyre med tanke på passasjergrunnlaget.

Les også: Slik er det å kjøre semitrailer gjennom den utskjelte Oslofjordtunnelen

Kulturminner og friluftsliv

Nærmiljøet rundt Drøbak protesterte friskt i forbindelse med utredningen av Oslofjordkryssingen på begynnelsen av 90-tallet. Egentlig skulle dagens forbindelse mellom Drøbak og Hurum vært en bru, ifølge Vegdirektoratets hovedplanverk fra 1992.

Etter mye rabalder ble konseptet endret til tunnel av daværende samferdselsminister Kjell Opseth (Ap) – med henvisning til at bru var dyrere og ville ha negative virkninger for fjordlandskap, naturverdier og fritidsbebyggelse.

Vegvesenet viser i dag til at det er en rekke sjønære hytter og friluftsområder langs fjorden.

Kulturminner som Borrehaugene, Slagendalen, Rygge middelalderkirke og Verne Kloster er dessuten nevnt som steder som kan bli berørt av en eventuell fjordkryssing.

Jordbruksarealer på begge sider av fjorden vil også kunne bli rammet.

Her frykter aksjonistene på Jeløy at de nye veiene over Oslofjorden kan komme. Nei til krysning fra Jeløya via Haakonsvern

Aksjonerer

De tre gruppene Nei til bro fra Rygge, Nei til fjordkrysning via Jeløy og Folkeaksjonen mot bro fra Vestby til Holmestrand mobiliserer nå hver for seg for å unngå en kryssing i "sitt" område.

Aksjonistene på Jeløy mener at området er "helt unikt", og viser til at det ble vernet av Kongen i statsråd i 1983. Det er opprettet flere naturreservater i ettertid.

– Jeløya har visstnok Oslofjordens lengste sammenhengende kystlinje og det er mulig å gå flere kilometer lands strandlinja uten å møte på en hindring. I dette området kan man trekke litt bort fra de overfylte strendene og finne sin egen lille idyll for et bad eller bare nyte utsikten og stillheten, forteller talsmann Gisle Haakonsen.

Han mener at dette gjør Jeløy til et yndet utfartssted, ikke bare for lokale, men også for Oslo-folk. Aksjonsgruppa nærmer seg nå 3000 likes på Facebook, og engasjementet svært stort med tanke på at det fortsatt er lang vei å gå før det eventuelt skulle bli noen beslutning.

– Vi hadde et folkemøte der vi gikk tom for stoler. Lokalpolitikerne våre sa de aldri hadde opplevd et politisk møte med så mye folk, forteller Haakonsen.

Les også: Helgeland kan få verdens dypeste tunnel

Aksjonister frykter at kystlinjen langs Jeløya skal bli ødelagt av en ny Oslofjordkryssing.
Aksjonister frykter at kystlinjen langs Jeløy skal bli ødelagt av en ny Oslofjordkryssing. Gisle Haakonsen

Rekreasjon og Munch

Også aksjonistene i Vestby litt lenger nord langs Oslofjorden mener at kystlinjen deres er unik.

De tar til orde for en kryssing lenger sør, både fordi det vil gi kortere reisetid mellom Moss og Tønsberg og færre negative virkninger.

– Det finnes ingen andre ubebygde, sammenhengende kystområder mellom Nesoddtangen og Fredrikstad. Kystlinjen er et viktig rekreasjonsområde for en stor og raskt voksende befolkningsgruppe, understreker Simon Stende i Folkeaksjonen mot bro fra Vestby til Holmestrand.

Han påpeker at områdene mellom Son og Hvitsten har en rik kulturhistorie av nasjonal betydning som vil bli "sterkt forringet".

Både Munch, Kittelsen og andre kjente kulturhistoriske personer som Sigrid Undset, Oda Krogh og Hans Jæger hadde bygninger og viktige områder for deres kunst.

– Nevnes kan Nedre Ramme i Hvitsten hvor det nå oppføres et Munchmuseum, og Haugertjern ikke langt fra Emmerstad, hvor Kittelsen tegnet «Nøkken».

Går for tunnel

Stende og de andre aksjonistene foretrekker tunnel framfor bru fordi det vil gi færre negative virkninger for fjordlandskap, miljøhensyn (luft/støy) og vil gi en lavere grad av inngrep i jord- og landområdene.

En bru fra Vestby i stedet for kryssing ved Moss, vil dessuten gi 60 til 70 km lengre reisevei ved overfart fra Moss til Horten, påpekes det.

– Det finnes allerede en kryssing av fjorden ved Drøbak, altså tett på Vestby, og ganske nærme Oslo. Vi kan ikke se at en bro ved Vestby vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst, være billigst å bygge, eller være det mest miljøvennlige alternativet. En tunnelkryssing lenger sør og gjerne i nærheten av større byer, vil gi mest tilbake til samfunnet og gi færrest inngrep i naturområdene, mener Stende.

Han tror dessuten at et nytt tunnelløp i Oslofjordtunnelen, med mindre hellingsgrad enn dagens, vil gi en langt bedre trafikkavvikling enn i dag.

Les også: Fornebubanen kan bety farvel til motorvei gjennom Oslo

Naturvernere skeptisk

Også Naturvernforbundet i Vestby er bekymret for naturområdene.

– Hvordan vil en 70 meter bred korridor harmonisere med de unike naturområdene vi har rundt Emmerstad, Skjellvika, Kroken og Hauger, sa leder Kristian Vahl Østbye i Naturvernforbundet i Vestby nylig til Moss Avis, og mente at hele regionen rammes dersom dette rekreasjonsområdet ofres til fordel for ny bruforbindelse.

Oslofjordens Friluftsråd har også vært aktive i prosessen, både i høringer og møter. «OF er opptatt av at en søker å unngå store arealkonflikter i regionalt og nasjonalt viktige friluftslivs- og naturvernområder i forbindelse med en evnt. fremtidig Oslofjordkryssing.  Det må tas hensyn til dette når en velger hvilke konsepter som skal tas med i siste runde med analyser,» skrev de i et høringssvar.

Slik vurderer Vegvesenet konfliktpotensialet i de ulike konseptene.

Les også:

Helgeland kan få Norges lengste bru

Varmluft holder den svenske premiebrua snøfri

Nå skal Sørlandsbanen og Vestfoldbanen kobles sammen  

Statens Vegvesen