Ifølge en ny regjeringsplan skal nye hus og gatelykter – der hvor det egner seg – ha ladestasjoner installert. Et nytt fond på 4,2 milliarder kroner skal investere i ladeinfrastruktur.
Mangel på ladestasjoner skal ikke være et hinder for utbredelsen av elbiler i Storbritannia. I en ny plan, The Road to Zero som den britiske regjeringen la fram mandag, legges det opp til store investeringer og nye lovkrav som skal sette fart på utbyggingen av ladeinfrastruktur.
Ifølge planen vil regjeringen etablere et ladeinfrastruktur-fond på 4,2 milliarder norske kroner. Dessuten vil regjeringen via lovgivning sikre at det er ladestasjoner langs motorveiene, og at ladestasjonene er intelligente.
- Universelt ladesystem: Denne teknologien skal gi maksimal ladefart fra alle ladestasjoner
Ladestasjon i alle boliger
I tillegg til dette bør «alle nye boliger, hvor det er egnet, ha adgang til en ladestasjon.» Nye gatelykter skal også – der det lar seg gjøre – utstyres med ladestasjoner, heter det i planen.
Hvis planen blir til en lov, vil dette være mer omfattende krav enn i resten av EU, hvor det nye bygningsdirektivet bare stiller krav om at det legges tomme rør til nye boliger, slik at det blir billigere senere å installere en ladestasjon.
- Energigiganter: Investerer i batteriteknologi for lynrask lading
Forberedelse til forbud mot forbrenningsmotorer
Den britiske regjerings ambisjon er at alle nye biler og varebiler skal være nullutslipps-kjøretøy i 2040. Derfor vil salg av konvensjonelle bensin-, diesel- og varebiler bli forbudt dette året. På kortere sikt er regjeringens mål at mellom 50 og 70 prosent av nybilsalget i 2030 er kjøretøy med svært lave utslipp (ultralave – definert som kjøretøy som slipper ut mindre enn 75 gram CO2/km). Samme år skal omtrent 40 prosent av de nye varebilene være i den samme kategorien.
Samme år skal hele sentralregjeringens bilflåte bestå av kjøretøy med ultralave utslipp.
- Lyktestolper skal lade Londons el-taxier: Norsk ladeteknologi er en av få kandidater
I Danmark øker CO2-utslipp fra transport
I Danmark satte regjeringen og alle Folketingets partier i energiaftalen – som ble inngått rett før sommerferien – av et beløp på 240 millioner danske kroner årlig (cirka 307 millioner norske) over 20 år til utbygging med biogass og andre grønne gasser til oppgradering, transport og industrielle prosesser. Dessuten vil partiene gi 100 millioner danske kroner årlig mellom 2020 og 2024 for å støtte grønne løsninger i transportsektoren.
Men regjeringen har også, sammen med Dansk Folkeparti, gjort nye biler billigere. Det har ifølge Danmarks Statistik medført at det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra biler solgt etter avgiftssenkningen i 2017, er 2–3 prosent høyere enn for de bilene som ble solgt før avgiftssenkningen.
«Det som har skjedd, er at danskene har kjøpt større biler for det samme beløpet. En større bil har større motor og et høyere energiforbruk, og det genererer et større CO2-utslipp. Det er den enkle forklaringen på det som har skjedd,» forklarte spesialkonsulent Søren Dalbro fra Danmarks Statistik til DR Nyheder i begynnelsen av juli.
Den siste avgiftsomleggingen som regjeringen og Dansk Folkeparti ble enige om før sommerferien, forventes å gjøre store biler enda billigere, mens små blir dyrere.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
PS: Norge gir støtte til elbilladere gjennom statsforetaket Enova. I mai hadde Enova gitt 1,8 millioner kroner til bygging av ni hurtigladere mens tallet for i fjor var 10,2 millioner til 53 ladere, ifølge VG. Firmaer og kommuner kan søke fortløpende om tilskudd (tu.no, anm).
- Leide ut elsykler for å se hva som skjedde: – Folk blir mer opptatt av klima (TU Ekstra)
