Gjenbruk av plast

Bransjedirektør: Vi er nødt til å sortere plasten hvis vi skal gjenvinne mer

Det er i seg selv ikke tilfredsstillende at under en tredel av plasten som blir samlet inn i danske husholdninger gjenvinnes. Men vi er nødt til å sortere det for å bli bedre, mener direktøren for den danske bransjeorganisasjonen.

Danske Ingeniøren har estimert at knapt en tredel av plasten som blir samlet inn og sortert i boligene i fem kommuner bak avfallsselskapet Reno-Nord, ender opp med å bli gjenvunnet.
Danske Ingeniøren har estimert at knapt en tredel av plasten som blir samlet inn og sortert i boligene i fem kommuner bak avfallsselskapet Reno-Nord, ender opp med å bli gjenvunnet. (Foto: Rudolf Meissner)

Det er i seg selv ikke tilfredsstillende at under en tredel av plasten som blir samlet inn i danske husholdninger gjenvinnes. Men vi er nødt til å sortere det for å bli bedre, mener direktøren for den danske bransjeorganisasjonen.

  • Avfall

Det er for lite når under en tredel av den plasten som blir samlet inn i danske hjem ender opp med å bli gjenvunnet. Men det kan i utgangspunktet ikke de kommunale avfallsselskapene som står for innsamlingen bebreides for.

Det mener i hvert fall selskapenes bransjeorganisasjon, Dansk Affaldsforening.

– Handler om emballasje

– De gjenbruksprosentene du henviser til, er ikke et spørsmål om kommunen gjør det godt eller dårlig, men hvilke typer emballasje som finnes i de danske husstandene, sier direktør Mikkel Brandrup.

Saken i kortversjon

Det er langt fra all plast fra husholdninger som blir gjenbrukt. Og den som blir det, ender ofte som plastprodukter av dårligere kvalitet.
Det viser Ingeniørens gjennomgang av plaststrømmene fra de nordjyske husholdningene gjennom avfallsselskapet Reno-Nords sorteringsanlegg til gjenvinningsbedrifter i Polen og Tyskland.
32,5 prosent av plasten blir gjenbrukt i nye produkter, heter det i estimatet, og deler av plasten ender opp som produkter av lav kvalitet, så som murerbøtter og blomsterpotter.
Flere forskere mener derfor at hele måten å sortere plast på må endres. SDU-professor Henrik Wenzel foreslår at bare matvareemballasje sorteres ut i hjemmene, slik at det i motsetning til i dag kan brukes til matvaregodkjent plast på nytt.

Danske Ingeniøren har estimert at knapt en tredel av plasten som blir samlet inn og sortert i boligene i fem kommuner bak avfallsselskapet Reno-Nord, ender opp med å bli gjenvunnet. Dette viser ytterligere undersøkelser etter at Ingeniøren tidligere har avslørt at Vestforbrænding bare kan dokumentere gjenbruk av 31 prosent av plasten fra husholdninger i hovedstaden, til tross for løfter om å gjenbruke 75 prosent.

Mikkel Brandrup henviser til at emballasjer vanligvis er vanskelige å gjenvinne. Mange er produsert av flere forskjellige typer plast, og i tillegg til dette er de ofte produsert i forskjellige farger og med forskjellige tilsetningsstoffer.

– Plast er vanskeligst

–  Vi er en gang med en omstilling mot sirkulær økonomi. Den er drevet av politiske og miljømessige ambisjoner. Hvis vi skal leve opp til dem, er vi nødt til å sortere det avfallet vi har i dag, i alle mulige fraksjoner. Det er helt klart at plast er den vanskeligste av dem, argumenterer han.

– Men hvis vi ikke går i gang og sorterer ut plasten, får vi aldri de mengdene som gjør at vi finner ut av hvordan vi må behandle den, og får utviklet de teknologiske løsningene.

Det handler også om at det ifølge de kommunale avfallsselskapene er behov for å endre kravene til emballasjer. EU er i ferd med å utarbeide regler som skal sikre at plast blir billigere og enklere å gjenbruke.

Les også

– Må ha færre plasttyper

– Det er absolutt nødvendig at vi får sett på de produktene som ender i søppelbøtta. Vi er nødt til å insistere på at vi må ha færre plasttyper, og at de skal konstrueres med hensyn til gjenvinning, sier Mikkel Brandrup.

Han erklærer seg klar til «en åpen og ærlig diskusjon» om hvor mye plast det er realistisk å gjenvinne.

– Når medienes historier om plast vekker så stor oppmerksomhet, er det et uttrykk for at vi ikke har kommunisert godt nok, sier bransjedirektøren.

Slik beregnet Ingeniøren gjenvinningsprosenten

Danske Reno-Nord sorterer ut 45 prosent av den samlede plastmengden til typene PET, PP, HDPE og LDPE, mens 35 prosent er blandede folier, som lagres.

I september var tallene for de innsamlede mengdene for 2019 slik:

  • PET: 345 tonn. Sendes til Polen. Her gjenvinnes cirka 60 prosent av inputmaterialet.
  • PP: 64 tonn. Sendes til Tyskland. Her gjenvinnes cirka 71 prosent av inputmaterialet.
  • HDPE: 95 tonn. Sendes til Tyskland. Her gjenvinnes cirka 76 prosent av inputmaterialet.
  • LDPE: 345 tonn. Sendes til Polen, men gjenvinnelsesprosenten er ukjent. Vi har derfor tatt et gjennomsnitt av prosentene fra de tre øvrige fraksjonene i forhold til mengdene som gir en estimert gjenvinning på 64 prosent.
  • Blandede folier: Ukjent mengde, men vi har estimert den til cirka 660 tonn utfra de øvrige tallene og prosenter.
  • Samlet innsamlet: 1887 tonn plast
  • Samlet gjenvunnet: 613 tonn
  • Samlet gjenvinningsprosent: 32,5

Tallet er et forsiktig og usikkert estimat basert på generelle tall fra Reno-Nord og deres samarbeidspartner Solum.

Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå