182 land hadde allerede signert kontrakt om deltagelse på Expo 2020 i Dubai, da Norge førte pennen på dokumentet denne uken.
Utstillingen er det største prestisjeprosjektet for Emiratene på mange år, og overfor den norske delegasjonen spøkte Expos sjef for internasjonal deltagelse, dr. Tarek Oliveira Shayya, med at Norges sendrektighet hadde latinamerikanske proposjoner.
Han la imidlertid til at blant annet Island ennå ikke har meldt seg på, og at nordmennene gjerne måtte inspirere øyfolket til handling.
Tente på «ocean space»
Expo-organisasjonen har merket seg Norges rangering blant de lykkeligste land i verden. De er også svært nysgjerrige på hva norsk finans har fått til av digitalisering og løsninger. Men høyest på interesselisten troner mulighetene innen «ocean space», som også blir temaet for den norske paviljongen.
– Vårt mål er at dere skal forlate Expo med vissheten om at det var vel verdt pengene og innsatsen. Her kan dere vise frem alt Norge er kjent for. Valget av «ocean space» som tema er strålende. Vi kan rett og slett ikke overvurdere viktigheten av dette temaet, skrøt Shayya muntert til den norske delegasjonen.
Hans gode humør skyldtes nok ikke bare et godt norsk utstillingstema, men også lettelse over at Norge nå endelig hadde meldt seg på.
Det er Dag Olav Koppervik i Innovasjon Norge som er den norske prosjektlederen for Expo 2020. Han er nå på en real sprint for å få ting til å skje raskt. Koppervik kan ikke akkurat sies å ha tiden med seg, om vi skal få oppført vår norske paviljong i tide og med tilfredsstillende utfall. Fra signering denne uken, er det bare 13 måneder til paviljongen må stå ferdig — slik at resten av Expo-området kan gjøres ferdig til åpningen, 20. oktober 2020.
- Ekornes-budet: - Opptakten til en bølge av kinesiske oppkjøp i Norge
Må være ferdig om 13 mnd
I løpet av oktober neste år skal altså det norske bygget være oppført. Hvorvidt finansieringen egentlig er i boks for den norske deltakelsen fremstår også litt uklart. Prosjektet er et såkalt OPS-prosjekt, der det offentlige og privat næringsliv hver skyter inn halvparten av midlene. Så langt skal 57 millioner være sikret. Til sammenligning brukte Norge nærmere 139 millioner kroner da vi sist var på Expo-banen i Shanghai i 2010. Også det et såkalt «A-Expo».
– Vi har visst lenge at vi skal delta. Men ja, det har vært en viss treghet i våre hjemlige systemer for å få ting på plass. Expo-organisasjonen har heldigvis vært tålmodige og gitt oss det vi har trengt, forteller Koppervik, som nå straks er klar for å sende ut tilbud til norske entreprenører og leverandører.
Hvem vil bygge paviljongen?
Tilbudet som går ut, spesifiserer en paviljong på 700–800 kvadratmeter. Bygningen skal profilere Norge godt, og samtidig være gjenbrukbar. I tillegg er det andre detaljkrav, blant annet om (del)produksjon av eget strømforbruk. Spenningen er stor i Expo-miljøet rundt hvem som kommer til å gripe muligheten. Og bare når Koppervik «åpner postkassen» medio november, vil han vite om det i det hele tatt er tilbydere til det prestisjefylte, men krevende prosjektet.
Det norske temaet under Expo 2020 blir «Ocean Space», der vi skal fortelle om våre løsninger, produkter og fremtidsvyer innen havnæringer av alle slag.
– Hovedtemaet er i hvert fall et område der det allerede er konkludert. Norge både kan og skal ta en ledelse innen havrommet, sier Koppervik.
Som en oppvarming arrangerte Innovasjon Norge i samarbreid med den norske ambassaden i Dubai, denne uken et seminar om nettopp «ocean space».
- Norge trenger flere som satser: Derfor må vi kvitte oss med skrekken mot opsjonsordninger
Annerledes enn andre Expo
Den norske ambassadøren i Emiratene, Jens Eikaas, er på sin side tydelig på at det å delta på Expo i Dubai er annerledes enn mange tidligere Expo-deltagelser.
– Det blir et arrangement for hele regionen — både de arabiske land, midtøsten og Afrika. Til sammen er det en stor region som det er krevende å jobbe i, forklarer han.
Når Expo 2020 lukker dørene i 2021, ønsker Dubai utvilsomt å høre at de har arrangert «the best Expo ever». Det kan vi forstå, for vi nordmenn har et forhold til akkurat slike utsagn.
Det vil imidlertid ikke overraske oss om det for Norge samtidig kan komme til å bli «the last Expo ever». Tidene har endret seg. Og behovet for utstillinger av typen Expo er ikke hva det var. Kanskje bortsett fra akkurat denne gangen i Dubai. For her får vi en åpenbar mulighet til å bearbeide en vanskelig tilgjengelig region med norske løsninger og teknologi.
En helt annen ting er at det også kommer til å bli krevende å etterfølge Dubai som vertsnasjon. Det blir rett og slett ikke lett å overgå eller matche deres arrangement, om alt går etter planen.
Må tilbakevise ryktet
Det viktigste nå, er at byråkrati og embetsverk her hjemme bidrar til å slukke inntrykket som er skapt om at vi har «latinamerikansk» tempo. Det gjøres kun ved å sette handling bak vedtatte ambisjoner. Det er ikke enkelt å jobbe ute i felten, hverken for diplomatiet eller virkemiddelapparatet om de ikke får backing hjemmefra.
En passende gulrot kan være å minne om at jo mer prosjektet blir forsinket — jo dyrere blir paviljongen å få ferdig i tide.
- 6 råd fra eksperten: Ja, du skal ha bilde på CV-en (TU Ekstra)
