DEBATT: Byggematerialer

Betonglobbyens klimarapport må tas med et tonn salt

Klimagevinsten av at trevirke lagrer karbon er utelatt fra beregningene.

Betonglobbyens klimarapport må tas med et tonn salt
(Faksimile: Østfoldforskning)

Klimagevinsten av at trevirke lagrer karbon er utelatt fra beregningene.

  • Debatt

Dersom du fikk med deg betongelementforeningens PR-stunt under årets Arendalsuke – der de prakket rapporten «Klimagassregnskap av tre- og betongkonstruksjoner» på klima- og miljøminister Ola Elvestuen – satt du kanskje igjen med en gryende overbevisning om at betong er det klimariktige valget når man bygger i høyden. Eller, som byggfakta.no konstaterte, at «tre er ikke mer miljøvennlig enn betong».

Faksimile av TUs artikkel om rapporten, fra da den ble lagt fram på Arendalsuka i august.

«Finnes det empirisk grunnlag for å si at trevirke alltid er mer miljøvennlig enn betong?» Nei, selvfølgelig ikke. Dette er ikke noe vi trengte en 70 siders kvantitativ analyse, signert av et halvt dusin seniorforskere, for å forstå. En beskjeden sammenstilling av brasiliansk regnskogtømmer og lokalprodusert lavkarbonbetong ville holdt rikelig.

Lite nytt

Med mindre man ønsker å skape blest. For mens enkle svar på enkle spørsmål er åpenlyst banale – så har kvantitative analyser lett for å tåkelegge denne banaliteten – og vekke en fornemmelse av at noe fundamentalt er påvist. Det er derfor lett å overse hvor lite nytt og oppsiktsvekkende rapporter som denne egentlig forteller oss.

Rapporten er, om ikke annet, et godt eksempel på hvor sensitive livsløpsvurderinger er med hensyn på forutsetninger og metodevalg. De mye omtalte resultatene følger nemlig direkte fra ett enkelt, altoverskyggende metodevalg, kjent som 'umiddelbar oksidasjon'. Kort sagt, at klimagevinsten av at trevirke lagrer karbon er utelatt fra beregningene, under forutsetning om at dette likevel skal brennes ved avhending, og at karbonet da returneres til atmosfæren.

Håpløst frakoblet

Dette resonnementet ga mening da det først ble introdusert i klimagassberegningenes barndom. Like fullt er det håpløst frakoblet den fremtiden vi nå vet at morgendagens bygg skal avhendes i. En der samtlige av IPCCs halvannen-graders scenarioer forutsetter storskala fangst og lagring av (bl.a. biogent) karbon.

Dersom man likevel tviholder på tradisjonen med umiddelbar oksidasjon, bør man i det minste ta høyde for at trevirke lagrer karbon gjennom hele byggets levetid. Om dette karbonet skal tilbringe 60 av de neste 100 årene ute av atmosfæren, vil det naturligvis også fange 60 % mindre varme denne perioden – og bør derfor tilskrives 60 % lavere utslippsfaktor. En tankegang, forankret i den Europeiske LCA-plattformen ILCD.

Ja, betong fanger også karbon via karbonatisering, men dette foregår på en helt annen målestokk. Ifølge SINTEFs studie fra 2014, er det snakk om rundt 10 % av betongens produksjonsutslipp over 100 år, og 15 % over 200 år. Dette karbonet vil altså ikke forlate atmosfæren før om mangfoldige generasjoner. Innen det, har vi enten passert irreversible vippepunkt, eller for lengst fullført overgangen til lavutslippssamfunnet.

Les også

Trevirke best ut med karbonlagring

Dersom man gjentar beregningene med eksakt samme scenarioer og inndata, men tar med karbonlagring, så kommer trevirke best ut i samtlige scenarioer.

Erlend Kulander Kvitrud

Et annet metodevalg som ytterligere tipper vektskålen i betongens favør, er antakelsene om varetransport. For mens betong forutsettes å være lokalprodusert, så forutsettes trevirke å være importert.

For casene i Kristiansand, stammer for eksempel 12–22 % av trebygg-alternativenes totale klimagassregnskap fra antagelsen om at treplater fraktes 120 mil med lastebil fra Martinssons Såg i Nord-Sverige. Dersom man alternativt antar at Martinsson går med på å sende disse med godstog, så vil det alene være nok til at trevirke slår betong for samtlige caser i Kristiansand.

Ingen åpenbare metodefeil

Denne kommentaren er ikke noe forsøk på å henge ut Østfoldforskning. De begår ingen åpenbare metodefeil, men forholder seg til anerkjente praksiser, standarder, og produktkategoriregler. Like fullt er det viktig å se regnestykkene deres for hva de er: Ikke en sammenligning av tre og betong i den virkelige verden, men en pro forma regneøvelse der systemgrenser og inndata er valgt for å kunne «undersøke» om det stemmer at trevirke «alltid er mer klimavennlig enn betong». Formodentlig sitter forskerne igjen overrumplet over hvordan studien har blitt fremstilt i media.

Om noen år blir det spennende å se hvordan Norcems produksjonsanlegg med karbonfangst  presterer miljømessig  sammenlignet med norsk trevirke. Innen det, stemmer det riktignok at trevirke ikke alltid er mer miljøvennlig enn betong – og at dette bør vurderes på en case-by-case basis – men det stemmer likevel regelmessig nok til å fungere som en helt grei tommelfingerregel.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå