ELBIL

EU kan gå fra elbilrevolusjon til svinedyr handelskrig med Kina

Det kan bli handelskrig med Kina om elbiler. Europas konservative vil ha omkamp om utfasing av biler med forbrenningsmotorer. Bilen er den nye politiske slagmarken i EU.

Kinas president Xi Jinping og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, da de møttes i fjor.
Kinas president Xi Jinping og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, da de møttes i fjor. Foto: EU-kommisjonens mediaservice
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
21. juni 2024 - 16:00

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

Kinesiske elbiler og kinesiske batterier til elbiler fosser inn i Europa og utkonkurrerer europeisk bilindustri. Hver fjerde elbil som ble solgt i EU i fjor, var produsert i Kina. Kommisjonen mener dette er snakk om dumping og har foreslått en betydelig økning i tollen for elbiler produsert i Kina. Satsene varierer fra 17,4 til 38,1 prosent. Kina, som er verdens største produsent av elbiler, vil svare.

Mye tyder på at Kina vil ramme EU med et nytt tilbakeslag for Europas pressede landbruksnæring: Stans i import av svinekjøtt.

Men kampen om bilen stanser ikke der. Nå raser debatten om at EU bør forlenge produksjonen av nye biler med forbrenningsmotor til etter 2035. Skjer det, vil EU vanne ut en av de mest synlige delene av EUs klimapolitikk som skal sikre 55 prosents utslippskutt i 2030, målt i forhold til 1990.

Men det vil gi europeisk bilindustri, som sysselsetter mer enn tre millioner mennesker, en mulighet til å forlenge forbrenningsmotorens liv.

Symbolsak for de konservative

Da det før midnatt søndag 10. juni var klart at det konservative EPP ble vinneren i valget til Europaparlamentet, angrep partileder Manfred Weber EUs vedtak om utfasingen av bensin- og dieselbiler.

Et av de første vedtakene EU gjorde i «Fit for 55», var vedtaket om forbud mot å selge nye biler som forurenser etter 2035. Elektrifisering av person- og varebiler står høyt på EUs agenda og har vært en flaggsak for den avtroppende kommisjonen og president Ursula von der Leyen, som selv er medlem av EPP.

Norge og de andre EØS-landene har presset på EU for en enda raskere stans i salget av nye biler med forbrenningsmotor, men nådde ikke frem.

Elektrifisering av bilparken er et viktig grep for å gjøre EU mindre avhengig av import av fossil energi. Men økte tollsatser på biler fra Kina vil gjøre elbilene dyrere for forbrukerne. Det kan forsinke elektrifiseringen av bilparken.

Men Tyskland har hele tiden vært en bremsekloss. Vedtaket om utfasing fremstilles av Weber og hans partifeller som et eksempel på at det grønne skiftet har gått for langt. I sine kommentarer etter valget understreker han at EPP står ved målet om klimanøytralitet i 2050, men det må justeringer til.

Han og andre partifeller minner om at Tyskland er et bilproduserende land.

Helt på slutten, like før Ministerrådet skulle strø sand på vedtaket våren 2023, truet Tyskland sammen med blant annet Italia, Polen og Ungarn å blokkere vedtaket.

Løsningen ble at Kommisjonen åpnet for en mulig omkamp i 2026.

Fra venstre statsminister Kaja Kallas i Estland, som er nominert til å styre utenrikspolitikken i de neste fem årene, avtroppende president i Rådet Charles Michel og Ursula von der Leyen som i dag er president i EU-kommisjonen og som medlemslandene gjerne ser fortsetter i fem år til. Nå skal de to kvinnene gjennom en godkjenningsprosess i Europaparlamentet før de kan ta begynne i sine jobber.
Les også

Toppmøtet: Nå skal EUs klimapolitikk bli mer pragmatisk

Kan det bli omkamp?

Loven inneholder en gjennomgangsklausul. Den forutsetter at kommisjonen i 2026 vurderer hvordan EU ligger an til å nå målet for 2035. Denne gjennomgangen vil «ta hensyn til teknologisk utvikling, blant annet med hensyn til plug-in hybridteknologier og viktigheten av en levedyktig og sosialt rettferdig overgang mot nullutslipp,» heter det i vedtaket.

Det er blant annet dette Weber og hans partifeller viser til.   

Om det virkelig blir en omkamp i 2026, gjenstår å se. Det betyr at Kommisjonen må foreslå dette, noe som sitter langt inne.

Det må så skaffes et kvalifisert flertall blant medlemslandene for en slik endring, noe som akkurat nå synes å være lite trolig. Det betyr at 55 prosent av medlemslandene som utgjør 65 prosent av folketallet i EU, må være for.

Hele ni EU-land ønsket å gå lenger enn det som ble vedtatt.

I dag har EU ti prosent toll på elbiler fra Kina, mens Norge har null. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at det er uaktuelt for regjeringen å innføre toll på kinesiske biler.
Les også

Vedum: Uaktuelt med toll på kinesiske biler

Elbiler til besvær

Men heller ikke elbilens fremtid er uproblematisk for EU.

Da EU og britene forhandlet skilsmissen, brexit, la de inn en klausul om at elbiler som skal selges i det EU-britiske markedet, ikke kan ha batterier fra land utenfor EU eller Storbritannia. Dette var et grep for å sikre egen, voksende elbilindustri. Det rammet også norsk batteriproduksjon, en floke som ennå ikke er løst. Men EU har ikke nok batterier og har forlenget en ordning med import av kinesiske batterier til elbiler.

På kort tid har kinesiske elbilmodeller gått fra en markedsandel på rundt 0,5 prosent i Europa i 2019 til mer enn 7 prosent i fjor. Men en lang rekke vestlige merker som blant andre Tesla, BMW og Volkswagen lager elbiler i Kina. Det betyr at 19,5 prosent av alle elbiler som ble solgt i EU i 2023, var produsert i Kina, skriver organisasjonen Transport & Environment i en analyse.

I loven om nullutslippsindustri (NZIA) er det nettopp å redusere avhengigheten av import av batterier/elbiler fra Kina som er et av satsingsområdene. EU skal bli mer selvforsynt med grønn teknologi og skape grønne arbeidsplasser. Men det fordrer at det er like konkurransevilkår. Det er det Kommisjonen mener ikke er til stede, fordi den mener at Kina dumper elbilprisene med konkurransevridende de statsstøtte.

Kina viser til at de har en mer effektiv produksjon.

Det er ikke bare kinesiske modeller som rammes av den straffetollen som Kommisjonen har varslet. Men vestlige merker som Tesla får en lavere straffetoll, fordi de har samarbeidet med Kommisjonen. De økte tollsatsene vil senest tre i kraft fra 4. juli.

Detaljer om prosessen og innholdet i straffetollen kan du lese her.

Svin og biler

Kina er det tredje viktigste markedet for europeiske bensin- og dieselbiler, etter USA og Storbritannia. I fjor eksporterte bilindustrien i EU biler til Kina for vel 19 milliarder euro, det er omtrent det dobbelte av verdien av importen av elbiler fra Kina til EU.

Kina sitter ikke stille og ser på at EU følger USA og innfører økt toll på kinesiske elbiler. Ifølge kinesiske statsmedier er økt toll på europeiske biler med forbrenningsmotor en mulighet som vurderes.

Men økte tollsatser er ikke den eneste utfordringen EU-produsenter kan møte. Kinas forbrukere er nasjonalister og kan komme til å boikotte europeiske biler, slik de har gjort med andre varegrupper. Bare spør selskaper som Burberry, Dolce & Gabbana, Canada Goose , H&M og Nike, skriver FT.com i en analyse.

Men akkurat nå har kinesiske myndigheter startet «undersøkelser» av importen av svinekjøtt fra EU. Årlig selger EU-bønder griser for 3 milliarder euro til Kina, i enkeltår har verdien av eksporten kommet opp i 8 milliarder euro. Det er særlig Spania som vil bli rammet.

Tiltak rettet mot svinekjøtt kan skape betydelige utfordringer for EU, som skal reformere landbruket for å få ned utslippene. Bøndene er allerede på krigsstien. I vår har de sperret veier inn til europeiske storbyer med dieseltraktorer, trøsten er at de fleste er produsert i Europa. Kravet har vært å få bedre betalt, men også rettet seg mot EUs klimapolitikk og fremtidige reformer av landbruket for å få ned klimautslippene.

Norske olje- og gasselskaper kan bli pålagt å bygge opp store lagre for CO2-lagring framover.
Les også

EUs nye lov om nullutslipp i industrien kan få stor betydning

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.