Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
EU-kommisjonen foreslår å bruke mer enn 30 milliarder kroner til å subsidiere egen batteriproduksjon ut 2026.
I den samme perioden vil biler med for eksempel kinesiske batterier kunne selges tollfritt i EU og Storbritannia. Det betyr at EU-kommisjonen foreslår å utsette opptrappingen av regler som fra 2024 ville innføre toll for biler med for høy andel deler fra land utenfor EU og Storbritannia.
Men fra 2027 skjerpes kravene til at deler og batterier skal produseres i EU, slik avtalen mellom britene og EU fra 2020 slår fast.
Denne ordningen må først godkjennes av EUs ministerråd (medlemslandene), deretter skal den godkjennes av EU og Storbritannias partnerskapsråd.
Dette er i realiteten en endring av opprinnelsesreglene i brexitavtalen. Men Kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič, understreket at dette er en meget begrenset åpning av avtalen. Den omfatter bare opprinnelsesreglene for elbiler i en kort periode.
Ny EU-lov kan utvide EØS-avtalen til forvaltning av natur
Norge en sak for seg
Norge er opptatt av at fra 2027 vil opprinnelseskravene utelukke norske batterier i biler som skal brukes på markedet i Storbritannia eller EU.
På direkte spørsmål fra Energi og Klima om den norske batterifloken kan løses i forbindelse med dette forslaget, var Šefčovič tydelig:
– Dette er et forslag som skal bidra til å løse problemer for EU og britisk industri. Når det gjelder Norges spesielle situasjon, er det noe vi må håndtere separat, sa han.
Šefčovič er i Kommisjonen ansvarlig for EØS-avtalen i tillegg til det grønne skiftet.
Må ha flere batterier
Bakgrunnen for endringen er at det ikke er mulig å skaffe disse delene eller batteriene på det europeiske markedet. Frykten var at elbiler ville bli dyrere enn fossilbiler.
Endringene begrunnes også med at da avtalen om opprinnelsesregler ble signert i 2020, kjente man ikke til virkningene av covid, og de utfordringene som krigen i Ukraina har skapt for forsyningslinjer. I tillegg til økt internasjonal konkurranse, fra blant annet Kina som utkonkurrerer europeiske batterier.
Norge henger etter
Skal bygge batteriindustri
I perioden frem til utgangen av 2026 legger EU-kommisjonen 3 milliarder euro – mer enn 30 milliarder kroner – på bordet for støtteordninger for batteriindustrien i EU. Kilder i Kommisjonen opplyser at dette skal være tiltak som ikke er i strid med EUs forpliktelser i WTO. Denne ordningen skal finansieres over EUs innovasjonsfond.
«Målet med denne støtteordningen er å sikre den mest bærekraftige delen av EUs batteriprodusenter,» heter det i pressemeldingen fra Kommisjonen.
– Vi ønsker at europeisk industri skal føre an i det grønne skiftet, sa Kommisjonens visepresident Šefčovič på pressekonferansen onsdag.
Norsk batteriavtale
Næringsminister Jan-Christian Vestre har et ferdig forhandlet «strategisk partnerskap om bærekraftige råmaterialer og verdikjeden for batterier» med EU. Teksten var klar i vår.
Den teksten er ganske generell og løser heller ikke batterifloken som brexit skapte. Nemlig at norske batterier etter 2027 ikke kan monteres i elbiler produsert i Storbritannia eller EU, dersom disse skal selges tollfritt i EU og de britiske øyer.
Avtalen mellom Norge og EU er ikke undertegnet av flere grunner. Først ville EU ha på plass den grønne alliansen med Norge. Den ble undertegnet i april i år.
Šefčovič sa under pressekonferansen onsdag at han nå håpet at de tekniske hindringene var ryddet av veien og at avtalen om dette partnerskapet snart kan undertegnes.
.jpg)
EU-landene bekymret: Frykter de økonomiske virkningene av klimapolitikken
