«Vi ser en tiltagende sammenblanding mellom Statnetts rolle som netteier og deres rolle som systemansvarlig,» skriver Energi Norge i et høringsinnspill til NVE.
Statnetts roller blir ifølge bransjeorganisasjonen i økende grad vevd sammen både organisatorisk og funksjonsmessig.
«Dette gjør det tilsvarende vanskelig å se hva som er nøytral og ikke-diskriminerende myndighetsforvaltning i forhold til tilpasninger Statnett gjør for å styrke eget selskap. Denne utviklingen forsterkes av at selskapet i økende grad tillegges nye myndighetsfunksjoner uten at insentivene til nøytral og effektiv drift skjerpes,» heter det videre i uttalelsen.
Les også: Borten Moe stopper private kabelutbyggere
Krever åpenhet
Samtidig krever Energi Norge mer åpenhet rundt Statnetts samfunnsøkonomiske vurderinger.
«I den grad det kan påvises at systemansvarliges beslutninger ikke har vært basert på slike vurderinger, bør de også være økonomisk ansvarlig for sine handlinger.»
Videre sår bransjeorganisasjonen tvil om hvorvidt Statnett har gode nok insentiver til å holde linjer i drift, siden prisforskjeller mellom områder danner grunnlaget for selskapets handelsinntekter.
«NVE bes derfor vurdere innføring av administrative reguleringer eller økonomiske insentiver for systemansvarlig til å holde så høy handelskapasitet som mulig mellom prisområder,» heter det i brevet.
Les også:
Vil ha tre prisområder i Norden
Utenlandskabler
Energi Norges direktør for marked og nett, Einar Westre, som skrev brevet, utdyper kritikken ved å si at spørsmålet om utenlandskabler har aktualisert saken.
Kommersielle kabelprosjekter som NorGer og NorthConnect, til henholdsvis Tyskland og Storbritannia, er blitt motarbeidet av Statnett, og nå ønsker den rødgrønne regjeringen å lovfeste at kun Statnett får bygge utenlandskabler. Dette er Energi Norge kritisk til.
Ifølge Energi Norge gir Statnett heller ikke god nok tilgang til informasjon for å gjøre egne analyser av viktige spørsmål.
– Hvis vi ønsker å gjøre en analyse, for eksempel angående tariffer, er vi kompetente til det, men vi mangler data. Da er vi henvist til Statnett, som sier at vi må skaffe fullmakt fra alle aktører som kan tenkes å være involvert i ethvert punkt i nettet. Vi ønsker oss transparens og nøytralitet i praksis, som innebærer enkel og åpen tilgang på informasjon, sier Westre.
Les også:
Vil ha timeout i nettutbyggingen
Splitte Statnett
I 1991/92 hadde Statnett en eierandel på 80 prosent i sentralnettet, i dag er den nær 94 og øker stadig.
– Det kan være mange argumenter for det. Men det er en utfordring å sikre objektivitet og kvalitet når det samme selskapet også sitter som eier, sier Westre.
– Bør Statnett splittes opp slik at systemoperatørrollen og eierrollen skilles bedre?
– Ja, men det finnes ulike tilnærminger her. Det springende punktet er å legge til rette for en modell som gir kraftselskapene insentiver til å delta aktivt og konstruktivt i å utvikle nye prosjekter som legger til rette for verdiskaping, sier Westre.
Les også: Du må betale for elektrifiseringen
Avviser kritikken
Konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett avviser kritikken fra Energi Norge.
Han viser til at Norge, i likhet med de fleste andre europeiske land, har valgt en modell for kraftsystemet der det nettopp skal være en tett sammenheng mellom driften og utviklingen av nettet, noe som sist ble gjentatt i regjeringens nettmelding.
– En slik organisering legger bedre til rette for en samlet nettutvikling som ivaretar og balanserer flere samfunnshensyn, deriblant forsyningssikkerhet, enn hva alternative modeller ville klare. Dette er også i kraftbransjens interesse, sier Løvås.
Han sier Statnett legger stor vekt på å håndtere systemansvaret på en nøytral og ikke-diskriminerende måte, og at det ikke er noe mål for Statnett å ekspandere virkeområdet eller sine tildelte oppgaver.
– Vårt fokus er på samfunnsoppdraget, og hva som skal til for å kunne oppfylle det, sier Løvås.
Les også: LO vil heller ha gasskraftverk enn kraftlinje
– Etterstreber transparens
Han forstår ønsket om full tilgang til data for å gjøre egne analyser.
– Men en del av våre data er regulert av beredskapsforskriften på en slik måte at vi ikke har anledning til å gi dem ut. Vi etterstreber imidlertid størst mulig åpenhet i våre analyser, slik at resultatene skal være etterprøvbare.
Videre avviser Løvås at Statnett har insentiver til å opprettholde flaskehalser i nettet som de kan tjene penger på.
– Alle flaskehalsinntekter er inntekter som går inn under vår inntektsramme. Store flaskehalsinntekter vil dermed gi lavere nettleie. Dette er en del av det store spleiselaget, og er fellesskapets og ikke Statnetts penger. Vi søker å holde handelskapasiteten høy, men kan ikke gå på akkord med leveringssikkerheten, sier Løvås.
Energi Norge: – Vi må ha full fart på utbygging av kablene
– Insinuasjoner
Han understreker at det allerede eksisterer omfattende kontrollrutiner for å kikke Statnett i kortene, og at dette er viktig siden de utøver monopoloppgaver.
– Men en utvikling i retning stadig mer kontroll kan vise seg kontraproduktivt, og få motsatte effekter av de tiltenkte, ved at man reduserer fleksibiliteten til å tilpasse kartet etter terrenget, sier Løvås.
Konserndirektøren er åpen for diskusjon om temaet.
– Men Energi Norges insinuasjoner er feil utgangspunkt. Vi har et viktig samfunnsoppdrag som vi gjør vårt ytterste for å levere på, sier Løvås.
Olje- og energidepartementet, som eier Statnett og legger rammene for deres virksomhet, ønsker ikke å kommentere saken siden NVE fremdeles arbeider med høringen om forskriften om systemansvaret.
Les også:
Her får du betalt for å ha en vindmølle som nabo
Kald vinter kan velte energimålene
Vil lagre dine strømdata i ti år
På ti år klarte Samsø å bli selvforsynt med energi og varme. Nå skal øya bli fossilfri
