HEMMELIGHOLD: Miljøstiftelsen Zero beskylder Olje- og energidepartementet for hemmelighold i elsertifikatprosessen. (Bilde: colourbox.com)

Beskylder OED for hemmelighold

  • Kraft

Zero krever at Olje- og energidepartementet (OED) legger fram sine estimater for hvor mye vann- og vindkraft som vil bli bygget gjennom den kommende sertifikatordningen med Sverige.

Marius Gjerset i miljøstiftelsen Zero
HEMMELIGHOLD: Marius Gjerset i Zero beskylder OED for hemmelighold i elsertifikatprosessen. Zero
– Hvis vi ikke har et realistisk bilde av produksjonen de kommende årene, risikerer vi at elsertifikatkvotene blir satt feil, sa teknologileder Marius Gjerset i Zero i en debatt i forrige uke, skriver stiftelsen på sin nettside.

Gjerset viser til at svenske energimyndigheter har lagt fram sine estimater som viser at det vil bli bygd ut 7,5 TWh vannkraft i Norge.

– Det er merkelig at vi må gå til svenske myndigheter for å få tak i tall som gjelder for Norge, men det må vi nå siden verken OED eller NVE er villige til å gi oss noe underlagstall på dette, sa Gjerset.

Les også: Vil investere i Norge

Riktig pris

Hvor mye vann- og vindkraft myndighetene forventer at det bygges ut fram mot 2020, dannet grunnlaget for kvotekurven i sertifikatmarkedet.

– Hvis kvotekurven settes feil, vil dette føre til enten for få eller for mange sertifikater i omløp, som igjen påvirker sertifikatprisen, sa Gjerset.

Videre mener Gjerset at riktig informasjon om hvor mye vannkraft som kan bygges, er viktig for å sikre at Norges inntreden i det felles systemet ikke skaper usikkerhet for det etablerte svenske markedet.

Les også: Svensk frykt for sertifikatsamarbeid

Egen kartlegging

Zero har selv kartlagt tilgjengelig informasjon om realistisk utbygging av vannkraft i Norge fram mot 2020, og Gjerset mener funnene tilsier at utbyggingene kan bli høyere enn de 7,5 TWh som er anslått av svenske myndigheter.

– Det er blant annet fordi rapportens kilder ikke inkluderer ikke-konsesjonspliktig vannkraft, sa Gjerset.

I tillegg er det mer vannkraft inne til behandling hos NVE enn det som er inkludert i myndighetenes utredninger.

– Hvis også det som ennå ikke har fått en saksbehandler inkluderes, er det totalt rundt 14 TWh vannkraft til behandling, ikke 10-11 TWh som myndighetene opererer med, ifølge Gjerset.

Les også:

Estimatene er utført

I overenskomsten er det avtalt at det skal gjøres grundige analyser ”i både Sverige og Norge for å kartlegge ressursgrunnlaget for fornybar elektrisitet. Det er nødvendig blant annet for å få et felles grunnlag for å bedømme potensialer og kostnader for utbyggingen i de to landene.”

Svenske Energimyndigheten la fram sine analyser i en rapport fra 15. september i fjor, mens norske myndigheter ennå ikke har utgitt noe tilsvarende selv om loven om elsertifikater kom på høring 8. desember 2010.

– Zero forventer at et slikt arbeid er gjort, og mener det bør blir offentliggjort som en del av grunnlaget for den offentlige høringen på den kommende sertifikatloven, sier Gjerset.

Les også: – Vi klarte det!

Avdramatiserer

Norsk vindkraftforening (Norwea) er ikke helt enig i kritikken. Direktør Øistein Schmidt Galaaen opplever at NVE har vært ganske tydelig på at vindkraft må til for å nå sertifikatmålene.

– Vi må heller ikke glemme at NVE sto i dialog med svenske Energimyndigheten om den omtalte analysen. Selvsagt kunne det vært positivt for markedet om mer informasjon om norsk tilbudsside ble offentliggjort, men det får vi også tro at det blir. Akkurat nå bør førsteprioritet være å ferdigforhandle fornybardirektivet og få på plass et godt og tydelig forskriftsverk, sier Galaaen.

Les også: – Ikke hvil på laurbærene





Viser til svensk rapport

Statssekretær Sigrid Hjørnegård i OED avviser kritikken.

TAR TID: - Sima-Samnanger er en stor beslutning, som tar tid, sier statsekretær Sigrid Hjørnegård.
Statssekretær Sigrid Hjørnegård i OED avviser kritikken. AVVISER KRITIKKEN: Statssekretær Sigrid Hjørnegård (Sp) i OED. Mona Sprenger

–Norske myndigheters vurderinger av hvor mye kraft Norge kan bygge ut fram mot 2020, er reflektert i Energimyndighetens rapport om det felles elsertifikatmarkedet. Dette er også presentert i grunnlagsmaterialet som ble offentlig i forbindelse med lovforslaget, sier hun.

Hun påpeker at OED har hatt en tett dialog med Sverige under utarbeidelsen av deres rapport.

– Vi har tatt utgangspunkt i potensialtall som også Zero har tilgang til. I tillegg til dette har vi i samarbeid med NVE foretatt egne vurderinger løpende i arbeidet. Dette foreligger ikke i egne rapporter. Vi mener at rapporten gir balanserte vurderinger av utbyggingsmulighetene i Sverige og Norge. Det vil imidlertid alltid være usikkerhet knyttet til slike vurderinger, sier hun.

Begrensninger

I vurderingen av det norske utbyggingspotensialet legges det til grunn at det er gode muligheter for vannkraft, men at flere forhold begrenser volumet som vil bygges fram mot 2020. Elementer som konsesjonsbehandling, nettkapasitet og lignende, spiller inn.

– Vår erfaring tilsier i tillegg at flere prosjekter reduseres gjennom konsesjonsbehandlingen, og at flere blir vesentlig dyrere fordi kostnadsgrunnlaget i utgangspunktet er optimistisk, sier Hjørnegård.