FRYKTER VANNKRAFTEN: Svenske vindkraftaktører frykter at norsk vannkraft skal gjøre investeringene deres ulønnsomme. (Bilde: Anders J. Steensen)

Svensk frykt for sertifikatsamarbeid

  • Kraft

Elsertifikater

I et marked for elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, tildeles produsenter av fornybar elektrisitet sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Myndighetene krever så at alle som kjøper strøm, også må kjøpe en viss mengde sertifikater. Det oppstår da en etterspørsel etter sertifikatene og de vil få en pris og kan omsettes. Dette gir en ekstra inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet.



Utenlandske og private selskaper har ikke anledning til å eie over en tredel et norsk vannkraftverk. Unntaket er småkraftverk som er mindre enn 4 000 naturhestekrefter.

Det finnes imidlertid ingen begrensninger for hvor mye norske selskaper kan eie i svenske kraftverk.

Forskjellsbehandling

I en rapport om et svensk-norsk sertifikatsamarbeid tidligere i høst anbefalte Energimyndigheten at Sverige ikke insisterer på å endre forskjellsbehandlingen.

Da energiminister Terje Riis-Johansen og den svenske næringsministeren Maud Olofsson undertegnet en protokoll for arbeidet med det felles sertifikatmarkedet, protesterte heller ikke Sverige på de norske eierskapsbegrensningene.

Les også: Felles elmarked: – Naturlig at det tar lang tid

Urettferdig

Bransjeorganisasjonen Svensk Vindenergi synes imidlertid at forskjellsbehandlingen er urettferdig.

“Elproduksjonsanlegg som ekskluderer utenlandsk og/eller privat eierskap (for eksempel vannkraft av vannkraft i Norge), bør ikke være berettiget til sertifikater”, skriver de i sin høringsuttalelse til det svenske næringsdepartementet.

Les også: – Markedet kan oversvømmes

Unødvendig støtte

Kraftselskapet SSE Renewables er enig.

“Teknologinøytralitet, kostnadseffektivitet og fri konkurranse er viktige prinsipper i elsertifikatsystemet. Kraftverk som ikke tillater visse typer eierskap, bør derfor ikke være sertifikatberettiget”, skriver det i sin hørselsuttalelse.

Selskapet påpeker også at mye av den norske vannkraften kan bygges ut uten ekstra støtte. Hvis de skal få sertifikater, vil det innebære at svenske elkunder finansierer fortjeneste til norsk vannkraft, advarer SSE Renewables.

Les også:

Lavere priser

Hvis storskala norsk vannkraft skal få sertifikater, vil det også føre til at sertifikatprisene synker, slik at det bygges ut mindre av andre fornybare energikilder, frykter selskapet.

Frykten for at norsk vannkraft skal gjøre investeringer i svensk vindkraft ulønnsomme, går igjen i flere av høringsuttalelsene det svenske næringsdepartementet har mottatt.

Svensk Vindenergi advarer mot at det blir bygget ut for mye norsk vannkraft de første årene slik at sertifikatprisen går til bunns.

Les også: – Vi klarte det!

Stram kvotekurve

For å hindre dette, må den såkalte kvotekurven utformes slik at det kreves stor utbygging like etter at sertifikatmarkedet trer i kraft, etter planen i 2012. En slik utforming av markedet vil skape økt etterspørsel etter sertifikater i markedet, og bidra til å holde sertifikatprisen oppe slik at det fremdeles blir lønnsomt å bygge ut vindkraft.

Den svenske vindkraftbransjen er usikker på hvor mye norsk vannkraft som faktisk kommer til å bli bygget, og ønsker derfor at det kommer en såkalt kontrollstasjon relativt kort tid etter at det felles markedet trer i kraft. Ved kontrollstasjonene kan myndighetene justere kvotekurven for å sikre etterspørselen etter sertifikater og slik hindre ubalanse i markedet.

Svensk Vindenergi understreker imidlertid at de ser fordeler med et felles sertifikatmarked, fordi markedet blir mer likvid, altså at det blir flere kjøpere og selger av sertifikatene.

Les også: – Ikke hvil på laurbærene